Noen ganger trengs det bare en påminnelse..

Når livet butter litt i mot, da er det viktig med bra folk rundt. Og hva er bra folk ? Hvilke folk er bra for deg ?

Jeg tror de aller beste folka å ha rundt, er de du kan være deg selv med. De du er ærlig med, og som liker deg selv om du er helt deg selv og helt ærlig. Som liker hele pakka du har.

For ingen av oss er perfekt. Vi gjør dumme ting, vi sier dumme ting, og vi oppfører oss innimellom på måter som vi kanskje angrer på etterpå. For sånn er det å være menneske .Og felles for de fleste av oss, er jo at vi ønsker å bli likt.

Men så har vi denne tvilen innimellom.. Ville de rundt meg vært like glad i meg, om de visste hvem jeg er? Sånn helt og holdent? Jeg har i allefall hatt disse tankene mange ganger opp gjennom, og det er fortsatt få mennesker som kommer helt inn hos meg. Men de som gjør det, de er mine aller beste folk. Spesielt en.

Og jeg har erfart at det holder da. Det holder faktisk å være bare meg. Med alle mine sider. Jeg er blitt trygg nok til å vite at jeg holder. Også med alle feil og mangler. For det er jo det som gjør oss mennesker så utrolig bra.

At vi har feil og mangler.

Og noen ganger så er det de bra folka som minner deg på hvor bra du er. Som minner deg på at det er bare tankene som kødder litt med deg. Da skal vi høre på dem;)

Fordi noen mennesker har også en innvirkning på oss som ikke er bra. Som suger ut all energi, og som får deg til å tvile på deg selv. Som får deg til å lure på om du egentlig ikke er verdt å være glad i.  Og da gjelder det å holde fast i de som er bra. De som minner deg på hvem du er, og at du faktisk er helt suveren helt som du er.

For det er vi. Det er jeg. Noen ganger trenger vi bare en liten påminnelse om det.

Ha god helg alle sammen <3

Og glem ikke at du er bra ! Så utrolig bra. Og forteller noen deg noe annet, så sier det mer om dem enn om deg;)

Kan det bli for mye kropp ?

Jeg tenker spesielt på det som det snakkes en del om nå, som er det nye dating programmet som skal starte opp hvor alle deltakere skal være nakne. Og jeg vet egentlig ikke helt hva jeg syns om det..

Fint at alle kropper skal vises, og kanskje det er noen som føler seg tryggere i sin egen kropp ved å se andre sine. Men jeg tror ikke Hege på 20 år hadde vært noe tryggere i sin kropp fordi ho så nakne kropper overalt. Og det blir fortsatt et veldig feil fokus for meg.

For den selvtilliten vår, den kommer ikke fra kroppen. Den kommer innenfra.

I dag er Hege på 20, blitt Hege på 42- med en kles størrelse i L og Xl,  og jeg har ikke noe dårlig selvtillit eller selvbilde. Jeg har heller ikke noe behov for å være naken, for å bevise det. For det at jeg har det bra med meg selv, det kommer kun innenfra. Og jeg tror ikke vi lærer oss å være glad i oss selv, med å se nakne kropper hele tiden.

Jeg tenker jo at nakenhet bør være litt privat da. Og det tenker jeg litt bør være forbeholdt den du ønsker å være med. Fordi er du glad i noen, sånn helt oppriktig glad i noen- så er jo det mennesket det fineste du vet uansett. Og det bør holde. Fordi du er bra nok.

Det bør ikke være noe press på å kle av seg, uansett størrelse eller utseende. Og jeg syns den kroppspositiviteten tar helt av. Det er fint ord for å forsvare at man vil vise seg naken.

Det er på en måte ingen intimgrenser lenger, som kanskje skal være litt spesielt mellom to nære da. I dag så er det sex med flere forskjellige på ungdomsprogram som ex on the beach, to som aldri har møtt hverandre har sex første kvelden på et matprogram. Kropp skal være så positivt at det omtrent skal være normalt å kle seg naken hele tiden. Og et utrolig fokus på sex.

