Noen ganger så tenker jeg bare at folk må puste ut litt. Slappe av litt, ta seg en bolle..eller tre. Det er så mange som er så opphengt i alle andre, og baserer sin egen livskvalitet på hva andre gjør og ikke gjør for dem. Som er så opphengt i andre sine liv, at dem glemmer sitt eget.

Hvor hele livet er basert på hva andre gjør for dem og ikke.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hvorfor det ? Er det så vanskelig å leve i sitt eget liv at man må flytte fokuset over på andre ?

Jeg får mye hatmail om dagen, trusler og dommedagsprofetier- og i de få årene jeg har blogga, så eskalerer det alltid rundt Juni og Pride. Og så sinte de er. Så utrolig sinte.

Innimellom så lurer jeg jo på hvorfor de gidder? Er det fordi de er så ekstremt i mot lesbiske og homofile, eller er det rett og slett en plass for noen til å få ut sinnet sitt ? Hvorfor skal noen være så opptatt av hva alle andre gjør, til enhver tid? Uansett om det ikke har noe å si for dem..

Kanskje det hadde vært en ide og stoppa opp og sett litt hva som er rett foran nesa? Lukta litt på blomstene og prøvd å finne en ro ? Ikke bry seg så mye med alle andre hele tiden, og kanskje fokusere litt på eget liv ? Det tror jeg hadde vært lurt.

For til syvende og sist så kan ingen andre være ansvarlig for hvordan du har det i livet ditt. Ingen andre kan være ansvarlig for hvordan du har det, og for din lykke. Det aller største ansvaret for eget liv- det har vi selv.

Det er også det eneste vi kan kontrollere. Hvordan vi selv har det, og hvordan vi selv reagerer på ting og oppfører oss mot andre.

Ta en liten pust i bakken, slapp litt av og fokuser på deg og ditt. Kan hende det holder innimellom det 😉

Nå sitter jeg fornøyd i mitt eget lille hjørne, og er superfornøyd med min lille kontorkrok. For i sommer skal det jobbes. Ute blåser det skikkelig, og det knirker og knaker i det gamle huset jeg bor i.

Gradestokken holder seg på 20 grader, selv om det nærmer seg natt. Deilig sommerkveld å sitte inne i, og her er det fare for at jeg kan sitte noen timer.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Med tomme skrivebøker, og masse ideer i hodet. Selv om jeg for det meste jobber på pc, så er det ingenting som er så deilig som nye skrivebøker. Det å åpne en helt ny og tom skrivebok, er en glede i seg selv.

En skrivebok som bare venter på å bli full av ord. Og det har jeg flere av nå 🙂 Det er ikke så mye som slår det å hente posten når nye bøker ankommer. Da kribler det i fingrene etter å bare sitte i fred å skrive og rable for meg selv.

Det er en del spennende som skjer i sommer, og mye må planlegges og forberedes. Det beste er at det nå skjer litt frukter av det jeg har jobbet for de siste to årene- og det gir jo en boost i seg selv.  Jeg har flere intervjuer og litt opplæring på gang, og jeg vil selvfølgelig dele det med dere her gjennom sommeren.

Det er tross alt dere som leser og deler det jeg skriver, som har gjort til at jeg kan fortsette med det her. Det er dere som gir meg drivet til å fortsette, og gløden tilbake- når hatmeldingene kan ta litt piffen fra meg innimellom. For det må jeg jo bare innrømme at det gjør.

Men bare for en liten stund. Jeg er som regel raskt “back in track” igjen;)

Å kunne jobbe for det jeg brenner for, har lenge vært en drøm som jeg har latt ligge litt i bakgrunn. Men nå er det ikke lenger i bakgrunn, og jeg er så utrolig takknemlig for alle rundt meg som bidrar til at det nå skjer. For folka mine som heier, på dere som følger og deler og skriver så mye fint til meg. For de som lærer meg  og for sponsorer. Det er nesten så jeg må klype meg litt i armen.

