Ja det er bare midten av November, og ja det er sikkert altfor tidlig for mange. Men det kunne jeg ikke brydd meg mindre om.
Det er så mørkt om dagen og det er mye rare, triste og skumle ting den høsten her. Så derfor velger jeg litt lys der jeg kan, og noen av adventslysa mine er kommet opp. Og gleden kom med en gang:) Og det minner meg om at vi kan velge oss en fin tid framover tross alt.
Litt ekstra lys og kos er aldri feil og nå skal jeg glede meg over et og et vindu som er ferdig pyntet for en desember litt annerledes enn den bruker å være. Det blir lite julemarked og andre samlinger i år, men desto hyggeligere kan vi lage det hjemme.
Alt er annerledes i år, så da kan jeg gjøre det jeg kan for å gjøre det koselig for oss, om enn litt tidlig 🙂
Litt lys og glede i mørket og litt mer glede i hjertet, og jeg pynter jo tross alt ikke for andre enn oss.
November kan være en tung og mørk måned for mange, men litt lys kan kanskje hjelpe fler enn meg? Og ikke minst så kanskje det diktet her fra Trygve Skaug kan minne oss på at det kommer andre måneder og det kommer lysere tider igjen.
Men November er her, og gjør det beste ut av det du kan <3
Jeg fikk en melding fra en ung gutt, som skriver ; Jeg er redd. Han er en gutt som så vidt har startet voksenlivet, og som er livredd. Han er livredd for at noen skal oppdage at han er homofil. Nå vet jeg ikke hvor i landet denne gutten bor, men han forteller om en mobbekultur på skolen, og han skriver at homofile ofte er et tema når foreldrene har besøk av vennepar. Og ikke omtalt på en positiv måte.
Det spiller ingen rolle hvor i landet han bor, for det er mange som har det som han.
Han skriver selv at han er en feminin ung gutt, og prøver det han kan for å være som alle andre. Fordi han tror ikke at det finnes noen rundt han som vil akseptere han som den han er.
Og det gjør meg så vondt å lese, og jeg blir så utrolig sint. Vet ikke folk bedre enn det her ? Vet ikke folk hva det gjør med et menneske å ikke kunne få være seg selv?
Jeg fikk en annen melding samme dag.
Jeg er blitt vant med å legge bort disse meldingene som bare har som formål å spy ut eder og galle, men noen ganger tar jeg dem fram. Jeg tar dem fram for å vise hvordan mange har det i dag, og får å vise at hat mot homofile lever i beste velgående i Norge i 2020.
Uvitenhet lever i beste velgående i Norge i 2020.
Vi er ikke pedofile, vi dreper ikke, vi skader ingen. VI ER HELT VANLIGE MENNESKER SOM ELSKER ET ANNET MENNESKE! PUNKTUM. Og vi kan ikke noe for det .
Det er faktisk ikke verre enn det. Det er kjærlighet, det er å bli født med en evne til å være glad i andre. Og hvordan man går kledd eller slenger med henda når man går… det har ingenting å si.
Nei det er ikke det som er vanskelig med å være ung i dag. Det som er vanskelig er å ha foreldre som ikke ser dem , som ikke aksepterer dem og som ikke lar ungene være som de er! Det som er dårlig gjort, er å ikke la mennesker få være som de er. Få være som de er født!
Vi er ikke ugress, vi er mennesker.
Ved å snakke nedsettende om skeive mennesker foran ungene dine, så gjør du dem utrygge og du skaper en holdning som ikke hører hjemme noe sted. Er en av ungene dine lesbisk eller homofil, så skyver du dem fra deg. Du ødelegger sakte men sikkert forholdet du har til de som skal være dine kjæreste mennesker her på jorda. Du gjør dem triste langt inni margen og gir dem en usikkerhet og en tvil om de i hele tatt er verdt livet.
Og det gjør du, kun med å bruke ord.
Det gjør du med å bruke makten din som en voksen til å få andre til å føle seg lite verdt.
Forskning.no har en rapport sammen med politihøyskolen, om at skeive mennesker tilpasser væremåten sin for å unngå trusler og trakassering, og at skeive prøver å fremstå mer hetero for å få være i fred. Den kan leses her.
