Du kan ikke bli frisk av noe du ikke er syk av

Det er en gruppe mennesker på tik tok som kaller seg Jesus influensere. Det er unge mennesker som skal formidle om kristendom. I og for seg uskyldig, men så utrolig skummelt likevel.

Han ene har i det siste lagt ut en video  , som du kan se her, om å være eks homofil. I kommentarfeltet så skrives det at flere er blitt friske av homofili. Og jeg grøsser.

Man kan ikke bli frisk av noe man ikke er sjuk av! Homofili er ingen sykdom, og at han – med nesten 30000 unge mennesker som følgere, kan si noe sånn- det er så utrolig skummelt. Og skadelig, ikke minst.

Det er trist at noen fornekter seg selv så mye, og jeg håper at når den dagen kommer at han trenger å leve som han er, at han har noen å prate med. For få mennesker klarer å leve på en løgn hele livet. Også for seg selv.

Det gagner ingen å leve som en annen enn den man er. I allefall ikke seg selv.

Hvorfor har ingen fortalt denne gutten at homofili ikke er synd. Det er ikke en sykdom, det er ikke politikk, det er ikke ideologi, det er ikke et valg! Hadde det vært et valg, så hadde vel de fleste av oss valgt det enkleste. Da hadde vi valgt å være trygge, og som en anerkjent del av samfunnet.

Å bruke kristendommen til å rakke ned på andre, er skummelt uansett. Å gjemme seg bak religion for å få fram sitt eget hat eller egne fordommer- er så langt i fra bra, og så skadelig.

Å bruke religion til å være bedre enn andre, er skadelig.

Vi er bare mennesker alle sammen, og vi er født som oss selv. Så lager miljøet vi vokser opp i holdninger som barn overtar og fører videre igjen. Noen må stoppe denne sirkelen hvor man ikke er bra nok som den man er. Noen må si fra at ; Hey- den du er- det holder det. Du er bra – akkurat som du er.

For du er faktisk det. Heterofil eller skeiv- vær deg selv! Vær den du er ment til å være, og vær stolt av det<3

Vi vet ikke hvem vi kan være trygge med

Det er mye som skjer, og da er jeg ikke like god på å skrive like ofte, men fortsett å send meldinger for jeg leser absolutt alle <3

Og jeg blir ofte satt ut og trist over historiene dere forteller. Det er så mye vondt og det er utrolig mange skeive som sliter psykisk. Med psykiske plager, og med ensomhet. Det er mange som sliter med å ikke føle seg bra nok, og mange er livredde. Både for å være åpen og ærlig, og for å leve som skeiv.

Jeg forstår det. Jeg forstår det så altfor godt.

De fleste i dag tenker at Norge er et helt innafor sted å være skeiv. Og sammenlignet med mange andre land, så er vi det- men det sier litt. For vi har fortsatt en lang vei å gå her også. Mennesker tar livet av seg i Norge fordi de ikke takler å stå fram som den man er. Så brutalt er det. 

Mennesker lever på en løgn hele livet fordi samfunnet rundt gir dem troa på at dem ikke er bra nok.

Eldre mennesker later som de er på sykehjem og sykehus med en venn eller venninne fordi ingen samtaler gir trygghet nok til at de kan være seg selv. Ingen samtaler med helsepersonell innbyr til presentasjon som partner eller kjæreste. Fordi vi ikke vet. Vi vet ikke hvem vi kan være trygge med.

Er det sånn vi vil ha det? Og hvordan kan vi gjøre noe med det?

Jo! Vi må snakke om det. Vi må snakke med de rundt oss om at det er greit å være seg selv. Vi må våge å spørre vanskelige spørsmål, og vi må være tilgjengelige for prat. Vi må ha en viss kunnskap, og vi må si fra når andre opplever urett. Vi må ta praten med barn og helsepersonell må kurses. Det må mer kunnskap og kompetanse til for å skape trygghet. Ikke minst så må vi akseptere at vi er ulike, og respektere hverandre. Bry oss om hverandre- på ordentlig.

Når jeg kommer inn et sted, hvor det er et regnbuesymbol- så gjør det noe med meg. Jeg føler meg trygg. Og vi trenger alle en safe sone. Vi trenger alle å føle trygghet.

Kanskje du tror de rundt deg vet hva du mener, men si det høyt likevel. For de som går å bærer på noe, vil alltid være usikker på hvordan andre vil ta det..

Si det en gang for mye, enn en gang for lite… For vi vet ikke hvor vi kan være trygge.

Puster og finner fokus

Det gjelder å finne sine gleder, og å ta vare på dem.