Så det her er en liten takk til dere her i natten. En takk for at dere bryr dere, og for at dere kjemper kampen sammen med meg. At dere er med på å vise at det handler om å være seg selv, og at det handler om kjærlighet <3

Det handler om å være seg selv bare. Det har ikke noe å si hva andre mener om det. Det har ikke noe å si om andre er uenig eller ikke, for hvem vi er- det er så sterkt i oss. For den som er han, hen eller hun.. Det er den personen uavhengig av hva alle andre mener eller ikke.

Hva hver og enkelt definerer seg selv som, må være opp til seg selv. Ikke til alle andre. Folk kan være så enig eller uenig dem vil, men ingen har noe med det.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og det aller viktigste her må jo være at mennesker finner seg selv, liker seg selv, og er trygg i seg selv. Som han, hun eller hen. Jeg forstår ikke hvorfor noen skal henge seg mye opp i det.

For de følelsene vi har, de dypt inni oss, de er så forankra i oss og i hvem vi er, at hele verden kan si hva dem vil. Vi vil likevel være den vi er og oss selv.

Forskjellen er at når det føles som om hele verden har en mening om hvem man er, så blir man den man er,  bak lukkede gardiner. Da blir man seg selv på et rom, eller hjemme, skjult for alle. Og vi må vel ønske hverandre godt, bør vi ikke?

Vi kan vel akseptere hverandre selv om vi ikke forstår hverandre? 

Jeg har sett en dokumentar på Nrk nå, som jeg anbefaler alle å se. Trykk her for å komme rett til dokumentaren som heter ; Mann uten penis. Her følger vi Luca som åpent og ærlig forteller om seg selv. Og for å forstå hverandre, og for å lære så må man følge mennesker som er igjennom det man ikke forstår.

For det handler kun om å akseptere hverandre, og tåle at vi er ulike. Vi bør ikke forstå alt med hverandre, men vi kan forstå hvis vi ønsker. Kanskje med å ha litt åpent sinn, og ikke se alt så svart hvitt.. Lite av livet er svart hvitt, så enkelt er det sjeldent.

Det er mennesker. Det er vi alle sammen. Og det å få fortalt at den du er ikke er normal, den du føler deg som- er feil, det gjør jo selvfølgelig noe med den det gjelder.

Heldigvis da, så har vi mange som kjemper for hverandre, og som jobber aktivt for at alle skal akseptere hverandre. For så lenge ingen skader deg, eller er slem mot deg eller andre, så har det ingenting å si om den personen er han, hun eller hen! Det er ikke den personen som har et problem, men de rundt. Og problemene til alle rundt oss- de skal vi ikke ta på oss.

Heia alle de tøffene menneskene vi har i Norge, som så godt de kan prøver å lære bort kunnskap og å få andre til å forstå. Selv om den eneste som trenger å forstå, er personen selv.

Jeg trenger ikke at alle andre skal forstå meg, men jeg trenger at folk aksepterer meg. For det gjør livet veldig mye enklere.

Ord som man blir fortalt opp gjennom, sitter ofte godt. Ofte så sitter de kanskje mer enn de er ment..

Som når barn blir bedt om å roe seg ned, og bedt om å synes litt mindre- fordi de tar så stor plass. Jeg har vel alltid tatt litt plass, selv om jeg oftest har prøvd å ikke gjøre det. Men jeg har nok vært litt som Charlie.. Å tråkka uti i ting uten å mene å lage kaos. Men kaos har det blitt. Mange ganger.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Litt klønete i fremtreden, og når man prøver å gjøre alle til lags, så går ikke det- uansett hvor mye man prøver.

Jeg blir lett ivrig, og høyt oppe- og nå i dag så er det en egenskap jeg setter pris på. Nettopp fordi jeg liker å bli så glad. Og jeg liker å vise det, og dele det.

Litt klønete i fremtreden, og når man prøver å gjøre alle til lags, så går ikke det- uansett hvor mye man prøver.