Vær så snill å tenk over hva du sier, og tenk over hvilke holdninger du har. Det kan gjøre så vanvittig mye skade. Og er du i tvil om hvordan du skal hanskes med å ha et familiemedlem som er skeiv, så snakk med noen. Lær av noen, og ta grep, for du vil ikke være den som gjør at barnet går gjennom livet usikker og utrygg, og uten å kunne være seg selv. Og husk, det er bare kjærlighet.
Det er ikke farlig, det er ikke smittsomt og det er ikke et valg. Vær snill, vær åpen og vær inkluderende og aksepter at mennesker er ulike. VÆR SNILL !
Å tørre å be om hjelp, er vanskelig for dem fleste. Også er det sånn at de fleste rundt som er glad i oss, dem ønsker jo å hjelpe. Om noen av mine nære trenger hjelp, så håper jeg jo inderlig dem sier fra. Det er noe med en klem, og litt selskap og trøst når det er vanskelige tider. Noen å bare holde i hånda.
Som kan minne deg på at det kommer bedre tider, og at det vil bli bra igjen. Som kan si at dem er ved din side så lenge og at det er lov å kjenne på det kjipe . Og som kan gi deg en tupp i baken når du trenger det.
Hvorfor skal det være så vanskelig ? Alle trenger vi noen som orker oss akkurat som vi er. Livet er nå sånn at vi har både gode og dårlige dager. Å dele glede er enkelt , men å dele sorg og tristhet er verre. Kanskje fordi man føler seg så naken ved å vise sider som viser den helt innerste oss?
Men jeg tror, at ved å dele dårlige dager og å være sårbar- så tror jeg at nære relasjoner blir enda nærere. For det er noe med å få lov til å være den som trøster også. Det er noe med å få lov til å være den som gjør dagen til noen andre litt lettere. Det er en god følelse å få være den noen du er glad i , betror seg til og å få være den som noen sier sine innerste tanker til.
( Trygve Skaug)
Jeg tror vi føler oss bedre tatt vare på, og får bedre omsorg med at noen tilbyr seg frivillig. At noen faktisk orker å tenke at , nå tror jeg ho trenger meg. Og stole på den følelsen. Vi er blitt et ekstremt egoistisk samfunn hvor mange bryr seg mest om seg selv og sitt. Og med en så hektisk hverdag som vi har, så er kanskje det noe av grunnen. Også skal vi vel helst ikke bry oss med hverandre? Redd for å tråkke over grenser og redd for å bry oss for mye…
Jeg tror kanskje vi skal det. Vi skal bry oss når andre har det vondt. Vi skal stole på magefølelsen og spørre hvordan det går, og tåle å høre det ærlige svaret. Kanskje du ender opp som noens lyspunkt i ellers mørke dager?
Med situasjonen vi står i nå med Korona viruset rundt, så er det kanskje ekstra vanskelig å se hverandre. Jeg får noen meldinger innimellom av mennesker som trenger noen å snakke med. Oftest mennesker som kjenner seg igjen i min situasjon og som føler seg alene med tanker og sorg, frykt og redsel. Jeg kjenner meg jo igjen, og på en eller annen måte så har vel de aller fleste kjent på tunge kjellertanker som har virka håpløst å komme seg opp av.
Men så kommer det en du er glad i, og gir deg en klem. Eller spør. hvordan du har det. Og da syns jeg du skal svare ærlig.
For å ha noen mennesker som virkelig kjenner deg, og som orker deg – Alle dager, det er vel livet på sitt aller beste <3 Kanskje vi bare må våge.. Våge å si i fra…
Det er rart hvor ofte jeg har sjekka helsenorge det siste døgnet for å se etter svaret.
Minsten er korona fri og det er, som så mange andre har, en helt vanlig høstforkjølelse. Jeg hadde ingen tro på at det var Korona, sånn egentlig, men pokker så usikker jeg ble mens vi venta på svaret likevel.. Så det var en grei beskjed på fredag, før vi tar helg.
Det er jo en spesiell situasjon vi er i , og det blir automatisk noen tanker om hva om.. Og jeg tror ikke det er den siste testen vi kommer til å ta i vinter.
Ellers er det fredag, og sol og et vær som minner om september og ikke november.
