Prat om det

Jeg kan si endelig mandag til krampa tar meg, og jeg mener det og- men ingenting slår endelig fredag:) Selv om forkjølelse og influensa symptomer nok en gang rir det huset her 😛 Tror den vinteren her vil bli en evig rund dans med forkjølelse.

Planen er da å sove litt lenger enn vanlig, la pc ligge litt mer enn vanlig og spise is litt mer enn vanlig. Det merkes på hodet at en helg er fint innimellom.

Jeg koser meg så mye med alt jeg gjør nå, og enda viktigere tror jeg det er å koble helt ut litt. Koble av, kanskje. Sånn helt av.

Jeg hørte i går at det går en “sport” i å brenne Pride flagg, og å slå til / banke opp/ plage ungdommer med en annen legning, og at det har vært flere tilfeller av det i nærområdet siste tiden. Det skremmer meg.

Dette er alle sammen unge mennesker, som kanskje har med seg sine holdninger hjemmefra. Ikke alle har det hjemmefra selvfølgelig, men jeg tror de aller viktigste holdningene våre og verdiene våre starter i hjemmet.

Mens man er hjemme sammen i helga, så er det kanskje greit å ta en liten prat med ungdommen. Ta en prat om å stå opp for hverandre også. Og å si fra når noen blir behandlet dårlig. Snakke litt om verdier og holdninger, og retten til å være seg selv. Og om hva det kan gjøre med noen som ikke klarer å være seg selv.

Fordi vi har så mye bra å lære bort som foreldre. Vi har så mye å fortelle barna og ungdommen om livet som de ikke har erfart enda. Og om ulikhetene blant oss mennesker.

Det kan jo hende at det er akkurat din sønn eller datter som trenger å høre en ekstra gang at de er bra nok som de er. Uansett- det skader ikke.

God helg alle mine fine lesere, og nok en gang takk for gratulasjoner med Pride, og støtte til bedriften min. Det settes så stor pris på. For uten dere, så hadde jo ikke den ballen begynt å rulle.

Vil du være med å støtte bedriften min, så klikk her; Støtt små bedrifter.

Hegeslillerom.com

 

 

Lille lørdag

Mye pc i dag med forberedelser til to uker hvor det skjer mye spennende. Så en liten pause i dag sånn midt på dagen, var helt innafor.

Hvor fin kan en November dag være lissom? Litt sol forandrer hele skogen om til et eventyr.

Så bikkje fornøyd og ikke minst så er hodet til mamman fornøyd også.

De neste dagene blir preget av mangfold, inkludering, konferanser og seminar og det blir spennende uker nå. Det er stas når kalenderen begynner å fylle seg opp. Ballen ruller, og den ruller i akkurat passe tempo.

God onsdag alle. Lag litt lørdag på lille lørdag;)

 

Hvorfor skal det ha noe å si for deg, hvem jeg er?

Hva menes med toleranse? Hva legger du i det ordet?

I dag så er det FNs toleranse dag, og det er noe som bør markeres. For hvorfor er det så mange av oss så har så lite toleranse for hverandre. Hvorfor skal det ha noe å si hvem vi elsker, hvem vi er, hvordan vi ser ut og hva vi tror på?

Hvorfor trenger vi fortsatt en dag med fokus på toleranse for hverandre?

Jeg spør meg jo om det samme ganske ofte når meldingene strømmer inn fra mennesker som har så utrolig mye å si om min legning, og det at jeg er åpen om det. Jeg undres stadig over all intoleransen og all uvitenheten som fortsatt finnes.

Det undrer meg hvorfor noen gidder å bruke så mye energi på noe de ikke får gjort noe med, og med noe som ikke berører dem. Jeg skjønner ikke det helt. Men jeg skjønner, veldig godt, at en slik dag fortsatt trengs.

Jeg skjønner at den kampen her, for å akseptere hverandre- tolerere hverandre- den må kjempes hver dag, hele tiden. Og vi må stå opp for hverandre. For som Trygve Skaug skriver her;

Det må vi gjøre for hverandre. Vi må si fra! Vi må våge å stå litt opp for hverandre, når urett oppleves. For INGEN skal måtte oppleve hets og hat for å være seg selv. Uansett legning eller hudfarge eller tro.

I dag så virker det som det er greit å si hva som helst til hvem som helst, og hvis noen føler seg tråkket på- så hyler mange om krenkekortet. Men det handler jo ikke om det. Ikke alt dreier seg om å bli krenka, det dreier seg om å bli såra og å ikke bli tolerert for den man er. Det er så mye mer alvorlig enn å bli krenka.