Men hvorfor skal vi ikke ta plass? Og hvorfor skal man roe seg ned når man er ivrig og glad?

Jeg har alltid hørt at man ikke skal glede seg for mye til ting, for da vil det skje noe. Og det sitter i bakhodet mitt ofte, men så klarer jeg å komme over den.

For hva er vel livet uten å glede seg? Både å glede seg over noe, og til noe. Tenk så synd om man skulle gå glipp av det, for å hele tiden bekymre seg isteden..

Som en god kollega og venn alltid bruker å si; Det kan gå bra 🙂 Og det holder jeg fast i. Det kan gå bra, og det kan gå bedre enn du tror. Og om ikke, så tar jeg det der og da.

Jeg skal ikke bruke unødig energi på å svartmale noe som jeg gleder meg til. For den gleden, den er så innmari god å kjenne på.

Å skulle det ikke gå bra, vel så har jeg i allefall brukt en stund på å glede meg.

Uansett så er det meg da, og mine reaksjoner. Og jeg trenger ikke tøye dem for at noen andre skal være fornøyd.

Og glad- det er en ganske god følelse det 🙂

Det er så mye fokus på alle som har fått vitnemålet fullt av 6″ere. Det er det samme hvert eneste år. “alle kan gjøre det”, “alle kan få 6ere”, “det er bare å stå på”. Jobb hardt nok, så får du det til.

NEI! Så enkelt er det ikke!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Mange ungdom strever seg gjennom ungdomskolen og videregående. Mange har bagasje som gjør det umulig å klare alle fagene, som gjør det umulig å klare leksene hjemme og som kanskje sliter med noe fysisk eller psykisk. Mange sliter for å få en karakter som gjør at de i det hele tatt står i fag.

Til deg som ikke har vitnemålet fullt av 6ere; Du er faen så bra!

Greit, du blir kanskje ikke lege, men det kan jo hende du aldri har ønsket heller ? Norge er et samfunn hvor vi trenger mennesker i alle yrker. I ALLE yrker. Og det aller viktigste- det er at du trives med deg selv og hva du gjør.

Er det noe den korona krisen nå bør ha vist oss, så er det at alle jobber er viktige. Noen mer enn andre, og det er ikke bare jobbene som krever mest og høyest utdanning som holdt hjulene i gang når Norge stengte ned. Glem ikke at du er bra. Du er så bra, og det du klarer, det er bra nok.

En klok lærer sa en gang at det hjelper ikke å ha vitnemålet fullt av 6ere, om du mister deg selv på veien.

Ungdom får angstanfall ved en dårlig karakter, og gruer seg til å vise den hjemme. Gruer seg til å få den påminnelsen om at de ikke er bra nok. Flere klarer ikke leve et ubekymret ungdomsliv fordi karakterjaget overgår det meste. Og går man da ikke glipp av annen vesentlig læring på veien? Læringen om å være sammen, og lære av hverandre, være sosial og lære samspillet med andre mennesker ? Om å glede seg over livet, selv om alt ikke blir som planlagt?

Reise seg opp igjen, når man faller ..

Til alle dere som har slitt dere gjennom skolen og kommet ut av det med hodet over vannet;

Gi deg en klapp på skuldra og vær stolt av deg selv. Vær stolt av den du er og hva du har oppnådd. Og husk at livet er langt. Du kan faktisk gjøre ting om igjen om du ønsker.

Jeg slet meg gjennom både barne og ungdomskolen, men starta på skolen nå igjen som 40 åring. Fordi jeg ønska det selv. Og det kan du gjøre og. Om du vil det. Livet er ikke over om karakterene ikke er helt på topp. Det er så mye i livet som ikke går på karakterer. Og det er ikke bare karakterer som definerer hvem du er.

Om ingen andre løfter deg opp, så løft deg selv opp. Ta fram de egenskapene du har som du er stolt av , og hold fast i dem.

