Våkner du hver dag og har det bra ?

I går så veksla jeg meldinger med ei som har litt tøffe dager. Hvor hun i en melding spør; ” Våkner du hver dag og har det bra “? Og det har jeg tenkt litt på, for sånn fremstår kanskje livene våres på nett.

Svaret er; -Nei, det gjør jeg så absolutt ikke. Alle dager er ikke like bra, men jeg har lært at det er noe bra å finne i hver dag.

Jeg kan våkne lei meg, uten å vite hvorfor jeg er lei meg. Jeg kan våkne sint, og med vondt i kroppen. Jeg kan våkne med hjertebank , og jeg kan våkne og bare ville sove noen timer til- fordi jeg ikke helt har lyst til å møte verden. Og det, det tenker jeg er helt normalt. Fordi vi er bare mennesker.

På sosiale medier og blogg, så kan det nok se ut som om mange av oss er lykkelige hele tiden. Kanskje spesielt på sommeren, hvor det virker som om hele verden nyter ferie og bare fine dager. Men kanskje det er fordi man fokuserer på det positive, setter et fokus på det som er bra ?

Jeg er jo en veldig tankefull person, og tenker mye- grubler mye. Jeg kan ha dager hvor jeg graver meg ned, og dager hvor jeg er vemodig og melankolsk. Jeg kan være trist og jeg kan være lei meg.

Jeg kan ha dager hvor jeg tenker at jeg ikke klarer det jeg vil og dager hvor hele verden føles mot meg.

Men jeg har jo lært et og annet gjennom livet, og lærer fortsatt. Og jeg har lært grep for å ikke la humøret på morran prege resten av dagen. Jeg er i utgangspunktet en positiv person, som liker å finne muligheter for å komme meg ut av ting. Noen ganger klarer jeg det, andre ganger klarer jeg det ikke. For sånn er vel livet, er det ikke?

At du våkner med dårlig humør, lei deg eller vond kropp- det bør ikke bety at hele dagen blir sånn. Det bør ikke bety at hele ferien går bort, fordi du våkner til en dårlig dag. Det bør ikke bety at du ikke klarer noe, fordi du har motbør en dag.

Å ha gode gode og dårlige dager, det betyr at du lever det. Noen ganger, når de dårlige dagene tar overhånd, så kan det hende man trenger litt hjelp til å komme ut av det. Og det er greit det og.

For ingen av oss er supermennesker. Ingen av oss klarer å bare være glad hele tiden. Ingen av oss kan bestemme alle dagene, og hvordan vi har det. Men vi kan bestemme hva vi velger å gjøre med det.

Ikke tro at dårlige dager setter standarden for hvem du er eller hvordan dagen vil bli. Ta noen grep, ønsk deg selv godt og gjør mer av det som gjør deg glad.

Du må ikke være redd for å spørre..

I dag har vært en rolig søndag her i skogen. Etter å ha badet hele uka, så var det helt innafor med en dag hvor det bare pusles hjemme i hagen. Jeg har gått igjennom mail, og blir så utrolig glad når det kommer flere foredragsforespørsler.

Litt fordi det gir meg en følelse av at jeg får det her til. Og mest fordi det trengs. Det trengs fokus på skeive i alle aldre, og spesielt i helsesektoren. Eldre skeive er litt glemt, og etter mine tjue år i helsevesenet så har det aldri vært snakk om noe opplæring på det området.

Vi snakker så fint om livskvalitet for alle, om aksept av alle og om at alle skal ha lik behandling. Men alle som jobber i helsevesenet vet at det er store utfordringer på dette området. Og veldig lite opplæring.

Kommer det inn ei eldre dame med en damekjæreste, som omtales hun som venninne. Det føles nok trygt ut for alle parter, og få setter ord på elefanten i rommet. Samme med to menn, da er det en kamerat. Og for ikke å snakke om en som er trans. Vi kan ikke vite ting vi ikke har lært, og vi er bare mennesker alle sammen. Men det må settes av tid til å få et fokus på ALLE mennesker, uansett legning og identitet.