Gleder meg til å komme ut på tur i dag. I den mørketiden som er nå, så setter jeg ekstra stor pris på de fine soltimene vi har. Det gjør noe med kroppen, og komme seg ut i sola litt. Jeg skal lage meg en fin dag, og en fin helg <3
For det har jeg mulighet til. Jeg har mulighet til å ta valg som er bra for meg, og som gjør at dagene blir bra. Innimellom nav og omplassering på jobb så trenger jeg å fokusere på det bra i livet mitt. Og helg er helg.
Det er ganske mye som er bra:) Så da gjelder det å ta vare på de gode øyeblikkene, og å finne fler.
Ha en god helg der dere er, og håper dere er koronafrie og friske. Hold dere hjemme, ta vare på hverandre og hold ut . Det er alltid noe å glede seg over, noen ganger må det bare letes litt ekstra .
Tenk om noe du er i tvil om, blir bra. Tenk om det er noe du går å lurer på om du skal gjøre, eller våge, også lar du vær fordi du er redd for utfallet. Men tenk om det blir bra ? Og tenk om det blir så mye bedre enn hva du har trodd.
For tenk om du senere vil sitte å angre og har gått glipp noe stort. Enten det gjelder jobb, en tur eller kjæreste. Om det gjelder legning som du holder skjult fra andre eller andre store ting som du kun tenker på om du skal si høyt og gjøre noe med.
Det kan bedre enn du frykter- det kan gå mye bedre. Og det vet du faktisk ikke før du prøver. Altfor mange bruker så mye tid på å angre på ting som ikke ble gjort. Ting man kanskje drømte om et helt liv.
Tenk om all din usikkerhet og frykt er inni i ditt hode, og når du først tør- så vil det til å gå bra. Det kan hende det ikke går , men det kan også hende det vil gå bra. Det kan hende du “kommer hjem”. Kanskje det du går å lurer på, og drømmer om, blir så riktig som du ser for deg ?
For det er bedre å angre på noe man har gjort, enn å angre på at man aldri prøvde;) Også er muligheten der om at det kan gå bra <3
Min bestemor har alltid sagt at man ikke skal glede seg for mye til noe, for da kan noe skje. Men det er jeg så uenig i. Å glede seg over og til noe, det er livet på sitt beste, og det skal vi få lov til å gjøre.
Og våg å ta noen sjanser. Følg drømmen din, og ikke minst- følg hjertet ditt.
For som jeg kan gjenta til det kjedsommelige- DET KAN GÅ BRA!
På minstemann. Forkjøla i en ukes tid og med smitten som øker nå , så var det greit med en test. Han grua seg så veldig og var sint for at jeg sendte minstemann i ilden. Men det gikk så bra. Var over på sekunder og ungen syns det gikk mye bedre enn forventet.
Alle dem skrekk historiene som florerer av den testen, så kan vi berolige med at den gikk veldig fint. Så da er det å vente på svar. Har ingen grunn for å mistenke noe annet enn en forkjølelse, men sikker kan vi jo ikke være før svaret er kommet.
Dager med dyna på sofaen og tv. Det er rart med det, etter at han tok testen så er det jo nesten som om vi kjenner på alle symptomer litt ekstra godt. Selv om vi ikke er nærkontakter eller i karantene, eller kjenner noen med smitte- så vet vi jo at det kan smitte fort og fra butikken for eksempel. Så en liten usikkerhet er det jo, men det er bare å vente på svar.
Det er jo en rar tid.. Jeg klarer ikke helt å beskrive det året her, men rart er et passende ord. Jeg har aldri vært mer hjemme, aldri vært sammen med mindre folk, men heller aldri hatt all den tiden med ungene som i den perioden her. Når det var hjemmeskole og det blir jo mye mer av det i vinter. For ungene mine er forkjøla støtt og stadig gjennom en vinter. Så det kan bli noen spennende måneder.
Imens så setter vi pris på at vi bor her vi bor, og nyter dem stundene vi kan sammen.
Så mens minstemann ligger under dyna, så skal frøken Hansen finne vaskebøtta og så ut på tur .
Vi lager oss en fin torsdag 🙂 Og det håper jeg dere andre gjør og 🙂
Den stemmen du har, kan ofte drukne i andre ting. Den kan drukne i hverdagsstress og blant andre mennesker som snakker høyere. Den kan drukne i frykt for å si noe feil, eller gjøre feil. Noe andre mener er feil.
