Heges lille rom

Det som jeg tenker litt over, er at innleggene mine med Nav blir delt rundt og lest av mange. Av mange flere enn de som vanligvis leser bloggen min. Flere kommenterer og sender meldinger. Flere skulle ønske de våget å snakke om det selv. Men tør ikke. Hvorfor?

Fordi vi skammer oss. Og er det rart?

I Fredrikstad blad i dag så står det her ; ( Screenshot fra fredrikstad blad)

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nav direktøren har et innlegg hvor han spør om Østfoldingene har en større sosial aksept for å motta trygdeytelser? Og det provoserer meg så vanvittig. For er det EN ting jeg kunne tenkt meg å ikke hatt i livet mitt, mer enn noe annet, så er det Nav. Og jeg skal heise flagget den dagen de ikke er en del av livet mitt lenger.

Og det han skriver her, det er med på og fører til den skammen mange føler.

I mitt tilfelle som da vil jobbe, så får jeg beskjed av en nav ansatt at det ville vært mye lettere om jeg ville bli uføretrygdet. Og etter fire måned uten lønn, så har det jo frista. For nå har jeg vært så desperat at jeg nesten hadde sagt ja takk til hva som helst.

Så kanskje du kjære Nav direktør, skal sjekke ut litt hvordan Nav fungerer i Østfold isteden? Her har mennesker fått diagnosen posttraumatisk stresslidelse av års kamp med Nav. År som startet med en grad arbeidsfør, men som ender som ufør. Skjønn det den som kan.

Kanskje du skal lese nøye den tilstandsrapporten fra fylkesmannen i Oslo og Viken, og les om den saken hvor en fullmektig vant over Nav Fredrikstad for noen år siden også, med lovnader om å gjøre om på rutinene. Les og spør deg selv; Hvordan går det her utover enkeltmennesker? Gjør det de friskere? Motiverer det til å ta seg et tak i nakken? Er det her en inkluderende og veiledende instans?

NEI! Fordi alt man klarer i møte med Nav, er å kjempe for å holde hodet over vannet. Kjempe for å skjønne noe av et system som er til å tørke seg i ræva av. Kjempe for å skjønne hvordan det går an å behandle mennesker som de gjør ?

Å føle seg så liten og verdiløs, det er det ingen som vil . Det er ingen som ønsker å bli tråkket på.

Jeg har fått meldinger fra personer som skriver at alt de ønsker er å komme i jobb, men at de tilslutt er så slitne at de ikke orker mer. De sover ikke om natten, og de har fått angst og er konstant i stress modus som følge av Nav! Så kanskje de kunne vært i jobb, om noen hadde hjulpet dem? Bare en tanke..

Du skriver så fint at hver og en må ta egne grep. Og da skal jeg fortelle deg noe. Jeg har søkt på 20 jobber de siste tre mnd, jeg har sendt mail til 40 ulike instanser for å prøve selv, for enda er det ingen som har fortalt meg hva Nav kan hjelpe meg med. Hadde ikke jeg stått på selv nå, med å kontakte brukerombud og advokat, så hadde jeg fortsatt blitt gående å venta på svar.

Du må ikke gå med en mening om at Navere flest er late og giddaløse Østfoldinger som heller vil reise over grensa for å handle øl og røyk av trygden. Noen er alltid det, i alle situasjoner så er det noen som svindler. Men ta ikke alle over en kam. Det er mennesker du snakker om.

Gjør noe med et system som ikke henger på grep, så kanskje du plutselig ser at arbeidsledigheten synker ? Hvem vet ?

Og hvis det som er nå ikke funker ? Kanskje det er på tide å gjøre noe med det ?

Mellom telefoner og mailer så må jeg ut litt, og det som møtte meg i dag, gjorde at jeg smilte litt ekstra. For oppi blomsterkassa ( som jeg fortsatt ikke har tømt) så sto det en lysende, blomstrende stemor og smilte.