Vi må ikke være så redd for å tråkke over streken. Vi må ikke være redd for å undre oss og å være nysgjerrige. Som Espen Esther Pirelli Benestad sa; ” Undring provoserer ingen”.

Det er snakk om så lite for at mennesker skal føle seg sett, forstått og akseptert. Men for å klare det, så må vi snakke om det. For skeive mennesker finnes- i alle aldre. Og de som er godt voksne nå, har kanskje opplevd mye negativt opp igjennom. Eller kanskje de aldri har våget å snakke om det. Kanskje nå er sjansen for dem til å være seg selv, og å snakke med noen som forstår ?

Som helsepersonell så må det skapes tillit, og det må være rom for å være seg selv i møte med et helsevesen. Det må være rom for å være seg selv, i en situasjon hvor man er helt avhengig av andre.

Det må være rom for å snakke om at mennesker er ulike, og det må være rom for læring. Derfor blir jeg så utrolig glad når noen velger å bruke noen timer til å sette fokus på det. Og jeg blir utrolig glad for forespørsler.

Jeg kommer gjerne fysisk på foredrag, og lager også små onlinekurs som kan kjøpes. Onlinekurs / webinar starter for fullt fra høsten av. Fordelen da er at det er litt enklere for ledelse rundt å planlegge tid med sine ansatte.

Send mail [email protected], hvis du vil høre mer om det.

Vi ønsker jo livskvalitet for alle, gjør vi ikke ? Det må jo være målet i alt arbeid med mennesker.

 

Sånn morgen

Sånn her…

Sånn morgen..

Solbrent på magen, nykokt kaffe, unger som våkner og nabohanen som galer god morgen.

Blomster som venter på å bli vannet fordi det har vært varmt i natt og.

En sånn morgen.

Sommermorgen.

Når jeg gikk til en snakkedame, så snakka ho mye om takknemlighet. Jeg har alltid trodd jeg var ganske flink til å kjenne på det, men jeg hadde mye å lære. Det er noe med å sette ord på de tingene du er glad for. De tingene som er bra med deg, og bra for deg. Det er noe med å sette ord på de tingene du er takknemlig for. Det gjør noe med oss.

Det gjorde noe med meg, og det gjør det fortsatt. Jeg setter mer pris på ting.

Alle dager er jo ikke like bra, for noen av oss. Det er jo livet det. Og kanskje det er enda viktigere på de dagene som ikke er helt bra, og sette litt ord på det som faktisk er bra. Det som man bør gripe fast i når livet og dagene butter litt.

Det handler om å sette fokus tror jeg. Det dårlige forsvinner jo ikke, men det som er bra kan gjøre ting lettere å takle.

Ha en god lørdag, og kjenn litt på den morgenen her- uansett hvor du er.

Jeg burde oppføre meg som alle andre..

Når jeg var yngre, så tenkte jeg at jeg måtte se ut som andre, og helst oppføre meg som andre- for å være en del av gjengen.

Jeg måtte like det samme de andre likte, og helst ikke ha så mange egne meninger tror jeg. Jeg brydde meg om hvordan jeg så ut, for andre- og ikke for meg selv. Det hadde ikke så mye å si hva jeg selv likte, hvis det var noe jeg trodde andre ikke likte. Jeg var stort sett enig i andre sine politiske meninger, og tenkte ikke så mye over hva jeg mente selv.

Tullete, og helt inni mitt eget hode.

Nå så ser jeg jo det. Nå skjønner jeg at jeg ikke kan være noen andre enn meg selv. Og hvorfor skal jeg det ? Jeg duger jo.

Vi trenger å føle en tilhørighet alle sammen, en tilhørighet sammen med andre, men jeg tror kanskje vi trenger å føle en tilhørighet til oss selv også. Akseptere oss selv, som akkurat den vi er.

Nå ser jeg det.

I en alder av 42 så ser jeg at den jeg er- holder. Jeg kan være leken, og full av faen. Jeg kan være muggen og småsur noen dager, og jeg kan bli så ivrig og glad at jeg nesten går ut av mitt gode sinn til tider. Jeg kan være barnslig og bade til jeg nesten blir blå av kulde. Og det er jo helt greit. Det er meg det!