For det finnes ingen annen som deg, du er den beste på å være deg selv. Og du er faen så bra !

Ha det moro på veien, og GOD SOMMERFERIE !

Det er utrolig trist å lese siste nytt fra Ungarn, og om mulig- like trist å lese kommentarene under.

I Ungarn nå er det forbudt å lære bort med alt som ansees å fremme homofili. Det er forbudt å snakke om på skolen, og aktivister skal straffes. Det vil si ; På skolen i Ungarn så vil det sitte flere barn som ikke får høre at den de er , er normalt. Som ikke får høre at den de er, er bra nok.

For å være født homofil eller lesbisk- det er som å være født høy eller lav. Det er ikke noe du kan noe for. Og det gjør meg så sint at det er en lov som forbyr læren om å være seg selv.

Når jeg leser kommentarene de ulike stedene denne saken ligger, så viser det at mange skulle ønske det var sånn her og.. Og vet du hva det hadde betydd?

I Norge så er det et ca anslag på mellom 200 og 300000 mennesker med en annen legning. Jeg tror det er store mørketall her, da det er mange som ikke er åpne om det og som ikke våger å være åpen om det.

Hadde vi hatt loven som Ungarn har vedtatt nå, så hadde det betydd at alle disse menneskene, meg selv inkludert, ikke hadde fått lov til å snakke om seg selv. Det betyr at barn ikke får lære om sine tanker og følelser. Og hva gjør det med folk ? Hva gjør det med mennesker å stadig få høre at den du er- det er ikke bra nok ?

Å lære om mennesker, er ikke propaganda. Det er ikke reklame, det handler om menneskers følelser og tanker. Det handler om hvem vi er, og hvem vi er født som. Du kan ikke bli homofil ved at jeg snakker om det. Du kan ikke bli lesbisk for at skolen gir kunnskap om det. Du ER det fra før, eller så er du ikke det!

Det hadde betydd at jeg kunne blitt straffet for å snakke om homofili…

Det Ungarn gjør nå, det berører hele verden. Det berører Norge også.

Vi har allerede politiske partier som ikke ønsker at mennesker med andre legninger skal ha barn, og som jobber for at barn ikke skal lære om seg selv. Vi har mye hat og hets, og fordommer- og vi har et digitalt liv, hvor flokkmentaliteten råder- og hvor det er enkelt å dra med flere i hatet.

Og det forundrer meg at de som har så mye imot homofile mennesker, ser på læring som reklame og prooaganda.. Jeg skriver ikke om mitt liv som lesbisk, for at du skal bli lesbisk 😉 Det fungerer ikke helt sånn lissom.. Jeg skriver for å bidra til åpenhet, synliggjøring, ufarliggjøring og for at jeg vil at alle skal være seg selv. Jeg vil at alle skal føle seg bra nok i den dem er. Den de er født som !

Og i 2021 så burde det være en selvfølge å få lov til, men dessverre så er vi langt unna mål.

Jeg leser om den Nav saken fra Østfold som går i Media nå, og kjenner jeg grøsser langt inn i margen.

Screenshot fra VG.

For det året mitt i fjor- det var beintøft- og Nav gjorde dagene mine utrolig vanskelige. Ikke alltid på grunn av selve sakene, selv om mye ble glemt og mistet. Men aller mest på grunn av måten jeg ble snakket til på. Måten jeg ble tråkket på, og bedt om å ta et glass vin så skulle det ordne seg. Hvor det ble byttet saksbehandler hele tiden, sykemeldinger forsvant ( mange ganger), papirer med sensitive opplysninger forsvant, og alt de skyldte på var korona. Vel det holder ikke.

Fordi… det er ingen grunn til å være så nedlatende mot noen mennesker ! Og det kan ikke Covid ta skylden for .

Jeg har fått det litt på avstand, men når jeg leser en sak som det her så kommer mye av fortvilelsen tilbake, og jeg håper jeg aldri må være avhengig av Nav på samme måte igjen. For en sånn runde til med dem, det er altfor tøft.