Vi er ulike, og det handler om å omfavne disse ulikhetene og akseptere hverandre likevel. Respektere hverandre. For uansett hvem vi elsker, eller hvordan vi ser ut- så er vi mennesker alle sammen.

Vi er OSS- uansett. Og bør lære oss å stå mer sammen, enn fra hverandre.

 

 

 

 

Hvor gærnt kan det gå lissom ?

I kveld tenkte jeg at jeg skulle se en feel good film og bare kose meg. Filmen var ikke helt feel good, men som med så mye annet så satt den i gang noe. Sånn bortsett fra tårer, og litt mer tårer. Så mye at jeg glemte ostepopen faktisk :P.

Uten at jeg skal bli noen film anmelder så handla den om livet, og at det ikke alltid går som vi forventer og håper på. Ting skjer uforutsett og brutalt noen ganger. Vi vet ikke helt hva som vil komme, men vi vet hva som er her og nå.

Og det er jo noe å ta med seg. Det fikk jeg jo forsåvidt erfare litt de årene jeg jobbet på lindrende avdeling og. Hvor viktig det er å leve nå.

Bare det å tenne lys på kvelden, ha en skål med ostepop på en mandag inni mellom og slenge bena på bordet. Små øyeblikksgleder.

Jeg skrev et innlegg for en lang tid tilbake; Hva skjer om vi bare venter hele tiden?

Og det tenker jeg jo litt nå i kveld og. Så lenge man har det bra, vil ha det bra- vil leve livet- så er jo ikke livet noe å vente med. De øyeblikkene som kommer, hvor vi tenker at tiden burde stoppet litt- de øyeblikkene må nytes. Og kan du få flere av dem- så gjør det.

Jeg har blitt bedre på å gripe muligheter, til å ta sjanser og til å gjøre det jeg har lyst til å gjøre. Det er ikke så farlig om alle er enig med meg lenger, det er ikke så farlig om noen syns jeg gjør feil heller. For det er jo klart jeg gjør feil- sånn er det jo å være menneske.

I går ble jeg valgt til styreleder av Fredrikstad Pride, og det er skummelt og moro-og veldig stas- og jeg skal like det. Jeg skal kose meg, og jeg skal samarbeide med så fine folk for å få en gedigen mangfoldsfest neste år.

Jeg har tatt sjansen med bedriften, og jeg lar det stå sin prøve. For det er jo så utrolig kjipt å sitte etterpå å angre på at jeg ikke gjorde det jeg så gjerne ville gjøre. Siste to tre årene så har jeg til stadighet hoppet ut av komfortsonen og jeg liker det. Mer og mer.

Det er jo litt artig det der, med å plutselig begynne å like ting som jeg før syns var utrolig skummelt. At det kan bli trygt det som før var utrygt. Og hvorfor skal vi ikke ta sjanser? Hvor gærnt kan det gå lissom?

Det er konklusjonen etter en grine film på mandagskvelden;) Jeg sier som en god venninne sier etter noen glass for mye; Kjør på 🙂

 

 

Hvem gjemmer seg bak ?

Jeg syns Mascorama er helt fantastisk og jeg elsker den gjetteleken. Og de fine draktene…

Så her er mine gjettinger 😉 Grisen, altså Christian Ringnes var jeg sikker på var Petter Stordalen:P

Nøkken tror jeg er Melina Johnsen. Føler seg født på ny.. Og hun er vel akkurat ute av hjemmesoning? Tror også det er det henne på grunn av glamour og rød løper. Og et lite stikk med dialekta.

Snømonsteret: Åge Sten Nilsen.Full av glitter og glam, kan synge, Hint fra Trondheim ( der han bor), og Østfold dialekt.

Havfruen Har en feeling på at det er Christine Koht, men uten helt å forstå hvorfor jeg tror det. Birgit Skarstein er jeg også inne på, men Koht først..

Dragen tror jeg er Matoma. Fordi han har sett hvordan andre har gjort det uti verden og lært av det. Og fordi bare magefølelsen sier det 😉

Nissen må jo være Truls Svendsen eller ?

Bamsen er definitivt Sophie Elise. Bare fordi det er det. Eller Linni Meister..

Moro er det. Og så er det så spennende med at det kan være hvem som helst som skjuler seg bak de ultrasøte draktene. Vi kan jo alle gjemme oss bak noen masker innimellom, men til slutt så kommer det jo fram hvem vi er 😉

Ser du på Mascorama, og er du enig i mine gjettinger?