Hvis man forventer å gå gjennom livet uten nedturer og skuffelser, så tror jeg man fort blir overrasket. For det er jo helt umulig. Det vil alltid skje ting som ikke er planlagt eller ønsket. Det vil bli skuffelser, og det vil bli dårlige episoder. Enten påført av andre eller deg selv. Da gjelder det å puste litt ekstra, og finne fokus på det som er viktig.

Det har vært en spesiell uke her, hvor jeg har måtte tvinge meg selv litt til å se det positive innimellom. Og det er flust av det, bare ikke alltid lett å se det alle dager. Og det kan være vanskelig å svelge skuffelse.

Samtidig har jeg en drøss av gleder rundt meg:)

Fordi livet er ikke bare bare, men det er noe med å sette fokus- og å finne ut hva man kan gjøre noe med og ikke. Hva man kan kontrollere og ikke. For andre sine feil, kan man ikke alltid gjøre noe med. Hver og en må stå til ansvar for egne handlinger. Klart man kan støtte og være der, men ansvaret for eget liv- ansvaret for egen lykke, det ligger hos oss selv.

Finn dine solnedganger, finn dine folk, finn dine ting som gjør deg bra- og hold fast.

Og ikke glemme å glede seg over det man kan glede seg over. Det er så utrolig viktig, og handler i stor grad om livskvaliteten vår.  For det er faktisk ikke alt vi kan kontrollere. Og det må vi kanskje bare akseptere…

Ta ansvar for eget liv, for egen lykke og også la andre få ta ansvar for sine liv.

Det handler mange ganger om liv eller død

En fersk analyserapport fra skeiv ungdom viser at unge skeive sliter mer enn før. Med depresjon, dårlig psykisk helse og de sier det er mer snakk om selvmordstanker hos unge skeive. Mer om det her.

Det er SÅ ALVORLIG! Og jeg skulle så ønske alle kunne ta seg litt i nakken og gjøre noe med det. For det er ikke alltid så mye som skal til. Vis at du bryr deg, fortell barna dine at du elsker dem uansett. Fortell dem at de er bra nok, uavhengig av legning og kjønnsidentitet. Fortell dem at de skal være seg selv, og at det er mer enn godt nok .

Vi kan ikke miste mennesker til selvmord fordi de ikke føler det er trygt å være skeiv. Fordi de ikke er trygge på seg selv.

Det her gjør meg vondt langt inni hjertet, og jeg ber dere alle om å gjøre noe med det. For vi skeive kan ikke kjempe den kampen her alene. Vi har ikke sjans til  komme dit vi ønsker med å kjempe alene. Vi trenger deg.

Fordi at for noen så handler det om trygghet eller utrygghet. For noen så handler det om liv eller død.

Kjøp et armbånd, en pin, et flagg … et eller annet som viser dine verdier. Et eller annet som gir de rundt deg et signal på at du er en trygg sone. Som viser de at sammen med deg kan de være seg selv.

Det snakkes om ideologi og politikk når det snakkes om skeive, men jeg er ingen av delene. Jeg er et menneske, men helt naturlige følelser. Når det snakkes ideologi, så føles det ikke om som det snakkes om mennesker som meg- men jeg vet jo det er det.

Så vær så snill- ikke bare rist på hodet hjemme og syns det er trist med mye fordommer. Ingen kan forandre verden med å gjøre ingenting. Og ingenting trenger ikke være så mye. Men det lille du gjør- det kan redde liv.

Jeg får så enormt mange meldinger fra folk som ikke tør å leve åpent som skeiv. I alle aldre… Det er så trist, så utrolig trist. For det gjør noe med deg, å ikke kunne være seg selv. Og mange orker ikke til slutt å leve sånn.

Vi kan ikke ha det sånn i 2022. Virkelig ikke. Så ta grep folkens, snakk med de du har hjemme- fortell dem om og om igjen, at de er bra nok som de er . Skeiv eller ikke.

Vær så snill å ta en prat <3

 

Jeg blir litt sjokkert over at folk blir sjokkert

Det er helt tydelig at det er heterofile mennesker som blir mest sjokkert over fordommer mot skeive. Det er veldig bra med synliggjøring, og ekstremt viktig. Samtidig så er det trist at så få skeive blir overrasket.

Og det er jo fordi vi er vant med det. Om ikke det er fordommer mot oss selv så hører vi stadig om noen andre som opplever hat kriminalitet. Det er fortsatt mye fordommer, mye hatkriminalitet og det virker som det bare blir mer og mer. Vi går feil vei! For kommentarer som dette er ikke greit.

Men for å snu på dette, så må alle stå opp for hverandre. Vi må våge å si fra når noen oppfører seg ugreit med andre. Det er ikke greit å være stille fordi det ikke er rettet mot oss selv. Vi må alle ta et oppgjør mot hat, og vi må gjøre det sammen- uavhengig av legning og kjønnsidentitet.