Men er det helt greit ?

Men igjen, kanskje det er bare meg, og at det er alderen min.. Jeg syns jo selv at jeg er en person som har et ganske åpent sinn, og syns bare alle skal få være seg selv. Men vi er ikke bare kroppen vår, er vi vel? Vi er så utrolig mye mer enn det- og  kanskje det glemmes litt da, i det som  kalles kroppspositivitet..

Vil gjerne høre andres meninger her, så kjør på i kommentarfeltet 🙂

I hagen min

I hagen min er det et yrende liv nå , og det er så tydelig at hele verden våkner. Rådyrene kommer, humlene buzzer, og fuglene kvitrer.

Endene har slått seg ned i andedammen i år igjen, og det er utrolig koselig. Noen år sist siden vi hadde andunger her, så håper dette er året igjen hvor dammen kan være et trygt tilholdssted for en liten andefamilie.

Hvor koselig er det ikke å ha dem her i hagen ? <3

Magnus er ivrig tilskuer og har til og med drista seg til et lite bad. Sikkert i håp om litt nærkontakt med endene, men der tror jeg han kommer til kort 😉

Gresset begynner å bli grønt, og det vokser blomster opp overalt. Magnus er vår hen katt, som egentlig er jente. Det så vi bare litt for sent. Men navnet skjemmer ingen.

Det her, det er så deilig hverdagslykke- og jeg er utrolig glad i hagen min. Det beste er det uperfekte. Det som bare vokser opp akkurat der det vil. For det er jo det som er perfekt 🙂

Og det beste av alt, er at det enda bare er April. Vi har så utrolig mange sånne dager i vente.

Vi griper gleder, og holder fast.

Når det lukkes en dør..

Når noen dører lukkes, så åpner det nye.

Jeg har lukka en del dører i det siste, og tatt litt sjanser som er både skummelt og spennende. Så er jeg ganske sikker på at nye dører vil åpne seg.

Og det er noe med å ta sjansen og kanskje ? Enten så går det bra, eller så går det over. På et sånn magisk sett, så ordner ting seg til sist. Hvis vilja er der- så kan vi få til det utroligste.

Og hvorfor skal vi nøye oss hele tiden? Ta til takke lissom. For vi trenger jo ikke det. Vi kan alle sikte høyere enn det, og prøve å gå for ting som gjør oss bra- og som gjør dagene bittelitt mer fine? Som kanskje utfordrer oss litt ? Vi trenger ikke alltid å nøye oss med. Gå for det som gjør deg bra, og glad- og som gjør dagene litt mer fulle av gleder.

Gå litt for det du har lyst til ..

I mens så er jo ikke disse dagene de aller verste til rekreasjon. Den sola som har kommet fram her på Østlandet nå, er utrolig deilig. Og det gjør noe med både kropp og sinn. Det gjør noe med humøret, og dagene føles mye mer normale oppi alt det unormale.

Den gjør ventetiden på de derre dørene litt enklere 😉

Og det er livet.

Lag dere en bra uke, og håper dere alle har like fint vær som det vi har her <3

 

 

Søndag og litt helt alene tid

Nå lever jeg drømmen.. Med eget drivhus.

Jeg elsker litt den tiden helt for meg selv, og det gjør jeg fortsatt etter det året her. Det å sette pris på å være helt alene, er ikke noe jeg egentlig er så vant med. Selv om det kommer seg.

Før var det vanskelig å være alene, det var vanskelig å være alene med egne tanker og jeg likte best å holde meg opptatt sammen med andre. Det er jeg heldigvis over, og jeg trives i mitt eget selskap- og med mine egne tanker. Kanskje litt for godt noen ganger.

De siste årene tror jeg at jeg har tatt igjen mye av det, og jeg har hatt mange dager alene- og elska det. Fordi nå trives jeg med meg selv. Jeg trives med hvem jeg er, og i eget selskap.