Det gir jo håp. Den står som et bevis på at den er sterk, og fortsatt full av liv og farger. Og det gir håp nå som 2020 har vært som det har vært. Den gir håp om en Mai som igjen skal være full av stemor i alle farger, og verden som vil våkne av glede igjen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Mange ønsker vel at 2021 skal komme fort, og at det blir bedre enn det året vi har hatt nå og som vi antagelig aldri kommer til å glemme. Og det her tar jeg som et tegn. Som et tegn på at det neste år blir bedre. At det neste år vil bli klemmer og nærhet på en måte vi ikke har hatt i år.

Så dro jeg på butikken og kjøpte noen poteter, og pakket ut hjemme. Der måtte jeg smile igjen, og denne ble spart fra middagen i dag.

Smil trenger vi alle, og sånne hverdagsgleder koster lite men bringer fram smil 🙂

Og et håp om en bedre hverdag, uten Nav og uten Korona, og med jobb. Det tenker jeg 2021 har å komme med. Imens så gjør disse småtingene at livet også er nå. Selv om adventstiden i år er like mye å vente på 2021 som på julaften.

Mandager bør ikke være så ille, tross alt 🙂

Jeg spurte på AAP aksjon-siden på facebook om erfaringer med Nav Fredrikstad, og der er det alt fra hjelpepleiere, butikkarbeidere og fullmektig som har svart meg. Flere har gått til sak mot Nav, og vunnet, men likevel er det samme historien på mange atter en gang. Det har tatt årevis, mange på sosialstønad når de kunne vært i jobb eller har vært for syke. Men likevel for friske for Nav.

De blir sendt i et ingenmannsland som det jeg befinner meg i nå.

Etter å ha lest alle disse historiene, mange helt hjerteskjærende, så ser jeg at fellesnevneren for de alle handler verken om vedtak eller sak, men om respekt. Folk har mistet hus og hjem, til og med barn. De har gått fra å trenge hjelp til å komme i jobb, til å bli ufør etter å ha vært en del av et Nav system i mange år. Respekt og følelsen av å være helt verdiløs. Og dette i møte med noen vi egentlig stoler på.

Mennesker får diagnosen posttraumatisk stresslidelse etter kontakt med Nav. Og hva i helvete er det for noe ?

Er det ingen som kan ta noe ansvar for den kaos instansen her? Skal de fortsatt få lov å ødelegge mennesker ? Det undrer meg hvor mange liv Nav har på samvittigheten. Og det handler om noe så enkelt som respekt. Et eller annet sted på veien så må den utdanningen mangle noen felt som omhandler mennesker og menneskeverd.

Det går igjen hos samtlige at papirer forsvinner, evig bytte av saksbehandlere, og det å sitte igjen med en følelse av å være så liten og så lite verdt. Saksbehandlere som unnskylder seg med lite kunnskap, vanskelig system og skylder på hverandre. Skylder gjerne på de på andre avdelinger, men alle jobber i Nav.

Og for oss som trenger dere, som trenger Nav, så driter vi i hvem avdeling dere hører til. Vi gir faen i hvem som har skylden for at du har mistet søknaden, eller oversett noe. Vi kunne ikke brydd oss mindre om hvem som har skylden, men vi bryr oss om hvem som tar ansvar. Vi bryr oss om hvem som ser oss. Ser oss som mennesker.

For dere så er jeg bare en ubetydelig brikke i deres store puslespill, men for meg er det dere jeg er avhengig av nå.

I løpet av 3 måneder  så har jeg sikkert vært i kontakt med ti ulike personer, og sist uke ringte ei som sa ho plutselig hadde funnet søknaden min. Og det er jo en veldig rar ting å si. For hvor i all verden fant hun den? I samme samtale sa hun at jeg kunne senke skuldrene og ta meg et glass vin i helga for det her skulle ho ordne. Det var jo”forferdelig at jeg hadde gått uten lønn i 3 mnd”.

Ta meg et glass vin?? Seriøst?