Men ikke glem den. Ikke glem den stemmen som forteller deg hva du bør gjøre, og hvordan du har det best. Ikke la andres stemmer overdøve din egen. Det er viktig hvordan du har det og. DU er viktig .
Jeg har fått noen meldinger fra noen i det siste som fant et mot til å bruke stemmen sin. Som har stått fram som lesbisk, som homofil, og en som hadde turt å si i fra om homohets. Og det er så viktig at de stemmene ikke blir glemt. Stemmen som står opp for seg selv, og som sier fra hva som er greit og ikke.
For det er greit å være deg, og det er greit å si i fra hvem du er og hvordan du har det best.
Så gjelder det seg å omgi seg med mennesker som ønsker deg vel, og som bryr seg nok om deg til å ville at du skal ha det virkelig bra.
Vi lever livet vårt for så mange andre. For barn og familie ,også bryr vi oss mye om hva andre mener og tenker om oss. Vi skal ikke glemme andre, men ikke glem deg selv heller. For du er verdt å ha det bra.
Det å være glad, ha senka skuldre og nyte dagene fordi du er deg selv, og fordi du gjør ting som du selv ønsker… Ting som er rett og riktig for deg, det har så mye å si. Våg å vær deg selv- følg drømmene dine og vær den du er. Det er så mange folk som er bra for deg, og som vil deg vel. Ta vare på dem og ta vare på deg selv. Du er den du er, om du er lesbisk eller homofil.. Verdier du har, menneskesyn, humor.. Ditt er ditt.
Og velg deg folk som aksepterer deg som den du er. Velg deg folk som setter pris på DEG.
Jeg er sikker på at de rundt deg også setter pris på at du har det bra, og er lykkelig. Fordi at den vi er, sånn innerst inne, den personen lyser igjennom. Og har du det godt med deg selv, og godt i hjertet- så ser de rundt deg det. De menneskene som er glad i deg, de ønsker jo at du skal ha det best mulig.
Og du ønsker jo å ha det best mulig. Livet er for kort til å ikke unne seg gleder, og den aller største tror jeg er å være seg selv. For med det så finner du de riktig folka, og du finner deg selv. Det gir en trygghet og en ro som er ubeskrivelig.
Så tror jeg, at vi lager litt mer styr inni vårt eget hode mange ganger. Vi lager problemer som kanskje ikke er der, basert på frykt og usikkerhet. Erfaringen min er at andre ofte tar ting bedre enn hva jeg har trodd i forkant. Og mine folk , de vil jeg skal ha det bra <3
Barn har aldri bedt om å komme til verden, og velger ikke familien de er født inni. De små kroppene er helt prisgitt oss for hvordan barndommen deres skal bli. Dem er helt prisgitt at vi er foreldre som gir kjærlighet, og som bryr seg og tar vare på dem.
Dem er avhengig at vi tar dem i hånda og viser vei. Lærer rett og galt, og lære dem verdien de har. Og verdien har de uavhengig av om foreldrene holder sammen eller ikke. Det er aldri deres feil, og hvorfor skal vi late som det er det ? Vi må sørge for at ungene ikke føler noe skyld i noe av det som skjer mellom voksne.
Barn føler skyld. For det de ikke har skyld i . Jeg har fem barn og har hatt annenhver uke barn i mange år. Og det er ikke deres feil, så da er det vår jobb som foreldre å gjøre ting så enkelt som mulig i noe som kan være vanskelig.
Fokusere på at vi er glad i dem, og kommer det bonusmammaer og pappaer i bildet, så tror jeg det er lurt å fokusere på at det er flere som er glad i dem. For ingen kan ha for mange som er glad i dem rundt seg.
Min eks sin kone er en av mine gode venner, og barna de har sammen, betyr også mye for meg. Og det gjør jo ting veldig mye lettere. Men vi kunne ha valgt å ikke bli kjent, vi kunne valgt å holdt avstand og kun hatt kontakt med hverandre om det som gjelder ungene. Men da hadde jeg faktisk gått glipp av å bli kjent med en utrolig nydelig person som jeg er blitt veldig glad i.