Det aller verste i mitt møte med Nav, var hvor utrolig liten de fikk meg til å føle meg. Akkurat som det ikke er vanskelig nok fra før å be om hjelp i vanskelige livssituasjoner, så klarer noen av de ansatte der å tråkke deg enda mer ned.

Det ble gjort mye feil, mye grove feil, som jeg kunne gått videre med. Jeg burde gjort det, men jeg orka ikke. Som de fleste andre. For etter å ha måttet kjempe for å bevare bittelitt respekt gjennom tid, så orker man ikke ta den kampen. Det gjorde heller ikke jeg.

Men jeg klarte meg på egenhånd. Og det gjør ikke alle.

Det er mange som ikke har noe nettverk rundt seg, eller som saksbehandler her skriver; “noen å låne av”. Her ber mannen grille i hagen.. Saken er nesten ubetydelig her, det er hvordan de behandler mennesker. Med ord!

Jeg skjønner at det er mange unge mennesker som er ansatt etter ferdig utdannelse. Jeg skjønner de mener godt, og jeg klarer å se bak mye. Men det her handler om verdien til andre mennesker. Det handler om at dette er en instans som skal hjelpe folk, men som automatisk tror alle er svindlere.

Etter en lang tid med min kamp mot dem, så sier en av lederene. “Beklager, men du vil jo ha jobb du. Det skjønte jeg ikke. Vi har så dårlige erfaringer skjønner du”. Det sa hun, som at det skulle være en positiv greie, og den dagen gikk jeg hjem og gråt. Lenge!

For i dem ordene der, så bekreftet hun det jeg hele tiden hadde følt. At jeg ikke var verdt noen ting hos dem, og antagelig en som ikke ville ha jobb uansett- så det var like greit å sette meg over på sosialstønad. For andre tiltak ville sikkert ikke funke likevel. Det var følelsen jeg satt med, og som den ene lederen bekreftet med de ordene.

Sånn kan det ikke være.

Mennesker må behandles med respekt, og jeg lurer jo litt på om det er et glemt kapittel i utdanningen eller er det en glipp når man ansetter? Jeg vet ikke- men så mange jeg vet om som har fått årevis ødelagt etter respektløs behandling, så må det jo være noe.

Det håper jeg virkelig, så det kan være rom for forbedring.

Hei verden er en serie som går på tv 2 nå. Den handler om fire skeive unge mennesker, som er helt ærlig om sine følelser og tanker- og vi følger dem gjennom en lengre tid.

Fra Tv2

Og jeg bøyer meg i støvet for disse supertøffe ungdommene, som i så ung alder har tryggheten nok til å være seg selv. Som har foreldre som heier på at dem skal være seg selv, og som deler både leie og såre øyeblikk, og fine stunder.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Anbefaler ALLE å se denne serien.

Han ene som er med, på 14 år, sier han trodde det skulle være så mye enklere å være homofil i dag, og er lei seg da han oppdager at det er det ikke. Det er mye fordommer, mye hverdagsrasisme. Kommentarer når han dusjer med gutta i klassen, og utfordringer med å ville være en venn med gutta.

Jeg skulle ønske folk forsto hvor vondt det er å høre; din jævla homo.. eller- du kan jo ikke dusje med oss- da blir du vel forelska i oss. Hvor vondt det er at mange hele tiden skal fortelle deg noe om den du er, og i en tone som får deg til å føle deg annerledes og som en outsider.

Disse små tingene, som mange kanskje ikke mener noe med- og tror de er morsomme. Disse små tingene som er med på å forsterke følelsen av å være annerledes.

Vi må snakke om det.  For det å hele tiden bli minnet på at den du er, ikke er som alle andre, er leit. Og kanskje spesielt i en ung alder hvor alt man ønsker er tilhørighet et sted. Å høre til, og å passe inn.

