Heges lille rom

Nå blir det enda mer hjemmetid framover, og for mange enda mer ensomhet. Jeg også kjenner på det i dag. Her er det smitte på alle kanter, og en etter en tester positivt. Meldinger fra skolene til ungene kommer med meldinger om nye smittetilfeller støtt og stadig, og det virker som det florerer rundt her nå. Flere jeg kjenner har i dag testet positivt. Så da er det tryggest her hjemme nå, med ved og en god og varm liten venn.

Og Norge strammer inn igjen. Vi er kort tid unna jul og det føles ut som et lite deja vu, men nesten verre. Jeg er så lei.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg er lei av å være bekymra, for jeg har noen nære rundt meg som absolutt ikke trenger å få det her på toppen av annen sykdom. Så nå er det slutt på moro for en liten stund og vi tar alle forhåndsregler vi kan. For jeg vil så gjerne beskytte de nære mine, og jeg vil feire jul med de jeg er glad i. Og jeg hadde så håpet vi var over det verste nå, men det er vi altså ikke.

Jeg tror det er en tung dag for mange nå, mange er lei og mange føler nok en gang på usikkerhet og frykt og tunge dager. For det er kjipt- det er faktisk kjempekjipt. Det er vanskelig å finne noe positivt i dette nå, for det virker som det ingen ende tar.

Det er bare å vente på neste pressekonferanse og håpe de tar såpass grep at vi kan feire jul sammen. I mens så har jeg heldigvis en tålmodig sjel ved min side- som kan sette et smil på meg når som helst;)

For det er jo bare å tvinge oss til å gjøre det beste ut av ting.

Ta vare <3

Jaja så sitter vi på samme plass som i fjor, og lurer på om vi får ferje jul sammen med familiene våre- eller om noen blir sittende i karantene. Det er smittetilfeller overalt, og for første gang i pandemien hører jeg om kjente som er smittet ofte. Det kryper stadig nærmere og nærmere.

Juledagene nærmer seg mer og mer og jeg håper vi klarer oss i år også. For av alle dager i året, så er absolutt juledagene mest stusselig å være alene. Minsten her i huset har vært så mye syk det siste året og jeg unner han gode juledager uten å være bekymret eller urolig. Å være sammen med de rundt som betyr mest. For det er jo det juletiden handler om . Det håper jeg alle får til, selv om det nå ser ut som om halve Norge blir sittende i karantene.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er bekymret for konsekvensene av den tiden her. Jeg er bekymra over den psykiske helsen til våre barn og unge, som vi ikke aner noe om framover. Vi vet ikke langtidsvirkninger  av alle tanker og følelser som har vært de årene her. Vi vet ikke hva all uforutsigbarheten og frykten gjør med oss på sikt. Jeg tror det vil være enorme konsekvenser i lang tid framover.

Det gjelder nok en gang å lage den beste tiden hjemme, ta vare på hverandre, ha det litt moro og nyte dagene som de er. Og heldigvis så har vi hjemme:)

Fortsatt en rar tid.

Det føles utrygt. Det føles som om kommunene og skolene opplever et kaos, og jeg føler med alle lærere og barnehageansatte nå som står midt i det verste smittekaoset.  I år igjen.. Mens julen kommer fortere enn noen gang.

Så da krysser vi fingre nok en gang, og håper at vi kommer igjen denne bøygen også.

I mens håper jeg dere alle har det bra, og har fine folk rundt dere og holder dere friske <3

For jula kommer i år igjen:)

www.hegeslillerom.com

“Unger er så tilpasningsdyktige, og har klart den nye hverdagen veldig bra”. Det har vi hørt mye de siste årene. Vi har hørt all snakket om de sårbare barna, noe jeg selvfølgelig forstår er prioritet.

Så er det resten av barna. De som samfunnet tror takler det meste. Så tilpasningsdyktige og flinke. Men skal de være det- i en alder av 6 år og oppover? Skal de virkelig måtte være det ?

Og er de det? Har vi ikke alltid lært at unger trenger faste rammer, forutsigbarhet og trygghet? Det er det vi lærer som foreldre. Og nå er det et helt samfunn som har gitt dem uforutsigbarhet og utrygge rammer i snart tre år.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Barna skal beskyttes. Men blir dem det? Jeg er ikke helt sikker.