Men jeg tror helt ærlig at ungene har så mye bedre av at foreldrene samarbeider og har en god tone. Og det bør de aller fleste klare. Ungene er tross alt født på et tidspunkt og en gang så var dere to om det. Da bør det være mulig å bite i seg litt, bære over med ting. I allefall når det gjelder barnas trivsel og oppvekst. Det er noe som kommer til å berøre ungene resten av livet.
Det som er fint her da, er jo at ungenes bonusmor er blitt en som jeg bryr meg veldig mye om, og som jeg er oppriktig glad i . Vi kunne valgt å ikke blitt kjent, men heldigvis så gjorde ble vi det. Og det gir en så god grobunn når vi deler unger annenhver uke. Og vi stoler på hverandre.
Det er flere som har sagt at det er unikt og ikke helt vanlig å ha en god tone med ekser og nye familier, og det syns jeg er utrolig rart. Så lenge det er barn i bildet så syns jeg det er rart. For å ha et greit forhold med den andre forelderen tror jeg er alfa omega når ungene vokser opp. Det handler vel kanskje litt om å gjøre det beste ut av det som er … Ta det som det er, og bite i seg mye av det som irriterer og som man kanskje ikke liker så godt.
Og du bør jo ikke like den andre, men lat som det da. Og kanskje blir du overrasket og liker dem nye som kommer inn i ungenes liv? Det er jo mennesker ungene vil huske fra barndommen som noen nære, og hat tror jeg det aldri kommer noe godt ut av.
For en gang så har du jo mest trolig likt den andre, og har du da barn, så kom det også noe veldig godt ut av det:)
Tenk hva ungene lærer av det. Jeg har fem fine gutter , og det skal godt la seg gjøre at ikke en av de blir skilt en gang i fremtiden. Da håper jeg at de har lært å ta vare på hverandre oppi alt, og gjøre ting best mulig for eventuelle barn som er i bildet.
For det er egentlig ikke så vanskelig å være litt snillere mot hverandre. Det bør i allefall ikke være det.
Og for min del så har det bare åpnet opp for flere venner, og en enklere hverdag for ungene.
Det har vært stille på meg i helga. Og det er ikke alle dager jeg blogger, og det er greit det og. Men jeg får jo meldinger med spørsmål om alt er bra når det er stille .. Jeg er jo ikke så ofte stille, og har som regel noe på hjertet.
Nå er det November 2020 og et rart år begynner å nærme seg slutten. I dag er en typisk høstdag med regn og blåst, og vær til å være inne i. Etter en fin helg, som ble feiret på ekte korona vis. Ungene hadde sine nære på Halloween med grilling i hagen og litt skumle effekter.
Da måtte selvfølgelig mamma kle seg ut og. Jeg syns jo Halloween er like moro som ungene… om ikke mer. Jeg blir 10 år med en gang og syns det er superartig med det skumle og det å kle seg ut.
Det er veldig mange som ikke liker halloween, og jeg kan forsåvidt forstå det, men samtidig så er det noe som skaper glede- og det skal vi ta vare på tenker jeg. Og er det noe som trengs i den tiden her, så er det å ta vare på gleder. Ta vare på de menneskene som gjør deg godt og gjør bra ting med dem. Og ta vare på de sjansene til å gjøre fine, morsomme ting.
I dag er det innekos her med fyr i peisen, og unger som er snørrete. Forhåpentligvis bare etter å ha vært en del ute i helga, men vi må jo også følge restriksjoner og være sikre på at de er friske før skolen. Så da blir det en lat mandag i skogholtet her, med morgenkåpe og pysj i et ruskete høstvær.
Tar du vare på de gledene og øyeblikkene som er, de gode tingene….. de nære tingene kanskje , så blir den mørke høsten og den rare tiden vi er i , muligens litt lettere. Bra folk skal man ikke kimse av. Folk som er glad i deg, skal man ikke kimse av. Og selv om vi ikke kan treffes mange, så kan vi treffe noen.
Jeg har folk rundt meg som jeg er så utrolig glad i, og som gjør både mørketid og høst til en fin tid, virus eller ikke.
Ha en fin mandag, og når været og mørket og virus herjer rundt.. så husk ..