Unger blir ikke født til å dømme hverandre- det læres hjemmefra. Det læres fra familie og venner, og der kommer holdningene våre inn. For ingen av oss vil vel at ungene våre skal gå rundt å dømme andre for hvem de er? Ingen vil vel at ungene våre skal få hat og hets for hvem de er heller ? Bruk hodet når du snakker om andre hjemme, for unger hører alt. De hører og lærer holdninger, og det er der vi må starte.

For det skal ikke gjøre noe om du elsker en gutt eller jente.. Det har INGENTING å si. Absolutt ingenting. Det betyr at du er den du er og at du har evnen til å elske noen. Og det, det er noe å være stolt av det .

I dag var jeg på søndagsutflukt med sønn og svigerdatter. Et sted vi har hatt lyst å dra til lenge, og i dag var dagen:)

Midt uti Hankøsundet så ligger det nemlig en liten øy, som er en øy av farger. Spesielt nå i den blomstretiden vi er i nå. Full av Rhododendron i alle mulige farger.

Du kan lese mer om øya her, hvis det er av interesse:) Heddy Astrup begynte dette arbeidet med plantefelt i 1952, og formålet var en øy i farger som alle kunne besøke.

Du kommer hit kun med båt, og har du muligheten til det så er det absolutt verdt en tur hit. Jeg har hatt lyst til det i flere år, og ble ikke skuffet.

Jeg sier det igjen.. Juni <3 Fantastisk vakker 🙂

En bra søndag med fine folk og nydelig blomsterprakt 🙂

Ah <3

Jeg har jo blogget i to år nå, og føler at jeg har blitt litt kjent med flere av dere. Flere har sendt meg meldinger jevnlig. Det startet med mange som var i skapet, og som levde skjult med legningen sin. Mest voksne, men også noen unge. Og jeg har fått følge historien til flere, sånn litt på sidelinjen- samtidig som jeg har fått ta del i mange innerste tanker- og det er jeg takknemlig for å få lov til.

Det er kanskje litt enklere å tømme hjertet sitt til noen man ikke kjenner så godt, og som har gått igjennom det samme. Og jeg føler jo at jeg bærer på noen hemmeligheter etter dem to åra her. Det har blitt mange betroelser, og dem skal jeg ta godt vare på.

Det er flere som har stått fram på veien, og det er så fint å være med litt på den ferden. Fra å gå fra frykt og å være livredd- til å kjenne på den gleden som man får i etterkant. Det er utrolig fint å få være litt med på.

Og det gjør hele den litt offentlig reisa mi helt verdt det.

Flere har jeg blitt utrolig glad i, og jeg tar meg ofte i å tenke på hvordan det går med dere. For jeg vet så innmari godt hvor vanskelig det er.

Når hele livet virker  å være på stell, kanskje gift, og med barn- med hund og bil og hus. Så går man egentlig å er en annen enn det alle tror.. Man går, ofte i årevis, og kjenner på så sterke følelser som man ikke tør å dele med noen. Og en frykt som blir helt altoppslukende..

Det er vanskelig som voksen å innrømme løgnen man har hatt i mange år. For det føles som en løgn. Mot seg selv, og mot alle andre.

Og jeg tror at uansett hvor mye vi prøver å holde de følelsene nede, så stopper det seg til slutt. Fordi det handler om hvem vi er. Og det er vel kanskje begrensa hvor lenge vi klarer å skjule hvem vi er. Det er kanskje begrensa hvor lenge vi skal skjule det også?

Så, jeg vil bare si at jeg heier på dere. Vi er MANGE som heier på dere, og mange som vet hvordan det føles…

Jeg håper dere som ikke har gjort, finner styrken til slutt. Og jeg sender en stor klem for alle meldinger og historier og setter så utrolig stor pris på å høre at den bloggen her betyr noe for noen. For det gjør den for meg og <3

Og jeg er glad for å kunne si at det kan gå så mye bedre enn du frykter ..