I dag står det i Fredrikstad blad at barn ned i 10 års alder skal massetestes på skolen, istedenfor å innføre gult nivå. For ungene skal på skolen. Uavhengig av hvordan- så skal de på skolen. De skal testes av mennesker i fullt smitteutstyr, opptil flere ganger i uka. De skal, flere ganger i uka- kjenne på frykten for om dem er smittet eller ikke, og de skal få en pinne opp i nesa av en de ikke er trygg på. Flere ganger i uka. Eller man kan kanskje gjøre det hjemme også? Ille er det uansett.

Er det å beskytte barna? Og er det nå det er min plikt som mor til å si ; Nei- det går jeg ikke med på. Det her er over streken for hva jeg godtar for hva mine barn skal utsettes for.

Jeg har kronisk sykt barn, som er for ung til å vaksinere seg , og jeg ønsker meg gult nivå. Jeg ønsker meg mer trygghet for han og for meg. Jeg ønsker meg at han, som til stadighet tar så mye prøver hos lege, og på sykehus- skal få slippe det på skolen. Det her skaper usikkerhet, det skaper uforutsigbarhet, og det skaper frykt.

Litt sunn fornuft må være lov her. Det går mot juleferie. Det går mot en tid ungene gleder seg til, og hvor det ender med at mange må sitte i karantene julaften.

Danskene tar grep og starter tidlig ferie sånn at flest mulig skal få feire jul, og kanskje få ned smitten noe der smitten er størst. Hos de uvaksinerte barna. Og kanskje de skåner mange barn ved å gjøre det?

Ingen av oss vet svaret på hva som er riktig her, men jeg tror det er verdt å ta noen diskusjoner om det. Vi må snakke om koronabarna, som kommer til å ha med seg deler av den tiden her hele livet.

På godt og på vondt…

I dag var jeg i begravelse. Jeg var i begravelse hjemmefra stua mi, for å delta i Kim Frieles begravelse. Live på tv for at hele Norge skulle få følge minnestunden til ei dame som har betydd så enormt for mange. Mer enn det går an å beskrive, og mer enn mange av oss forstår omfanget av.

Med regnbuebånd på kista, og med taler og ord så ble det tårevått fra stua her også. Tenk så mye en person kan bety for så mange. Inkludert meg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tenk så mye ei lita dame kan klare, hvor mye hun har oppnådd. Hun har virkelig, gjort Norge til et bedre sted. Og det må vi sørge for at skjer videre også.

Jeg fikk en sms av Kim Friele i sommer, og midt i sykdom som hadde rammet henne- så var hun fortsatt sterkt engasjert i kampen hun har kjempet hele livet. Ga tips og råd, og uttrykte glede over at mange av oss jobber for det samme. Med så mye mindre utfordringer enn hva hun hadde da hun sto opp for oss alle.

Hun sto opp for oss i en tid hvor homofili var kriminelt, og etter hvert også en psykisk lidelse. Hun ufarliggjorde kjærlighet- og ufarliggjorde mennesker. Kim Friele gjorde det enklere for meg, og være meg.

Jeg var så rørt over begravelsen. Rørt over farger, taler, og rørt over presten som hadde en fantastisk tale rettet mot kirken og rettet mot tunge holdninger.

For det er fortsatt mye uvitenhet, det er fortsatt mye fordommer, det er fortsatt mye tunge holdninger. Det er fortsatt veldig mange som tenker at homofile er helt annerledes enn alle andre. Og vi er jo ikke det. De av oss som er skeive, vi er samme mennesker som alle andre.

Kim Frieles stemme må aldri glemmes, og det er det vi som må sørge for. Vi som fortsatt kan si hennes ord høyt. Vi som opplever hva hennes kamp har gjort for oss, og vi som kan elske den vi vil uten å bli sett på som kriminell eller syk. Det skylder vi Kim Friele.

Det skylder vi hverandre.

For annerledes er likere enn man tror <3

Helga har vært brukt til å få litt julestemning i heimen. En sønn som er kronisk syk, og en som har fått kyssesyken- så her er det bare å gjøre det så hyggelig vi kan bak husets fire vegger.

Og til og med jeg må jo innrømme at julestemningen kommer bittelitt snikende nå.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Charlie er litt småfornærma over å ha vært borte i helga, og litt små sur for ikke å ha vært med på julepyntinga tror jeg:P

Så her er vi klare for nissene i bingen, og deretter farmen finale.

Glad og takknemlig for å ha fine folk rundt meg, og minner meg selv på at det er det som betyr aller mest i juletiden. Små og store folk som får meg til å smile. Og folk som får deg til å smile- det er bra folk.

Vi har ved, og vi har is med hjemmelagd karamellsaus- så.. hvor mye bedre kan man ha det tro?