Jeg blir så lei meg når jeg leser at folk har vunnet saker mot Nav for mange år siden med akkurat de samme utfordringene og problemene som mange av oss har i dag med Nav. Hvor Nav går ut i media og sier alle rutinene skal gjennomgåes.

Det viser jo at ingenting skjer ? Det viser at de ikke tar noen ting til etterretning. Det er fortsatt like lite respekt.

Isteden er de superstolt av et arbeidslandskap med 4 soner. Sosial sone, samarbeidssone som har sterke farger og er innbydende til nye ideer, den ordinære sonen som er mer nøytral og så er det stillesonen hvor man skal kunne konsentrere seg. Jeg leser dette her og lurer på om det er en spøk. Er dette skjult kamera eller noe ?

For meg som står midt oppi det her og som ser alt rotet nå, så virker det her som en stor spøk og jeg tror mange tenker at så ille kan det virkelig ikke være. Det har jeg vel jeg tenkt også samtidig som jeg har villet tro at det ordner seg. At det som skal gjøres innen fristen, faktisk blir gjort.

Dessverre så er det ikke sånn.

Det er valg neste år folkens, og jeg tenker at det er viktigere enn noen gang å stemme rett. Sett deg inn i hva du stemmer. For syke- det kan alle av oss bli! Det vet vi ingenting om, og jeg unner ingen å bli en del av det systemet som det er i dag…..

Det her gjør meg utrolig sliten, og motløs og lei. Og jeg vet ikke lenger hvem jeg skal kontakte.. Jeg er tom for ideer etter å ha sendt hundrevis av mail for å prøve å bli omplassert og for å finne noen på Nav som vet hva vedtakene mine betyr. Så da blir det å sitte å vente da. Siste svaret var at alt tar lenger tid nå, siden de var blitt pålagt å ta ferie….. Korona, ferie, mye å gjøre, har vært standard svar de siste tre månedene, og sånn fortsetter det nok en stund til.

For Gud bedre om de kan hive seg rundt før jul …

Reklame | https://goodz.store/products/pride-armband

Fordi det fortsatt finnes mange fordommer, så er det viktig å ta et standpunkt. Det er viktig å si høyt; Jeg er for et samfunn med toleranse, aksept og mangfold. Det er viktig å vise det.

Det er altfor mange fordommer og hat i dag, og det blir nesten bare verre.

Vi er ikke bra nok. Det er ikke å være bra nok når man får beskjed om hva som er greit med den man er og ikke. Det er ikke bra nok når mennesker ikke kan få være seg selv.

Fordi det finnes mennesker som tror at  være skeiv, skader andre mennesker. Det er så mye uvitenhet og frykt og det skremmer meg. Jeg får trusler på trusler, og bibelsitat i fleng. Tilbud om terapi, og beskjed om at jeg er pervers fordi jeg i følge dem tiltrekkes av feil mennesker.

Derfor… selger vi de her.

Ved å gå med et armbånd av regnbuer så forteller du andre at du aksepterer og at du heier på kjærligheten. De små fargene kan gjøre så utrolig mye for et annet menneske. Akkurat nå har vi 40 stk på lager, til 229kr, og det er leveringstid på 4 dager.

Det er ikke mye jeg reklamerer for, men det her er viktig!

For som det står på tatoveringa mi, så er det bare kjærlighet. Og det er noe å heie på. For er det noe denne verden trenger mer av så er det nettopp kjærlighet.

Flere jobber daglig med å få bukt med homofili, knuse homolobbyen, og mennesker blir banket opp for å være seg selv. Mennesker blir hatet, og mobbet og trakassert i Norge for at de elsker en av samme kjønn. Det må vi prøve å gjøre noe med.

Ta et standpunkt, og vis det 🙂 Man trenger ikke være skeiv for å gå med regnbuer. Det viser at du støtter og at du heier på kjærligheten <3

Send melding til meg, eller bestill direkte på Goodz.store.