 

 

Her er julegaven du ikke viste du trengte i år ;)

Det er så deilig å stå opp tidlig, når resten av huset sover. Jeg liker godt en sånn stille stund på morgenen helt for meg selv med kaffe og fyr i peisen. Raggsokker og ulltøy;)

Og nå fikk jeg mail om at kalenderne mine er ferdig til å bestilles og det er jo moro:-)

Trenger du kanskje en julegave til noen som trenger en oppmuntring, eller en kalender til deg selv- så send en melding. Jeg bestiller ut i fra hvor mange som vil ha. Ulike bilder og ord i hver måned.

Kalenderne koster 220 kroner, og kan stå på bordet eller skrivepulten på arbeidsplassen.

Jeg syns jo egentlig sånne life quotes er litt så som så, men samtidig så skriver jeg det så ofte i bloggen min fordi jeg vet hvor viktig det er. Det er viktig å finne noen påminnelser om livet, og om hvor bra du er.

For vi er jo det, bra nok altså.

Og noen ganger kan det være nok med en liten påminnelse om akkurat det;)

www.hegeslillerom.com

Instagram.

God helg :)

Fredagsvaska er unnagjort, bikkja er sliten og vi er klare for en deilig kveld.

Utrolig hvor mye det gjør med litt nye blomster på bordet 😉

Jeg har fått noen meldinger etter innlegget i går ; Det sliter på kroppen å skjule noe hele tiden. .

Det er flere som sliter med det. Sliter med å være den de er- for andre de er glad i. Men jeg håper du har noen. Jeg håper du har ett sted å være trygg, ett sted hvor du kan senke skuldrene og bare være deg.

Veien dit er kjempeskummel, det vet jeg- men jeg vet også at det kan gå så mye bedre enn du frykter. Og verden er full av fine folk. Full av fine folk som vil deg vel, og som vil heie på deg. Som ønsker at du skal ha det bra.

Men det er ikke bare å komme forbi den største fienden, som ofte er oss selv.

Jeg håper du sitter et sted i kveld med ro i kroppen, og vurderer å fortelle det til noen. Å si det høyt er så vanskelig, men jeg håper du klarer det. Og jeg håper du har folk som løfter deg. Om ikke, så må du starte å utvide kretsen din litt. For bra folk finnes. I massevis .

God helg til dere alle fra meg og Charlie ( som lurer veldig på å få opp noen adventslys i helga ) Bent Høie har sagt mye bra, Og det er en setning jeg festa meg til . Han sa; Gjør det som gjør deg glad.

Og lys gjør meg glad 😉 Hva andre mener- det er ikke så veldig nøye. Det er jo snart jul 😉

God fredag 🙂

 

 

Det sliter på kroppen å skjule noe hele tiden

Jeg får så mye meldinger om dagen og når jeg ser litt bakover i bloggen, så kommer det aller flest meldinger sånn i November / Desember.

Konklusjonen er vel at den tiden her på året er litt ekstra tøff for mange. Det er mørkere, og kveldene er lengre. Man har mer tid til å tenke, og det er generelt en mørk tid for mange- på flere måter.

Alt blir så mye verre om man i tillegg skjuler en stor hemmelighet. Alle trenger noen. Alle trenger noen som vet akkurat hvem du er, uten at du må skjule noe. Det trenger ikke være mange, men å ha en å være helt åpen for- det tror jeg er lurt.

Det sliter på kroppen og gå å skjule noe hele tiden. Og det er tøft å gå å være redd for å ikke bli akseptert, og å være redd for hvordan andre vil reagere om du forteller dem hvem du er. Hvem hele du er.

Vi bruker så mye tid på å være så bra for alle andre, men kanskje litt for lite tid på å være bra for oss selv? Men hvordan kan egentlig andre trives godt med deg, om du ikke trives med deg aller først?

Jeg håper dere har bra folk rundt dere. Jeg håper dere har noen som står der når dere velger å være dere selv. Jeg håper samfunnet snart har lært at homofili, lesbisk, trans, bi, pan… Ikke er et valg. Jeg håper folk forstår snart at det er sånn man er. Og det er helt greit det.

Og jeg håper dere en dag våger å fortelle noen det. Det dere nå forteller meg <3

Å være seg selv er ingen spøk, og det er ingen spøk å ikke være seg selv. Men det kan gjøre livet litt bedre. Det kan føre til at du ler litt høyere, smiler litt bredere, gråter litt sårere og det kan føre til at du føler mer. Føler mer av livet.