Og jeg liker også å være alene sammen med noen. For noen mennesker har den evnen at det ikke er noe styr. Hvor det er bare fint å være sammen, og hvor det er mulig å ha den samme følelsen som jeg har alene, bare sammen med noen. Jeg har et sånn menneske i livet mitt, og det setter jeg så utrolig stor pris på.

Det handler vel i bunn og grunn om å være seg selv, og at noen er det veldig enkelt å være seg selv sammen med.

Jeg tror det er lurt å ta seg tid til å bli kjent med seg selv og tid til å like seg selv. For da er det kanskje mye enklere å trives med andre og? Og liker du deg selv, og er trygg på deg selv- så er det lettere for andre å trives rundt deg og.

Hvis vi skal klare å elske noen andre, så tror jeg vi også må elske oss sjøl <3

For vi er ikke så verst;)

Drivhuset er ferdig

Drivhuset er ferdig , og jeg ble så fornøyd. Superflink sønn som heldigvis er like impulsiv som mammaen, og tar det meste på strak arm. ( med god hjelp fra morfar)

Det ble helt knall, og jeg gleder meg vilt til alt som skal få vokse seg stort inni der framover.

Materialer er gjenbruk, men kanalplast platene er kjøpt nye.

Jeg gleder meg til lange, fine kvelder og mange middager med hjemmedyrket tilbehør fra hagen.

Været her på Østlandet nå, er helt fantastisk og i dag har det vært så varmt og deilig. Så deilig at kvelden ble avslutta med fine folk, på fisketur.

Fangsten var en hanske og to som hoppa av før dem kom på brygga, men det gjør ingen verdens ting. For med rette folk, og det været her- så kunne det ikke vært bedre.

For er du med bra folk, så har det ikke noe å si om fisken biter eller ikke.

 

Våren er offisielt åpen

Og jeg elsker det.

Det har vært varmt og fint, og drivhuset sønnen lager er snart oppe og klar til bruk. Skal legge ut flere bilder av det når det er “innflyttingsklart”;)

Ellers er terrassen, casa Hansen, klargjort- og klart for så mange fine dager og kvelder. Og det gjør meg såå glad. Så glad at jeg bare måtte en tur på planteskolen i dag og kjøpe disse kule blomstene her. Helt i Hansens ånd.

Rosa OG oransje. Hvor stilig er ikke det ? Dem ble det fire av, og resten som er plantet nå er stemor.

Det er jo ikke noe hemmelighet at jeg elsker farger , og spesielt ute. Det gjør meg glad:)

Så i dag erklærer jeg våren for åpnet, og jeg trasker inn med begge bena og nyter hvert sekund. Og gleder meg til resten av helga 🙂

Jeg har det veldig bra

Jeg har det fint.

Jeg har det veldig bra.

Jeg er tilfreds med det viktigste i livet, og resten ordner seg etter hvert. Jeg er glad i hvem jeg er, stolt av hvem jeg er, og jeg har det godt. Jeg lever et liv som jeg er glad for å leve, med de menneskene jeg ønsker å ha med meg i livet.

Litt utfordringer er det jo, men sånn er  livet. Men å takle det, er mye enklere når jeg har det bra med meg selv og mine rundt meg. Når jeg har bra folk rundt meg <3

Og jeg skulle ønske det var disse setningene jeg ble bedt om å sikte mot på ungdomskolen. Jeg skulle ønske jeg ble bedt om å bli fornøyd med meg selv.

Hele livet så hører vi hva alle andre ønsker for oss. Vi får veiledning og rådgivning til å bli vårt beste. Til å velge riktig. Allerede som 13 åringer så får vi beskjed om at nå starter veien mot resten av livet. Allerede første året på ungdomskolen så er hvilke valgfag vi velger, avgjørende for hva vi kommer inn på når vi starter på videregående.

Og hvem 13 åring vet hvordan livet vil bli. Det vet vi forsåvidt aldri, men det gjelder å ha redskapene til å takle det uansett. Og det gjelder å velge seg selv.