Håper du også har en fin søndagskveld, at du har det varmt- og at du har noen rundt deg som får deg til å smile <3

www.hegeslillerom.com

Sparer jeg litt for mye på strømmen når vinduet i gangen ser sånn ut ?

Vel, det virker ikke sånn på strømregninga 😛 Greit- jeg bor i et gammelt trekkfullt hus som jeg av en eller annen grunn elsker 😉 Noen ganger på de kalde dagene så lurer jeg på hvorfor, når jeg sitter med lue og ulltøy og prøver å få gradene i stua over 16 grader på morran.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men sånn er det- jeg er virkelig glad i stedet jeg bor.

Men jeg må jo innrømme at strømmen tar tankene litt nye høyder, og nå lurer jeg veldig på å inngå en fastavtale på strømmen. Jeg syns det er skummelt å binde seg for lang tid, men jisses.. Når strømmen er på 550 øre, så er det vel ikke lenger noe å lure på kanskje ? Har du noen råd å komme med , så kjør på 😉

Godt vi har ved og en varm pelsdott;) Og ikke minst….kaffe… Hva skulle man gjort uten ?

God torsdag alle <3

hegeslillerom.com

Nå er nyhetene på, en av ungene venter på testsvar- og det skjer endringer i tiltak nok en gang. Det er snakk om Covid, Delta og Omikron og jeg kjenner at det her går litt på psyken løs.

Julebord er avlyst, vi holder oss mer hjemme igjen og forkjølelse er overalt- om og om igjen. Virker som alt immunforsvar har forsvunnet det året vi har beskyttet oss godt mot alt.

Er vi tilbake til start, eller bare føles det sånn?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Strømmen er dyr, sykdom er overalt og det føles som en blåmandag på en tirsdag- og jeg er litt lei. Jeg må bare innrømme at jeg er lei! Men så kommer jo fornuften fram, og jeg vet jo at vi har det bra. Jeg vet at vi kommer igjennom og vi nærmeste her har jo hverandre, og det holder det.

Men det er vel lov å være litt lei og eller? 

Jeg lurer på hva den tiden som har vært og fortsatt er, gjør med oss. Sånn egentlig. Hva det gjør med psyken vår på sikt. Hva gjør det med barna som vokser opp nå? Som føler seg begrenset, kjenner på frykt og usikkerhet og som må leve med den covid skyen hengende over hodet- både på skole, fritidsaktiviteter og hjemme. Det er smitte overalt, og vi hører om det overalt. Det er ikke en dag uten å høre om Korona. Og jeg syns det er litt kjipt jeg.. Det må jeg bare innrømme.

Men et lyspunkt på en blåmandag , som egentlig er en tirsdag er dette:

Snø er fint. Det har jeg alltid vært glad i , og nå har jeg heldigvis en firbeint venn som også er like glad i det som meg- så da er det jo ikke noe å lure på. Bare å komme seg ut i frisk luft, og leke litt. Så blir alt så mye lettere med en gang:)

For i frisk luft i skogen min, så er det verken Korona, Omikron eller noe Delta 😉

Ha en fin tirsdag alle og ta vare på hverandre. Kanskje litt mer enn ellers…

Besøk gjerne hjemmesiden min på hegeslillerom.com

Alle trenger noen. Alle trenger noen som vet hva du har i hjertet ditt, og i tankene dine. Alle trenger noen som sier ; Du kan si det til meg.

Det å dele tanker og følelser, kan ofte lette byrden litt. Jeg har sjelden vært åpen om det meste med mine nærmeste, men jeg kommer mer og mer dit- og jeg har noen som vet alt om meg. Og det er ikke de folka rundt meg sin feil at jeg ikke har fortalt alt om meg, det er min egen skyld. Min frykt for ikke å være bra nok og min redsel for å være sårbar. Det handler om meg, ikke dem.

Nå går det mot jul igjen, og det er en tid med mye følelser for mange. Jeg er litt ambivalent til julen- og det blir jeg litt mer av for hvert år. Jeg setter stor pris på familien min og de nærmeste i jula, og det gleder meg å gjøre hyggelige ting med dem. Samtidig så vet jeg at dette er en tid veldig mange gruer seg til.

Som gruer seg på grunn av dårlig økonomi, som gruer seg for å være alene- og hvor alle vonde følelser og tanker kommer litt mer fram enn ellers. Det er en tid hvor alle skal ha det så bra, og alt skal være så fint. Og livet er jo sjelden sånn. Men det gjelder å lage gode øyeblikk sammen med mennesker man er glad i . Komme seg på tur, gjøre noe sammen- og ta dagene litt.

