Heges lille rom

Jeg ser på nyhetene nå at flere ungdommer enn noen ganger sier de har psykiske problemer, og at det er flere som sliter psykisk etter pandemi tiden vi har hatt en stund nå. Altså- pandemien skaper flere sårbare barn. Jeg tror ringvirkningene av de to årene her, vil være enorme. For vi er ingen supermennesker, og det å stå i stress og frykt og bekymring over tid- det er skadelig for kropp og sinn.

Jeg tror ikke bare det skapes mer sårbare barn, men også voksne. Voksne som har kjent på frykt over lengre tid. Mennesker som har vært, og er isolert. Felleskapet mange har hatt gjennom ulike tilstelninger, har vært nedstengt og mange tilbud har vært fraværende i store deler gjennom disse to årene. Mange har vært og er ensomme, og nok en gang så ser vi ingen ende på denne rare tiden.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Barnehageansatte og lærere som har stått og står nå i førstelinjen mer enn noen gang. Jeg har ei i familien som sitter i “husarrest” på grunn av karantene, men må gå på jobb hver dag der flere og flere blir smitta. De er i førstelinjen uten smitteutstyr, og med snørr og tårer helt tett på kroppen.  Uten noe mulighet for å beskytte seg selv og sine egne. Som tydeligvis er nederst på koronarangstigen.

Hva gjør det med psyken vår?

Hva gjør det med oss å gå i dette over tid? Anspente, med høye skuldre, mange gruer seg for å gå på jobb og må avstå fra å følge opp sine egne nære for å kunne være på jobb. For at barna skal få en normal så mulig hverdag. Unngå å besøke egen familie som kanskje trenger oppfølging, fordi andre skal følges opp gjennom jobb først.

Derfor skal de også testes. Flere ganger i uka skal mange barn og ungdom testes.  For en normal hverdag. Selv om man blør neseblod etter tester og selv om man syns det er skummelt å vente på svar i et kvarter på morran. Det er utrolig mye frykt blant både små og store… Og jeg håper vi snart er på et bedre sted hvor pandemien gir seg… Hvor det blir lettere tider… og lysere tider .

Så får vi bare krysse fingre for at skoler og barnehager og sykehus har nok ansatte igjen til å også holde en normal hverdag når verden igjen skal være normal. At ikke alle er lei, og sykemeldt over å stå i en stresset hverdag over lang tid.

Det nye året begynner litt motløst, bookinger og undervisning blir avlyst en etter en – og jeg håper virkelig det letter mot våren. At det blir lysere tider… At det blir Pride med parade og stæsj, at det blir sosiale treff og at vi igjen kan ta vare på de sårbare gruppene som blir oversett nå. Jeg håper det snart kan bli lettere å ta vare på hverandre igjen…

For jeg tror den gruppen med “sårbare”, blir bare større og større…

Jeg har en sønn som har vedvarende bivirkning etter vaksine i September, så i går la jeg ut et innlegg på en side for erfaringer med Covid og vaksine på fb. Jeg startet med å skrive at dette ikke var noen debatt om vaksine, og at jeg ikke er noe vaksinemotstander- men jeg lurer på om det er andre som opplever det samme.

Det tok nøyaktig to min før meldingene haglet inn. Både i kommentarfelt og på innboks.

-Du burde vært fratatt barn

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

–Skuddpremie på deg

-Tenk å gi barn vaksine, hva tenker du med?

Jeg ble helt satt ut og sjokkert, og slettet innlegget med en gang. Meldte meg ut av gruppa og lar det tema pent ligge. Like greit å puste med magen og å gå en tur i skogen.

Hva er det som får voksne mennesker til å skrive sånn til andre? Og hvorfor er det blitt en krig mellom vaksinerte og ikke vaksinerte? Er ikke denne situasjonen her sånn at vi heller bør stå i sammen? Vi alle syns det er en skummel tid, men å respektere hverandres valg- er ikke nordmenn så himla gode på.

Jeg forstår at noen er skeptiske og redde, så må de også forstå at jeg velger å tro på myndighetene, og på vaksiner. At det kan forekomme bivirkninger i ettertid- er vi jo fullstendig klar over. Det samme kan skje etter Covid sykdom. Og etter paracet og forsåvidt.

Hva er det vi mister? Hva er det som forsvinner oss mennesker imellom? Hvorfor skal alt være en krig? Går det virkelig ikke å respektere noe man ikke forstår?

Jeg ser jo det samme med bloggen min, så er vel blitt godt herda de siste årene, men jeg slutter jo ikke å forundre meg over at alt er lov. Alt er lov å si til andre, og jeg lurer på hva den enkelte får ut av det? Hva er det som gjør at noen rettferdiggjør for seg selv å være så stygg mot andre? Uenighet er sunt og diskusjoner også, men jeg blir så oppgitt over den stygge språkbruken hvor det er om og gjøre å skrive mest mulig stygt til hverandre.