I år har det vært lite Pride, og mennesker som trenger å møte likesinnede har ikke fått gjort det i år på samme måte som ellers. Og det betyr så mye for mange. Å bli akseptert for den man er, det er så viktig.  Så vær med å vis hva du står for. Bær et selv, eller gi et til noen du er glad i som en julegave <3

#deterbarekjærlighet

Det kan jo bare gå oppover 🙂 Har du noen gang følt at  nå kan det ikke bli verre?

Jeg har vært litt der i det siste, selv om jeg vet at det kunne vært så mye verre. Fordi jeg har fortsatt mine folk, og det er det viktigste i livet mitt. Og hva skulle jeg gjort uten egentlig? Hva hadde livet vært uten den gjengen her <3

En herlig gjeng som gjør dagene mine lyse og glade, og bra. Unger som kjøper julepysjer til hele familien for å skape glede. Og det funka det. Det ble en lørdag med baking og bilder og julemusikk.

Til og med dyra ble pynta til jul.

Jeg har så mye bra i livet mitt. Og det skal jeg aldri glemme å sette pris på. Jeg har så mange bra folk rundt meg som gjør dagene og livet, som det er nå, så utrolig bra.

Det er 6 desember, det er søndag og det er bare kos etter en kjempefin helg. Og det blir hva vi gjør det til. Livet blir litt hva vi gjør det til,  hva vi velger å gjøre, og hvordan vi velger å ha det.

Lag deg en fin søndag på den måten du kan, og gjør noe som er bra for deg. Det er mange gleder , det gjelder vel kanskje bare å gripe dem og holde litt fast. Jeg tror jula i år blir annerledes og kanskje litt kjip for mange, men jeg håper de fleste har noen gleder å holde fast i <3

God 2 søndag i advent 🙂

Arroganse hører ikke hjemme i et system som er lagd for å hjelpe folk. Jeg leser nok en gang det som står i avisa om Nav Fredrikstad, og jeg grøsser mens jeg leser. Det er lett å lese det, og glemme det, om man ikke selv er berørt og avhengig av det systemet. Det kan leses i Fredrikstad blad og Demokraten.

Det handler om at fylkesmannen har funnet grove feil i behandlingen av søknader hos Nav Fredrikstad.

Nav lederen sier i dag til Fredrikstad blad ; “Feilene fylkesmannen har funnet har ikke gitt økonomiske konsekvenser for folk ” Og alt har skjedd før mars.

Vel, kjære leder av Nav Fredrikstad. Nå skal jeg fortelle deg noe. Jeg er oppi i et nav kaos nå, og jeg er på 6 uka i påvente av sosialstønad. Maks er fire ettersom jeg leste. Forrige uke så ringte det meg en dame og sa hun tilfeldigvis “fant” søknaden min, og sa jeg hadde blitt litt borte på alle avdelinger. Jeg takket for at hun ringte og hun skulle ringe meg tilbake senest onsdag. I dag er det fredag. Og det er gjengangeren for de siste tre månedene.

AAP klage har jeg inne, og personen som behandler den har sagt de siste fire ukene at hun skal prøve å gjøre ferdig den uka. Og neste, og neste…  Men så har vist alle nav ansatte blitt pålagt å ta ferie …

Jo, kjære Nav leder, det går utover mennesker.

JEG er et menneske, jeg har barn og det går mot jul. Og jeg skal vedde huet mitt på at jeg ikke er den eneste som sitter fanga i et håpløst system, som en kasteball fra budsjett til budsjett. For ingen vil bruke sitt eget budsjett. Ingen ser at vi er mennesker, kanskje det er derfor du kan bruke den strofa. For det føles sånn. Det føles som jeg er en klamp om foten deres, når dere faktisk er ansatt til å behandle saken min.

Jeg har vært hyggelig hver eneste gang i telefonen, fordi jeg har hatt troa på at det løser seg. Jeg har hatt troa på at dere gjør det dere skal og i det minste det dere sier dere skal gjøre. Men når jeg legger på så er jeg på gråten, hver gang.