Og grunnen til at det er så viktig, og at jeg ikke får sagt det nok- er at det er så utrolig viktig å være seg selv. Det er viktig å bli akseptert og sett og godtatt som den man er. For den du er- er bra nok !

Og det må vi fortelle hverandre. Vi må gi barna våre den tryggheten, og fortelle dem at den de er – er helt greit.

Etter 4 år med blogg og åpent synlig skeiv, så er jeg absolutt ikke overrasket over fordommer, men jeg blir likevel støtt og stadig satt ut hva noen kan få seg til å si, og skrive. Og det vil jeg stå opp for. Det bør vi alle!

Fordi … du er.. BRA NOK !

 

Jeg blir så lei meg

Til deg som mener at skeive har det godt nok i Norge og ikke lenger trenger å kjempe kampen videre.

I kveld så jeg denne på facebook, og jeg har fått godkjennelse til å dele. Ei dame var å henta sønnen sin på skolen og kommer hjem til denne lappen i postkassa.

Det gjør meg så trist, og så sint samtidig. Og det som skremmer meg aller mest, er at denne personen har barn. Jeg får lyst til å hyle og gråte på en gang.

Hva er det med folk?

Hva er det med meg , og andre skeive- som skremmer noen sånn at de får seg til å skrive noe sånt til andre? Hva er det med dere som hele tiden må sende meldinger til meg på bloggen for å påpeke at jeg er feil? Hvem tror dere at dere er som kan dømme andre sånn? Og hva er dere så redd for?

Og hvor har kunnskapen feilet? Hvor trenger vi å sette inn ressursene mest? Er det foreldre som trenger kunnskap mest eller barn? Hvor må vi starte for at barn og unge skal vokse opp- vel vitende om at de er bra nok?

Farfar sa alltid at vi ikke kan lære en gammel hund å sitte. Og det er kanskje sant, selv om jeg ønsker å tro noe annet. Jeg tror ikke det er for sent å lære- noen gang, men samtidig så tror jeg den aller viktigste jobben vi gjør, er å trygge barn på at de er bra nok. På at de er viktig og riktig- akkurat som de er.

Det er ingen valg å være homofil eller lesbisk. Man velger ikke å være en utsatt gruppe, en minoritet som har mer utfordringer enn heterofile. Man velger ikke å gå gjennom årevis med frykt og redsel for at andre skal mislike deg.

Jeg er meg- som du er deg ! Og ingen av oss er feilvare. Jeg er like riktig, selv om jeg er lesbisk.

Hva er greia ? Hvorfor er det så vanskelig å respektere hverandre som mennesker, og tåle at vi er ulike? Jeg fatter det bare ikke… Og det skremmer meg at små barn vokser opp i miljøer med så mye intoleranse i 2022.

Jeg håper og tror de aller fleste ser hvor skummelt dette er, og tar i et bittelite tak når sånn skjer. Si i fra, skriv noe i mot, stå opp for hverandre. For det skjer, ofte og for veldig mange. Og det er så absolutt IKKE greit!

 

Endelig mandag

Endelig mandag… brukte minstemann her å si før han fikk sansen for lange morgener;) Men det er noe i det. Det er fint med helg og fri, men så er det veldig fint med hverdag igjen.

Sensommer kan by på mye fint, og kvelden i går var en helt perfekt søndag. God oppladning til mandag.

Jeg prøver å komme ut av feriemodus, og det begynner å hjelpe- men hvorfor skal man komme helt ut av det? Det er viktig å nyte fridager man har gjennom hele året tenker jeg. Gjøre noe hyggelig, fint og morsomt så blir hverdagen så mye bedre. Gripe gleder og øyeblikk samme hvor klisjeaktig det høres ut.

Dagens glede er jakka jeg fikk av en god venn, som faktisk passer til alle neglelakkene mine:D Små gleder som varmer veldig. Og morgenkaffe med en god venn. Da er uka starta på den aller beste måten.

Med morgenhår som kunne funka som antenne;) Men kul jakke 🙂

Ha en god mandag alle 🙂 Bruk uka vel;)

Du ser jo ikke skeiv ut

Etter den siste uka så sitter jeg igjen med litt rare følelser. Etter priden så har det vært en del spørsmål, og ofte når folk har litt alkohol innabords. Jeg har mange ganger følelsen av at det ikke er så mye filter, og at det er litt lov å spørre oss om hva som helst, og noen ganger så blir det litt ubehagelig.

Som jeg har blitt spurt om nå.

  • Hvordan har du klart å få barn?
  • Jeg kan vel ikke danse med deg når du er lesbisk?
  • Du ser ikke skeiv ut..
  • Hvordan har du sex?

Det er jo ikke sånn at jeg går rundt å spør heterofile om de har fått barn ved sex, prøverør eller adopsjon. Jeg sitter ofte igjen med en følelse av at det er så lite kunnskap.