For dem rette folka, det er dem som liker meg som jeg er. Dem rette folka liker deg som den du er.

Og jeg trenger faktisk ikke ta meg sammen, eller forandre meg, for at andre skal like meg. Jeg trenger ikke være noen annen enn den jeg er.

Og det, det er faktisk ganske deilig å tenke på.

Jeg tror det er bedre å være ensom alene, enn ensom i flokk. Ikke at jeg er ensom, for det er jeg absolutt ikke. Og den ensomheten / aleneheten jeg har innimellom- den setter jeg bare enormt pris på. Det er en helt selvvalgt ensomhet.

Når man utgir seg for å være en annen enn den man er, så tror jeg sjansen er stor for å være ensom i flokk. Det kjente jeg på i mange år. Fordi jeg ikke var meg selv, og den eneste som kjente meg- det var meg det. Ingen andre slapp inn under skallet mitt. Men det var den gang da. Nå er det noe helt annet, og jeg lar folk få komme inn på meg. Jeg lar andre bli kjent med meg på en helt annen måte, og jeg vil ikke fremstå som noen annen.

I dag har jeg vært på et intervju, hvor jeg fikk tips om å kle meg yngre-late som jeg kunne litt ting jeg ikke kunne, men det droppa jeg. Jeg kledde meg som meg, og jeg var meg- og det gikk bra. Det er ingen vits å gjøre seg til noen annen enn den man er. Tenk for et press det da ville være å skulle opprettholde det?

Til hvem sin glede? Ikke min i allefall.

Nå har jeg ingen problemer med å være meg. Og det gjør jo at jeg også tiltrekker meg de folka som liker meg for den jeg er, og ikke for den de tror jeg er. Det gjør at jeg lettere kan stå for mine meninger, og stå for hvem jeg er. Fordi jeg er trygg nok ! Fordi jeg er glad nok i meg sjøl til å ønske meg sjøl å ha det bra.

Jeg tror nok mange av oss bruker altfor mye tid på å bekymre oss over andres meninger og reaksjoner på oss. Resultatet kan være at vi ikke føler oss bra nok- for noen.

Og det er jo en tullete ting å gå gjennom livet med.

For om ingen har fortalt deg det, og du ikke sier det til deg selv, så hør nå: Du er BRA nok, og det er bare en av deg. DU fortjener å være deg, og folk vil sette pris på deg. Folk vil være glad i deg.

Nettopp fordi du er deg 😉

– Er du din største fiende?

Når du selv er din største fiende.

Jeg begynner å våge mer og mer, og tar sjansen så får vi se åssen det går. Men det jeg i allefall har funnet ut- er at om jeg ikke prøver, så går det i allefall ikke.

Jeg har vel alltid vært min største fiende tror jeg. Redd for å gjøre feil, redd for at jeg ikke klarer, og tatt til meg kritikk uansett hvor den har kommet fra. Latt andre tråkke meg ned, og tråkka meg selv ned. Og det var der jeg måtte begynne. Jeg måtte begynne med å heie på meg selv, klappe meg sjøl på skuldra. Jeg måtte lære meg å vær fornøyd med meg selv. Helt uavhengig av hva alle andre mente.

For det hjelper ikke å ha en stor heiagjeng om du ikke heier på deg selv samtidig.

Og hvorfor skal vi ikke heie på oss selv? Hvorfor skal vi tråkke ned oss selv? Hvorfor er det så galt å være stolt av seg selv, og glad i seg selv?

Janteloven har vel preget mange av oss i mange år, og det som kalles “flinkpike” syndrom. Det er jo det samme om det gjelder gutter eller jenter.  Jeg fikk en melding i går hvor det sto; Du skal ikke tro du er noe. Og det er jo janteloven på sitt verste.

For seks syv år siden, så hadde den setningen vært nok det. Det hadde vært nok til at jeg hadde tatt en lang pause, og fått tanker som- dette klarer jeg ikke. Hvorfor skal jeg klare det..

Istedenfor å tenke; Hvorfor skal ikke jeg klare det?