Men nå er tålmodigheten min slutt, og på vegne av meg selv og antagelig så utrolig mange flere, så ber jeg dere tenke over om dere er i riktig jobb. Dere som mister søknader og papirer, dere som ikke ringer opp når dere skal, dere som ser på oss som kun papirer og til lederen av Nav Fredrikstad. Kanskje det ikke er mennesker dere skal jobbe med !

Jeg er lei av unnskyldninger, jeg er lei av at nav ansatte legger skylden på hverandre, jeg er lei av pålagt ferie og omplasseringer i en korona tid. Jeg er dritt lei ! Og jeg er så utrolig lei av at dere alle føler et behov for å gi meg unnskyldning på unnskyldning. Det holder ikke lenger. En unnskyldning betaler ikke husleia mi!

Å lese at deres feil ikke berører mennesker, det opprører meg mer enn jeg klarer å si. Som leder av en Nav avdeling så har du et enormt ansvar. Du er med på å bestemme livet til mange sårbare mennesker i utgangspunktet.  Og å komme med en så bastant uttalelse, det gjør meg så sint.

Jeg er heldig, jeg er sterk psykisk og jeg har familie og venner som støtter og hjelper meg i en ellers vanskelig tid med sykdom og uten lønn. Og jeg håper av hele mitt hjerte, at jeg er ute av Nav systemet så fort som mulig. For det her ? Det er et helvete !

Og hvis Nav leder Lise Mette Paulsen vil ha mer informasjon, så er det bare å ta kontakt.

Jula er i år er litt annerledes for min del, med å sveve i et ingenmannsland mellom jobb og kommune og Nav. Dårlig med lønn, og dårlig med stabilitet akkurat nå. Men jeg kan ikke sette meg ned å dra dyna over hodet. For uansett så er det jul snart, og bør det alltid koste så mye ?

Julepynt har vi jo, og det gjør noe med humøret og huset når det kommer opp. Og i år ringer vi julen inn mye tidligere enn ellers. Fordi vi trenger det.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når jeg får blomster en helt vanlig hverdag så gjør jo det noe med humøret og, og pynter opp litt ekstra<3

Noen syns det er rart at jeg er så åpen, og noen har sendt meg meldinger om at de har det på samme måten, men tør ikke si høyt at de har dårlig råd. Det er en skam i et samfunn hvor alt som “betyr noe” visstnok koster så mye. Men er ikke det som betyr aller mest, det som koster minst?

Det er ingen drømmesituasjon å gå uten lønn i flere måneder, og det kverner hele tiden i hodet. Et virvar av utrygghet og usikkerhet og sinne. Men skam- det skal ingen få meg til å føle. Det her er ikke en frivillig situasjon jeg er oppi, men jeg prøver å stå på og å gjøre det jeg kan. Og desember er det okke som..

Det er livet nå og 🙂 Jeg tenker at det går an å gjøre det beste ut av det, og jeg tenker at det løser seg til slutt. Det må jeg egentlig tenke . Og å hoppe litt av den gavekarusellen tenker jeg at ikke gjør oss så vondt et år. Mye fint kan lages også:)

Så tenker jeg vi får prøvd ut om det stemmer at det er tanken som teller 😉

3 desember og jul i stua. Nuet er fint, og det er det vi skal gripe fatt i.

Og en liten pelskar med en misteltoe er aldri feil 😉

Jeg husker min farfar fortalte meg at han  gikk uten sko på dager det var varmt, fordi skoene måtte spares til kalde dager. De hadde tross alt bare et skopar hver. Han fortalte om lange arbeidsdager fra tidlig ungdom og at det beste han viste var å feire jul og la roen senke seg sammen med de aller næreste. Da ble det lefser til frokost, og det var ved nok til at hele julaften var varm og god.