Og ikke minst, så fortjener du å være deg- og å ha det bra 🙂

 

www.hegeslillerom

Vil du støtte min bedrift? Klikk her.

Jeg kan ikke være mer enn meg selv

Jeg syns jo egentlig at November kan være en litt kjip måned. Mye fordi det er så mørkt, og alt blir litt tyngre. Men her skjer det ting. Bedriften kommer seg sakte men sikkert, møter og avtaler og foredrag blir booket- og i går var jeg altså på intervju på en 40 prosent jeg virkelig kunne tenkt meg.

Ikke hørt noe enda, men krysser fortsatt fingre. Jeg har gjort mitt beste, jeg har vært meg selv- også får vi se om det holder for denne jobben. Mer enn å være meg selv, kan jeg egentlig ikke gjøre. Men det fryder meg å se at avtaleboka blir fullere og fullere. Det er utrolig moro å se at det jeg har jobbet for, begynner å gi litt frukter. Og jeg har faktisk klart det med en minstesats økonomisk i måneden. 

Det er tungt å ha lite å rutte med over tidog det går på 3 året hvor hver krone snues på for å komme gjennom måneden. Men så er vi heldigvis ikke så kravstore, og det å gjøre ting man brenner for og engasjerer seg i – er i allefall utrolig godt for hodet. Og for mestringsfølelsen ikke minst. 

Det er jo opp til meg selv. Jeg kan velge så mye, og jeg valgte å gå for drømmen min. Da har jeg vært veldig klar over hele veien at dette ville ta tid. Det er ikke gjort på en uke å bygge opp en bedrift, og å knytte kontakter og nettverk. Det tar tid, men nå ser jeg jo at den tiden jeg har brukt å dette- den betaler seg nå. Ikke med lønn enda, men med flust av gode følelser og det kan jeg klappe meg på skuldra for 🙂 

Jeg tror vi har lett for å tro vi klarer så mye mindre enn det vi faktisk gjør. At vi selv kanskje er vår verste fiende da. Så et lite klapp på skuldra til seg selv innimellom, er ikke så dumt. Et lite smil i speilet hvor du sier til deg selv; Nå klarer du deg bra. Det har jeg blitt flink til. 

For jeg må heie på meg selv. Jeg må gi meg selv den anerkjennelsen jeg fortjener. For om ikke jeg tror på meg selv, så er det ikke så lett å tro på andre som tror på meg heller. 

Å være litt venn med seg selv, det tror jeg kanskje ikke er så dumt 😉 Takk for alle lykke ønsker og meldinger med jobb, og takk for at dere er med å bidrar til at dette skal lykkes. Det setter jeg utrolig stor pris på <3

Flere som har spurt om startskuddet jeg hadde ute, så jeg legger med linken under her. Kjenner du en bedrift eller fler som støtter små bedrifter- så send de gjerne linken.<3

Støtt en liten bedrift med oppstart.

 

 

 

Surrete, påståelig og morgengretten

I dag skal jeg på intervju, på en liten 40 prosent stilling som jeg gjerne kunne tenkt meg. Det hadde vært godt å hatt en liten fast stilling ved siden av bedriften min som ennå er i startfasen.

Nå har jeg akkurat skrevet  opp alle de dårlige egenskapene mine, og det må være det vanskeligste spørsmålet på et intervju. Vi har jo alle både bra og dårlig, sjarmerende og ikke sjarmerende egenskaper- men så er det lissom ikke alle som er egna til å nevne på et intervju:P

Når jeg spurte kjæresten så var svaret; surrete- litt påståelig, og morragretten … Når jeg spurte ungene, så var jeg ikke så morsom som jeg alltid tror, sur og streng innimellom og jeg lager ikke så mye hjemmelaga mat som jeg later som ;)Så kan jeg jo selv legge på distre, overivrig og tenker for mye..  Bare å velge å vrake tenker jeg .. Om de egenskapene egner seg til en jobb, er jo et annet spørsmål .

Men- thats me- uansett.

De dårlige egenskapene våre er jo en del av oss det også, og dårlig er jo ett ikke så bra ord tenker jeg. Meningen er vel å finne ut om man er litt bevisst på egne “feil” og “mangler” vil jeg tro

Uansett- jeg drar på intervju, og håper på å sjarmere mer enn å være påståelig og gretten;)

Med alle egenskaper, som er meg. For det holder det 😉