Så jo, vi skal tro vi er noe– for det er vi. Vi er mye, og vi er bra! Og vi kan det vi vil, tenker jeg. Vi må bare slutte å tro vi ikke klarer.

Og skulle det ikke gå, neivel, da har jeg prøvd så godt jeg kan også nullstiller jeg meg, og starter på nytt. Hele livet er en lærekurve med oppturer og nedturer. Så må vi kanskje våge å ta sjansen og risikere dem nedturene og. For, vi lærer jo faktisk av det og.

Å gjøre feil hører jo med til livet og erfaringer vi gjør oss underveis. Og som en god venn bruker å si-

DET KAN GÅ BRA!

17 stolper,7 km og kveldsbad

Det oppsummerer søndagen godt. Stolpejakt var moro, og utrolig fint ute på Larkollen. Og så artig å finne vår første stolpe.

Det ble 17 stolper, og 7 km i fint vær.

Første dagen av stolpejakthobby var en innertier 🙂 Moro med litt tips til nye turer.

Været har jo bare fortsatt med sol og fint, og i jakten på det fine solnedgangbildet- så endte turen i dag her.

Vannet frista, så det var bare å hive seg uti i undertøyet. Det er sikkert over 20 grader, og så deilig å bade i solnedgang.

Kan ikke bli en bedre søndag enn det her 😉

Ferietid asså… og sommer. Det er jo utrolig deilig. Det er så deilig at Hege vil helst ikke inn.. Siste halvtimen brukes til et glass prosecco og litt spenning med  siste del av EM finalen på terrassen;) DET er ferie det.

Livet kan være ganske så fint:)

 

 

 

Da prøver vi oss på en ny hobby ;)

Da gjør vi som mange andre, og bruker søndagen til å prøve oss på stolpejakten 😉

Så da får vi se da, om stolpejakten blir det nye artige. Ut i sola kommer vi oss i allefall. Ingenting bedre enn å være ute på sommeren. Jeg er dårlig på å finne nye fine steder, henger ofte litt i igjen i det gamle – og kjente, så det her kan vel være muligheten til å se litt nye plasser da 🙂

Samtidig som jeg nyter sol, sommer og litt ferie følelse.

Har du prøvd stolpejakt og har du noen turer å anbefale ?

 

Puster ut etter å ha gått gjennom innboksen… og tar helg!

Jaja, å se gjennom mail boksen på en fredag kan være en utfordring. -Den  inneholder så mye. Heldigvis går mye direkte til spam og søppel, men jeg ser jo igjennom for å se om noe har havna feil.

Det som undrer meg litt da, og som er litt morsomt på en måte- er at de som har mye på hjertet, mye hat på hjertet egentlig, de opererer aldri med navn, og alltid med ulike mail adresser. Da går den rett i spam hos meg, og all gugga de vil få ut- kommer rett i en søpleboks. Så trikset hvis du har så mye å spy ut at du bare bobler over- skriv navn under så kommer det fram;)

På andre siden så er det utrolig feigt å komme med så mye trusler og hat, uten å våge å stå for det.

Det som også undrer meg er jo at noen av disse finner frem gamle innlegg jeg har og prøver å svare på. Om du er så imot det jeg står for,og hvem jeg er-  hvorfor i all verden gidde å lese bloggen min ?? Kanskje på tide å finne seg en annen hobby ??

Noen har tydeligvis alt for mye fritid.. og altfor mye sinne..

Vel jeg tar helga, og nyter sol og vin. Håper dere alle får en fin helg, med gode folk.

Ta vare på hverandre, og ha fokus på det bra i livet 🙂

 

Vet ikke om jeg skal le eller gråte

Debatten fortsetter om homoterapi og på dagsnytt 18 her om dagen, så var Abid Raja, Anette Trettebergstuen, Morten Hegseth og Espen Ottosen fra Tilhelhet. Debatten kan du se her. Jeg syns det er balleløst av Norge, for enhvert menneske i en sårbar situasjon- er et lett bytte- uavhengig av alder.

Det skaper fordommer, og det skaper hat og hets.