At det er enkelt å sitte bak tastaturet å trykke, er jo en ting. Men hva er det som får folk til å tenke sånn om andre i det hele tatt? Og å bli så sint på mennesker du ikke kjenner. Det undrer meg, og det skremmer meg.

Jeg skjønner ikke helt hvor verden er på vei. Og hva vi mister. Hvor er fellesskapet, og medmenneskeligheten blitt av? Og hvorfor forsvinner det? Hvor kommer alt det sinnet fra ?

Er det usikkerhet og frykt, eller er det rett og slett et behov for at alle skal være som deg? At alle skal være likt, mene likt og tenke likt ?

Jeg forstår det ikke.

Men skogen er fin, og stille- og jeg vet nå bedre enn å spørre på facebook grupper igjen;)

www.hegeslillerom.com

I dag var det hardt å stå opp, og vekkerklokka hadde mange sikkerhets alarmer for at vi ikke skulle forsove oss 😉 Og på alarm nummer fire så våkna jeg 😛

Tror vel ikke vi var alene om det i dag, men vi klarte det:) Skoleklar med negativ test og med hverdag igjen. Vel, så langt vi kan kalle det hverdag. Det er jo ingenting normalt lenger med pandemien som bare fortsetter..Men vi krysser fortsatt fingre for bedre tider. Det går i allefall mot lysere tider om ikke annet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så får vi bare holde ut med test på test, og karantener og diverse en stund til..

Pandemien gjør jo at jeg aldri helt kommer i gang. Foredrag og undervisning blir utsatt gang på gang, og det er frustrerende. Jeg kommer litt i gang, før pandemien stopper det. Gang på gang.. Lenge skal vi holde på sånn da tro?

Det er tanker som surret mens jeg og Charlie gikk i skogen og fikk vårfølelse i dag. Og jeg må minne meg litt på hvor bra vi faktisk har det. Det er en del bekymringer om dagen, både med syke barn og med jobb- men da er det godt å finne litt fokus igjen.

Skal ikke kimse av litt skog og sol 🙂 Det er vel den beste måten å få litt fokus på.

Hvordan har starten på året vært for deg og er det noe du gleder deg ekstra til dette året?

Blant alle fine meldinger jeg har fått til jul og nyttår, så lå det en liten mail jeg nesten ikke så.  En liten setning.

“Mitt ønske for det nye året er at alle homofile forsvinner“!

Selvfølgelig ikke navn eller noe avsender- det er det sjelden. De som har mest behov for å uttrykke sitt hat, står sjelden fram med navn. Noen gjør det, men de aller fleste gjør det ikke.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og kanskje det var en mening at jeg så denne i dag. På den aller første dagen i 2022. På dagen hvor man tenker på hva det nye året vil bringe, og hvor forventningene bygges til 365 nye dager. For det sier meg så mye.

Det sier meg at jeg skal fortsette med det jeg har startet. Det sier meg at mange har behov for at det snakkes om mennesker med ulike legninger, at det læres om- og at det ufarliggjøres. Jeg får jo bekreftelser på det hele tiden, fra mennesker som kjenner seg igjen, og som har behov for å lese om andre som har vært i samme situasjon.

Så takk til deg– for at du satte fokuset mitt klart allerede i dag. På den første dagen i dette nye året.

Rett før jul så snakket jeg med lederen av en ungdomsklubb, som forteller meg hvor mange av de som har fordommer mot homofile mennesker. Hvor mange av de, som er helt ned til 10 år, sier at de ikke vil kjenne noen som er homofile. Som sier at de hadde kutta kontakten med hverandre og som har brent pride flagg flere ganger. Det er ungdom, ungdom som har et hat.

Og det er nesten enda skumlere enn voksne nett troll.

For å få bukt med det her, så må det våges å snakkes om. Selv om mange syns det snakkes i hjel- så kan det ikke det. For frihet kommer ikke av seg selv, og det å bli akseptert og respektert for å være seg selv- det er ikke for mye å be om.

Fokuset mitt er satt, og sammen kan vi gjøre verden et litt bedre sted- for alle. 

Og hvis noen skulle være i tvil- vi forsvinner ikke 😉

www.hegeslillerom.com

365 dager med minner, er over. 365 dager med gleder og sorger og bekymringer. Med venner og familie, med isolasjon og karantener. Med pinner i nesa og hals, og med milelange pol køer i frykt for å ikke få kjøpt alkohol.

Et år med nyheter hvor valg, strøm, bompenger og covid har vært den høyeste stemmen. Et år med bekymringer, med frykt, med oppgitthet og frustrasjon over pandemien som ennå ikke har tatt en ende. Et år med motstandere av alle slag, vaksinemotstandere- munnbindmotstandere og motstandere mot vaksinemotstandere. En evig runddans av uenighet og å skulle fortelle hverandre hva andre skal gjøre og ikke gjøre.