Vi foreldre kan tro vi kjenner barna våre best, og vet hva som vil være best for dem- men vi gjør jo ikke det. Og vi kan ikke leve livene vi skulle ønske vi hadde, gjennom våre barn. Fordi folk er forskjellige. Og det som er best for en, bør ikke være bra for en annen.

Det gjelder å finne sin vei. Sin lykke, glede og kjærlighet i livet.

Det handler om å være seg selv, og våge å elske den man elsker.

Vi alle er ofte redd for å skuffe de rundt oss. Vi er redd for å ikke leve opp til forventningene alle andre har av oss. Redd for at andre ikke skal tro vi er bra nok.

Men jeg tror vi må snu det litt. Vi må være bra nok for oss selv. Våge å gå egne veier, og gjøre det som hjertet sier er best.

Våge å ha det bra<3

 

Er du sikker på at du er lesbisk ?

Du ser ikke sånn ut …

Åssen vil du jeg skal se ut da ? Hvordan er det best for deg at jeg ser ut ?

Jeg får noen meldinger innimellom, som får meg litt lattermild.

-Ah så koselig at du er lesbisk, det kunne jeg tenkt meg å vært og.

-Du kan lissom gå i farger du, for du er jo lesbisk..

-Du ser jo ikke lesbisk ut ..

Hvor kommer disse stereotypene fra? Hvem har sagt at du må se hetero ut? Eller se lesbisk ut ? Er det sånn at hele verden skal se hvem du er, utifra hvilke klær vi har på oss ?

Jeg kan ikke være noen andre enn meg selv, og for meg så holder det. Jeg kler meg i hva jeg vil og jeg er den jeg er. Og det er nok det. Det er mer enn bra nok- for meg. Om det ikke er bra nok for deg, så er det egentlig ditt problem.

Det er ingen stereotyper på noen mennesker. Det har heller ingenting å si.

Det holder at vi er oss selv, og går kledd i det vi ønsker. Det holder i massevis 🙂

Jeg tar en Mary Poppins, og skaper litt magi ved å være meg selv. For det er magi nok for meg 😉

Disse dagene som jeg helst vil hoppe over..

Disse dagene når fibroen herjer for fullt. Jeg har vært så stolt over å ha kløyva og stabla min egen ved. For er det noe jeg har nok av, så er det vilje.

Men den kapitulerer til slutt den og, og jeg får svi i etterkant. Men jeg tenker det er verdt det likevel. Selv i dag, hvor dagen tilbringes under dyna og på sofaen- så tenker jeg det er verdt det.

For jeg kan om ikke annet titte ut av vinduet og klappe meg på skuldra for hva jeg har klart.

Noe av det vanskeligste med å ha fibromyalgi, det syns jeg er å kjenne min egen begrensning. På de dagene jeg har det ganske fint, så sliter jeg med å godta at jeg i etterkant vil svi for det. Og jeg gjør det samme om og om igjen. Og kanskje jeg alltid vil gjøre det?

For samtidig så er det jo noe med å nyte de dagene man kan også.. Så får jeg heller ta smellen etterpå. Selv om det er vanskelig og jeg blir litt lei meg over å være  en 42 åring i noe som føles som en 70 år gammel kropp. Jeg er bare 42, og jeg skulle ikke hatt problemer med å jobbe fullt. Jeg skulle ikke hatt noe problemer med å gjøre det jeg vil, og i hodet mitt så har jeg ikke det.

I hodet så har jeg like mange planer som jeg alltid har hatt..

Kroppen er bare ikke enig.

Væromslag er også noe som setter meg helt ut. I dag snør det og sola skinner , og det føles som om jeg kjenner alle muskler i kroppen. Jeg er stiv, og det kjennes som om feberen er på vei. Hjertet går i hundre av bare å snu meg. Det er nok verken feber eller noe annet. Det er nok en gang bare kroppen som stopper meg, fordi jeg har dratt det for langt. Igjen ..

Så da er det bare å lære seg å leve med det. Enklere sagt enn gjort, og jeg kommer nok til å gå på den samme smellen- hundrevis av ganger til. Og kanskje det er verdt det ?