Jeg merker det på innboksen min også, selv om jeg ikke har vært like aktiv på bloggfronten i det siste. Men det merkes at mange av meldingene er litt sårere, og mange har et behov for å si det til noen. Og det tror jeg er lurt. Skriv det ned, send ordene dine til noen. La noen få dele litt med deg. Som oftest så vil man jo det for hverandre. Man vil lette byrden for noen man er glad i.

Det er vår egen stahet, vilje, frykt og redsel som står i veien for det.

I dag er det første advent, starten på en ventetid hvor alt skal være så himla bra hele tiden. Kanskje det kan være starten på å gjøre noe bra for andre? Det trenger ikke å handle om mer enn ord. Det kan være nok at du sier ; Du kan si det til meg…

Eller si at du er der, om det er noe den andre vil prate om. Vi merker jo ofte at andre rundt oss plages på noe vis, og våg da å spør. Kanskje er det nettopp dine ord som gjør at personen åpner seg ?

Ha en god første søndag i advent, og ta vare på hverandre <3 Husk at det er ikke alltid så mye som skal til for at noen skal få det litt bedre;)

www.hegeslillerom

Vil du støtte en liten bedrift? 

I dag bør Norge fylles av farger. Av alle regnbuens farger.

En fryktløs og modig person er død, en stor stemme, og et stort hjerte har stilnet. Et menneske som har kjempet for så mange, og betydd så utrolig mye for så mange mennesker.

Ei dame som har gått i bresjen, kjempet på barrikadene og våget å være seg selv- for alle andre.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kim Friele er død.

Ei dame hvis motto var ; Alle har rett til å være seg selv- ingen er som alle andre.

Kim Friele har en stor del i at homofili ble fjernet fra straffeloven i 1972. Det er snart 50 år siden, og hun har kjempet hele livet for at alle skal få være seg selv. Hun har ufarliggjort og synliggjort, og jeg tør påstå at Kim Friele er en av de viktigste personene vi har hatt i Norge. Hun har kjempet på stortinget, hun har delt kunnskap til helsesektor og lærere- og våget å si fra. Ei lita dame med den største stemmen.

Vi kan jo bare tenke oss all motstand hun har møtt, all hat og hets og uvitenhet. Likevel har hun stått på.

For deg og for meg. For at vi skal være den vi er, og elske den vi elsker.

I dag bør regnbueflagget henges opp overalt, og vi bør pynte Norge i de fine fargene som viser at vi har kommet et stykke på vei. Vi må henge opp flagget for å vise at kampen fortsatt må kjempes, og for at Frieles kamp- fortsatt lever.

Vi må henge opp flagget for en takk, og for å vise at vi skal kjempe hennes kamp videre.

For det skal vi. Når Kim Friele våget- så må vi våge.

Takk <3

Å være en eldre person, er ikke bare. Man blir ikke mindre verdt fordi årene tar deg, eller fordi man blir syk og hjelpetrengende. Verdien synker ikke med årene. Men det kan kanskje føles sånn ut for noen?

Å være avhengig av andre mennesker for å klare seg, er et behov som mange sliter med å venne seg til. Privatlivet blir krenket, kanskje man trenger hjelp til å dusje og til helt private ting. Når folk blir hjelpetrengende så er det mange barrierer som brytes, og man blir på en måte litt hjelpeløs og avhengig av et system som skal fungere- for å ha det best mulig.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hvorfor skriver jeg dette i dag? Det er vel noe som sier seg selv for de fleste- tenker du kanskje. Men gjør det det? Altfor mange ganger så snakkes eldre om som; Bare en eldre… Og med den setningen så synker verdien som menneske- for den det gjelder.

I denne månedens utgave av helsefagarbeideren, er det fokus på skeiv eldreomsorg- og det gleder meg jo stort. Det gleder meg å se at det er et fokus, og at det blir tatt opp på samme måte som mange andre utfordringer eldre og syke har.

Jeg tror at for å få tillit til helsepersonell, og å kunne ha det best mulig i vanskelige og sårbare tider- så er det alfa omega å bli sett. Å bli sett som den man er, og å bli akseptert. Og det er lettere å se andre om man har litt kunnskap om ulikheter i bunnen.

Derfor er det viktig å ha skeiv eldreomsorg som tema også.

For det finnes ikke bare en eldre, og legning kommer ikke med aldersgrense…

Vil du støtte eldre skeive? Trykk her. Her kan du også kjøpe armbånd og kalender:)