Årets høydepunkt. Og var de heldige så fikk de også en liten gave. Kanskje et par sko som skulle holde hele neste år. Og det var de faktisk glad for.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det setter ting litt i perspektiv og det året her, 2020, prøver kanskje å fortelle oss litt?

Kan vi ikke heller fokusere på det vi faktisk har ?

Vi har en frihet som min farfar ikke i sine villeste drømmer kunne forestilt seg. Vi har sko, ikke bare til all slags vær men til all slags fest også. Vi går ut å spiser, vi drikker og vi elsker å samles mange mennesker. Vi har hytter og båter og utenlandsreiser. Vi har hatt frihet til å gjøre det vi vil, når vi vil, og det er et dilemma når vi ikke vet om vi skal gå for en iphone 12 eller samsung.

Så kom 2020, og hele det året her har vært et hylekor av misfornøyde nordmenn som mister sin harryhandel for å hamstre alkohol og røyk, og sinte nordmenn som ikke fikk dra på hytta. Vi hyler fordi vi ikke kan gå ut å drikke oss fulle som vi vil, og vi skriker av sinne av å være kun 10 på julaften. Vi skriker fordi noen forteller oss hva vi skal gjøre..

Og jeg lurer jo litt hva som skjedde på veien. Hvor mistet vi den egenskapen med å sette pris på det vi har ? Det er ikke tusen år siden min farfar sin barndom, men den er glemt. Alt de strevde for og jobba for, friheten de kjempet for… Det var ikke friheten for hytteturer og for sanseløs drikking. De kjempet for at vi skulle være trygge, og å få leve i fred.

Er det en mulighet for at det er det som skjer nå og ? Noen prøver å holde oss trygge ?

Ja jeg vet det går utover mye, og jeg tror mange har det tøft som følge av de restriksjonene 2020 har ført med seg. Og det er utrolig trist å tenke på alle som sliter psykisk og som er ensomme og isolert. Det er vanvittige konsekvenser.

Kan det tenkes at vi har dratt det for langt ? Og kan det tenkes at det ikke er alt vi bør hyle og skrike for ? Vi kan faktisk være sammen med våre nærmeste. Vi kan bruke sunn fornuft, og vi kan gjøre det som bør være det viktigste i livet.

Vi kan gå turer, med et av de 40 par skoa de fleste har, og vi kan gå hjem og fyre og ha middag på bordet hver dag. Når vi kommer hjem fra jobb så har vi varm dusj, god mat og en haug serier som vi kan se på hele kvelden. Har vi det egentlig så ille ? De fleste av oss?

2020 ble som det ble, på godt og vondt, men jeg tenker at vi har litt å lære her. Litt lærdom om hva som betyr mest i livet. For når vi er gamle og ikke har så lenge igjen å leve, så er det relasjonene til andre mennesker vi sitter igjen med. De du er glad i, og de som er glad i deg <3

Når dagene er tøffe, så er det de nærmeste du trenger. Og dem har vi. Så kanskje vi skal prøve å sette litt pris på det vi faktisk har ?

Og ikke bare alt vi mangler…

Gode venner <3

Det er ikke mange man skal være sammen med, helst ingen ettersom jeg skjønner, og det er rart. Det er rart å ikke kunne treffes fordi regjeringen bestemmer det. Det er en merkelig situasjon og hvem av oss kunne sett for oss det her i fjor på denne tiden?

Mye er det samme, men mye er annerledes og. 2020 ble et år som jeg ikke klarte å se for meg.

I fjor var jeg på julekonsert og ute å handla uten en tanke for at det skulle bli noe jeg kom til å savne. Uten en tanke for at det skulle bli sånn her i 2020. Både med Korona, skulder, jobb og mer. Årene blir ikke alltid som man planlegger, og sånn er vel livet? Og mye er bra også.

Det skjer, og noen ganger er det vel bare å følge strømmen og gjøre det beste ut av det man har. Gripe gleder, og ta vare på det som gjør deg glad. Ta vare på de menneskene som gjør deg glad.