Det har vært 365 dager med livet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og nå venter et nytt år. Velkommen 2022.

Jeg håper det blir mindre snakk om covid, delta og omikron. Jeg håper det blir mer snakk om psykisk helse, og ettervirkninger av det alle har vært igjennom og fortsatt er. Jeg håper det blir mer fokus på fellesskap, og det å ta vare på hverandre.

For midt oppi valgsnakk, Korona snakk, vinmonopol snakk så mister vi litt kjernen i livet. Som er hverandre. Som handler om det som føles og kjennes, men ikke kjøpes. Som handler om mennesker, og om hverdager.

2022 er skeivt kulturår, og det er 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. Forkjemperen av alle, Kim Friele, er nå død- og vi har et ansvar å bringe videre. For frihet kommer ikke av seg selv, og frihet må kjempes for å bevare.

Jeg ønsker meg mer snakk om mangfold, og inkludering. Om mennesker og ulikheter. Om hvordan vi kan være oss selv, og akseptere andre som den de er. For det å akseptere oss selv, og å ha det bra med seg selv- det er lettere når andre også aksepterer deg.

Vi må ikke glemme- vi er bare mennesker. I Norge så er vi også bare mennesker.

Og er det noe pandemien har vist oss, så er det vel at vi er ikke beskytta fra alt her oppe i trygge Norge heller. Vi blir også rammet, av pandemi- og av andre grusomheter begått av mennesker.

Så kanskje vi må finne litt tilbake til kjernen, til det som er det viktigste. Det ekte- og det nære. Ta vare på hverandre litt mer, og respektere hverandre mer.

Det hadde vært fint i 2022.

Godt nyttår 🙂 Må dagen og året bli det du ønsker deg <3

2 juledag, og litt av julen er ryddet bort i dag. Fordi jeg syns det var deilig, og fordi jeg syns jula i år har vært veldig rar- og syns det er helt greit at det går mot hverdager igjen.

Dagene nå er kalde, og har vært brukt til å være samme familie, og til å være ute.

Det er godt å ha Charlie, som får meg ut og som får alle dager til å bli litt hverdag. Han gjør at jeg kommer meg på tur, og han er godt selskap til en god film.

Filmen i kveld ble The greatest showman, og jeg kan ikke skjønne at jeg ikke har sett den før i dag. Jeg har lyst å se den en gang til med en gang. For en FANTASTISK film. Rørt til beinet, og har smådansa på sofaen her i to timer nå. Elsker den!!

The Greatest Showman Cast – This Is Me (Official Lyric Video) – YouTube

Se det klippet her, så vil du garantert se resten også;) Eller er jeg kanskje den eneste som ikke har fått rota meg til å se den før nå?

For å være som man er, være stolt av den man er- uansett hvordan man ser ut eller hvem man elsker. DET betyr noe. Det betyr mye. Vi har alle våre greier, og vi er alle annerledes. Og det, det er fint det.

Og å bli sett som den man er. Å bli sett på gode dager, på dårlige dager, på dager man helst vil være usynlig… Det betyr noe. Og folk som ser deg som deg, og som heier på deg- akkurat som du er- det er folk du skal ta vare på. For de folka, de betyr no;)

Ha fine dager alle, og jeg håper dere holder dere friske og at dere har dager som dere ønsker å ha.

Sånn ble det i år, men fint likevel.

Den måneden her har jeg nesten kryssa fingrene konstant for at vi skulle komme oss gjennom jula sammen, men en uke før jul så skjønte vi at måtte kutte litt ned på nærkontakter. Så ble nest eldste i karantene med kjæresten, og vi var brått fire mindre.

Med to på facetime .

Så har jeg egentlig tatt dag for dag, og det er vel lenge siden jeg har hatt så lite julestemning- men jul ble det. Vi hadde en fin kveld i går med tre av ungene og nær familie og i dag skulle jeg til eksen og hans familie. men med syke barn så er det dager som alt kan skje.. Og i dag var ikke en god dag for junior.

Så da ble det en kveld med meg og 13 åringen i raggsokker og med tente lys og varm stue.  Med julefilmer, lego og grinchen på tv og julemat på døra, – og vi gjorde det beste ut av det vi hadde.

Og sånn er vel livet litt. Vi klarer ikke alltid å planlegge alt, fordi uforutsette ting oppstår underveis. Og da gjelder det å snu og tenke nytt, for annerledes kan også være fint. Og ikke minst så har jeg en grådig fin kjole 😉

Tror det har vært en rar og annerledes jul for mange, men jeg håper dere har hatt og har det så bra som dere kan. Livet skjer på en måte, med både korona og alt annet som vi ikke rår med.