Jeg er ikke noe annerledes selv om jeg er skeiv. Jeg har samme følelser, tanker og liv. Gode dager og dårlige dager. Jeg har en jobb som alle andre, og jeg blir glad og lei meg som alle andre. Det er ikke noe stort hokus pokus. Det er ikke skummelt, og det bør virkelig ikke være så store greier.

Derfor er kunnskap så utrolig viktig. Derfor er synlighet viktig.

Spør meg gjerne med undring og nysgjerrighet, men enkelte ting er private- også for skeive lissom;) Og som deg, så er det ikke alt jeg vil dele heller.

Fordi… å være skeiv handler ikke om bare sex. Det handler ikke om at jeg blir forelska i alle jeg danser med. Det handler ikke om å være så veldig spesiell. Det handler om at jeg er meg sjøl, og det her er naturlig for meg.

Det er virkelig ikke noe stort hokus pokus..

Vi er som alle andre. Jeg har ikke horn i panne eller enhjørninger i hagen. Jeg er bare meg selv!

Og det burde holde .

 

God helg

Det er fredag, og en uke hvor hverdagen så vidt er i gang igjen. Hverdag er også fint.

Deilig med litt mørkere og roligere kvelder også. Spesielt når det er såpass fint at jeg kan sitte ute lenge. Hver årstid har sin sjarm. Selv om jeg er spesielt glad i vår og høst.

Det har vært fine uker, og det blir en bra uke til med gode venner, før sommeren nesten er litt offisielt over.

Rar sommer asså.. Mye følelser, både med mammas kreftsykdom- og skytingen i Oslo. Det er begge ting som preger hverdagen, men som vi lever med. Å gjennomføre pride i Fredrikstad tror jeg var det lureste jeg kunne gjøre. Det hentet opp igjen en trygghet som jeg mistet litt. Og jeg kjenner at jeg er på vei tilbake etter det.

Det er mange av dere som har spurt meg om mamma og hennes sykdom. Mange av dere som spør lever også med kreft selv eller i nærmeste familie. Her kunne de ikke operere på grunn av spredning, men ho responderer kjempebra på cellegift, og har en tøff kur igjen nå før det blir vedlikeholdsdose.

Så det lever vi med, og sånn blir det framover. Medisinen sin jobb blir å holde det i sjakk:)Og mamma er den tøffeste, sterkeste og mest positive jeg kjenner.

Men er det noe vi vet helt sikkert- så er det at vi lever nå. No mer enn det vet ingen av oss. Så jeg tror det er viktig å lage bra dager, og ikke bare vente med ting hele tiden. Leve, leke, være glad, følg ditt hjerte og magefølelse. Finn noe bra i hver dag. Vær litt barnslig, og ikke bry deg så mye om hva alle andre mener om deg. Du er bra nok.

I dag er det fredag, det er sol her- jeg har gode, fine folk å være med. Fin familie, og livet er virkelig ikke så aller verst.

Så god helg alle:D Må den bli strålende for dere alle <3

 

Ah for en uke

Når du bærer på den største hemmeligheten du kan tenke deg, så skal det mye til å vise seg offentlig og risikere å bli avslørt. Det er mange som er skeive- som ikke våger å være seg selv, og som heller ikke våger å gå på Pride arrangement. Og det å leve skjult med noe som er en så stor del av hvem vi er, er utrolig vanskelig.

Det er noe av grunnen til at det er så viktig å markere pride. Det er viktig å være synlig, mennesker i alle former og fasonger. Det er viktig å vise trygghet og samhold, og vise at det kan gå helt fint. Det kan gå helt fint å være den du er.

Forrige uke markerte vi Fredrikstad Pride. Det har kostet å gjennomføre i år- fordi vi er redde. Mange av oss er redde. Jeg var redd- og er redd, men for en utrolig varme og glede det var å gjennomføre. For en trygghet alle de som møtte ga meg. Torvet var fullt av mennesker i regnbuens farger- og det ble en så fin og rørende dag.

(Dagsavisen)

Jeg har ennå ikke landa helt. Gode venner og familie som møtte opp, fordi de ville være med å skape trygghet. Ukjente som klemte meg og takket, og en helt utrolig god stemning. En trygg stemning.

Bilde fra Fredrikstad blad

Politi sørget for sikkerhet, sammen med vektere- og vi sto så utrolig mange sammen. Kirken var med, politiske partier, lag og foreninger.. Jeg har ikke ord for å beskrive hvor fint det var. Og hvor mye det satt seg i hjertet mitt.

Det her kommer jeg til å ha med meg lenge <3

Og nå er det hverdag igjen, med jobb og skole, og det er også godt. Ungene har startet på skole, og jeg igjen. Og livet er absolutt ikke så aller verst;)

Lag deg bra dager:)