Espen Ottosen er fra Tilhelhet, og her er siden deres som er dedikert til kvinner, og spesielt lesbiske. Trykk her for å lese. 

Vet jo nesten ikke om jeg skal le eller gråte…

Disse meldingene under her har jeg fått av mennesker som kaller seg konservative kristne. Jeg har fått så utrolig mange meldinger fra mennesker som snakker om Gud og kaller meg pedofil i samme setning. Og ingenting av det her er hva jeg forbinder med kristendommen.

 

Her kom det en lang avhandling om at jeg var ugresset som Gud ønsket å luke vekk.

Hva skjedde med å elske din neste ? Respektere mennesker ? Akseptere også det du ikke forstår?

Jeg vet ikke jeg, Espen- og hele Tilhelhet.. Om du nå ser hva holdninger kan føre til. Hva holdningene deres om konverteringsterapi kan føre til. Det gjør det legitimt for andre, også medlemmene deres å sende sånn her til andre mennesker fordi de har en annen legning.

Jeg har også blitt tilbudt homoterapi, med en overbevisning om at jeg kan bli frisk. Bli frisk av noe som ikke er en sykdom? Det er ingenting å bli frisk av . Kanskje det heller burde vært en terapi form som får mennesker til å akseptere hverandre?

Skal jeg bli heterofil fordi du mener noe annet om hvem jeg er ? Skal jeg leve mitt liv for meg, eller for deg ?

Hvorfor har du et så stort problem med å heller heie fram mennesker som det mangfoldet vi er skapt i ? Og som det står på siden deres, så er du helt sikker på at jeg har andre problemer fra tidligere barneår, fordi jeg er lesbisk!

Hva med å bare akseptere at vi er ulike? Ha deres tro, og deres syn og liv, men prøv ikke å forandre andre mennesker. Det er ingenting kristent i å ikke akseptere andre mennesker.

Hvorfor kan man ikke heller sammen kjempe for å ha det bedre, sammen? Akseptere våre ulikheter og annerledesheter? Det handler om respekt for hverandre, respekt for mennesker- som er seg selv!

Og når jeg har det bra med hvem jeg er, så skjønner jeg ikke hvorfor du har et problem med hvem jeg er… Det skjønner jeg virkelig ikke..

 

Det som er annerledes, er fordommene

Den kjærligheten og forelskelsen jeg føler, den er helt lik din. Det er den samme som du føler for din kjære eller den du er forelska i.

Det er den samme følelsen av å være tiltrukket til noen eller forelska i noen. Det handler om to mennesker som føler det samme for hverandre.

Det som er annerledes, det er fordommene.

Hvorfor er det ingen som har Pride parade for meg, sier du ofte. Hvorfor er dere så spesielle at dere skal ha en hel måned dedikert til dere?

Har du opplevd blikk og sinte ord fordi du holder din kjære i hånda offentlig ? Har du opplevd å bli spytta på eller slått ned på grunn av følelsene dine? Har du opplevd at noen kommer hjem til deg og brenner flagg som henger på huset ditt? Har du opplevd at andre sier du er unormal som føler som du gjør?

Har du opplevd at det er soner i verden som ikke vil ha deg der? Soner som er frie for sånne som deg? Eller å komme hjem fra jobb og se hele byen er pyntet med bannere, som sier at sånne som deg- vil vi ikke ha her. Fordi du elsker feil menneske.

Har du opplevd å bli trakassert eller fengslet fordi du er forelsket ? Har du opplevd å grue deg til å fortelle andre rundt om hvem du elsker, fordi du er redd dem ikke vil ha noe med deg å gjøre lenger ?

Har du opplevd å få innboksen full av hat av mennesker som mener du er pervers, syk og kriminell? Fordi du er glad i feil menneske ?

Derfor er Pride så viktig for meg. Pride forteller meg, høyt og klart, at det er greit å være meg. Flere kjemper kampen for at alle skal få være seg selv, for at vi skal akseptere hverandre- og tolerere hverandre.

Kjærligheten vi føler- den er den samme. Det er de samme følelsene, og de samme tankene. Forskjellen er at din kjærlighet er godtatt, det er ikke alltid vår….