Å være glad, og å være tilfreds- det tror jeg er viktig. Å hele tiden gå med et stress eller lengsel etter noe mer, det tror jeg er enormt slitsomt for kroppen. Og uansett hvordan livssituasjonen er så tror jeg det er viktig å “dra ned rullegardina” litt , og bare være. Bare være glad, om ikke annet så for et øyeblikk.

Det er godt å smile oppi alt rart. Det er godt å smile selv om verden ikke går helt som jeg ønsker nå. Og i dag så gjør det her meg glad 🙂 En god venninne strikka den fineste genseren til meg <3

Da ble jeg glad, og genseren føles som en god og lang klem 🙂

Farger gjør meg glad, og gode venner gjør meg glad. Familie og de aller nærmeste mine, de er fortsatt her.

Heldigvis <3

Så i dag skal jeg prøve å lage meg en fin dag, med rullagardina litt nede.

Lag deg en bra dag du også 🙂 Det fortjener du 😉

Det her er tøffe saker, og jeg får en skikkelig vond følelse når det nå står i avisa at man helst skal ha null nærkontakter de neste to ukene. Det er desember, det er en tid som er så vond for så mange mennesker, og resultatet av det her tør jeg nesten ikke tenke på.

Ja jeg skjønner hvorfor vi gjør det, jeg skjønner at smitten må ned og jeg skjønner at mange blir alvorlig syke av det her. Jeg forstår at helsesystemet vårt ikke må kræsje. Men hva med psykiatrien? Hvordan vil de klare seg framover ?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg lurer på hvor mange som blir syke av å være isolerte, av å bli permitterte og syke av frykt og engstelse, og å ha null nærkontakter. Syke av å ikke ha nærkontakt med andre mennesker. For facetime er fint det, men det er ikke i nærheten det samme som å være fysisk sammen med et annet menneske.

Det må være lov å bruke litt sunn fornuft her, og å ta vare på de som trenger det mest, på en fornuftig måte hvor vi likevel følger retningslinjer og smittevern. Det tror jeg vi må, for jeg tror de forbudene og retningslinjene her, kan drive folk fra sans og samling til slutt.

Og det er så til og fra. Det er så uklare regler og anbefalinger at mange ikke gidder å lese de lenger.

Det er Desember, og det er snart jul. Hva gjør det med mennesker og bli isolerte i en tid hvor folk skal ha det litt bedre enn ellers? Hva gjør det med noen å se sosiale medier flomme over av bilder hvor folk koser seg med familien sin? Hva gjør det med noen som ikke har det så lett fra før?

Det her gir meg en skikkelig dårlig følelse i magen, og vi skåner ikke alle her. Vi skåner ikke de som sliter psykisk, vi skåner ikke de ensomme. Vi gjør det tusen ganger verre for dem. Og ensom tror jeg får en helt ny betydning for mange framover. Og ikke til det positive.

Vi må tenke alternativt, og vi må tenke litt annerledes. Kanskje vi nettopp i år må bortprioritere de man har det morsomt sammen med, for å velge noen du vet har det vondt og vanskelig. Jeg tror det krever en innsats fra oss alle, for å se de som trenger å bli sett. Til å ringe oftere, til å gjøre det man kan samtidig som smitteregler følges.

Det er ikke bare mennesker som sliter med korona, og følgende av det. Det her blir det så utrolig store konsekvenser av, for mange mennesker i ulike situasjoner,  og det skremmer meg litt.

Gå tur er fortsatt lov, så be med deg noen som trenger det på tur kanskje ? Hold avstand, men vær der for hverandre. Det kan bare gjøre ting bedre for noen, og det er vel i utgangspunktet det julen bør handle om. Ta vare på hverandre på den måten som vi kan og får lov til…

Det er ikke alle som er like heldig, og det er ikke alle som har noen rundt seg. Kanskje du kan være den som tar kontakt med noen som trenger det i år?