Nyt gode og rolige juledager, kos dere sammen med de dere kan være sammen med, og ta en ekstra telefon til de du ikke kan være sammen med.

God jul videre til alle dere enestående følgere, og takk for alle julehilsner og meldinger. Setter stor pris på hver eneste en <3

“God jul og godt nyttår. Fra deg som jeg ikke har snakka med på lenge. Poststempla for to dager sia, så fort kan det gå når vi tar oss tia”. ( DDE sin julesang- julkortet)

Jeg er blitt litt sløvere på å sende julekort de siste årene. Det har lissom forvunnet litt når ungene har blitt større- og ikke lenger syns det er like stas å være med på bilder.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men i år har jeg skrevet noen selv. Forrige uke så fikk jeg et kort, fra en gammel kollega. Med en liten hilsen til meg, og det gjør jo så godt. Det er jo så utrolig koselig å bli tenkt på- og å få et julekort i posten. Så heretter skal jeg selv også bli flinkere til det. Det er en glede i hverdagen, og en liten oppmerksomhet som ikke er ventet. Og det setter jeg jo pris på.

For det gjør faktisk veldig godt, og er utrolig koselig. Og Jula handler jo om de små tingene, de som betyr noe ekstra. Som varmer hjertet litt. Og det å få kort fra noen man ikke tenker å få kort fra- det er fint.

Det skal jeg gjøre oftere. Så lite, men så stort likevel

For en kveld, for noen håndballjenter og for en glede å kose seg med god håndball i disse tider 🙂

Jaaaaaaaa!

Det er ikke jul uten håndballjentene.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Litt glede i en tid som er både annerledes og uvant er godt for oss tror jeg .

Nå er det 17 desember, og nok en jul utenom det vanlige for mange. I dag fikk jeg en telefon fra ei som det er kjempelenge jeg har snakka med. Mye fordi hver gang vi skulle treffes så har det vært restriksjoner på nærkontakter- men i dag ringte det. Ei god gammel venninne som bare ville si; Hei- jeg er her vet du. Selv om vi ikke sees.

Og det gjorde så godt, og er noe jeg skal ta med meg videre. Jeg skal også ringe noen jeg ikke treffer nå. Bare for å si ; Hei- jeg er her. Og for å si at jeg gleder meg til vi skal treffes igjen.

Det er kanskje noe vi alle kan ta med oss nå. Det er ikke alltid så mye som skal til for å glede andre, og det å bli sett er kanskje enda viktigere for oss nå enn ellers og. Når vi blir sittende hver for oss, og mange mer ensomme enn til vanlig.

Så når du kjører fra julehandel til julehandel, eller sitter hjemme og strikker- plukk opp telefon, ring en det er lenge siden du har snakka med.

Det kan være alt den personen trenger i dag for å smile litt ekstra;)

Jula er rar. Og i år er jula nok en gang veldig rar. Jula de siste årene har vært rare, og annerledes. To av besteforeldra mine døde ganske nærme desember, og det har tatt litt tid å venne seg til at de ikke lenger er med oss. Jeg tror aldri jeg helt kommer til å venne meg til det, men det er livet og det håndteres.

Etter det så har det blitt enda viktigere for meg å feire jul sammen med de som betyr aller mest for meg. Det aller beste jeg vet er å ha hele flokken min samla. Men så blir de eldre disse barna og, og lager sine egne tradisjoner- og sånn skal det jo være.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så kom det en pandemi. Og med fem barn som har familier på alle sider, så sier det seg selv at også det er blitt vanskelig å få til. Færre nærkontakter, og vi må alle prøve å unngå smitte på vår måte. Det er en jul til som vi alle må gjøre det beste ut av det.

De siste dagene nå så gikk lufta litt ut av meg. Det er positive tester hos flere jeg kjenner nå, og mye annen sykdom også. Det er mye i år også som gjør at vi ikke kan samles hele gjengen, men det er en ting jeg ikke må glemme. Og det er at vi alle har noen vi er glad i å være sammen med. Ingen er alene, og vi alle gjør så godt vi kan.

Vi har alle våre historier.

Og vi kan velge den gleden vi kan.

Jula gjør følelser litt sterkere. Det såre blir sårere og det fine blir litt finere. Så er det noe med å bli minnet på det fine. Og hvor heldig vi tross alt er likevel. Hvor heldig jeg som kan sitte å pakke inn gaver til mine, med fyr i peisen, et glass rødvin og julefilm på tv. Små ting, som er så store <3

Bra ting.

Det trengte jeg en påminnelse på nå, og kanskje du også gjør det ? Hold ut så godt dere kan, og ta vare på hverandre. Plutselig er det Mai- med utepils og sol 😉

For nå- julepysj og julefilm;)