I dag er det den store klemmedagen, og hvem skulle tro hvor viktig en klem skulle bli for oss. Hvem kunne sett for seg at det ikke er lov å klemme hverandre?

Jeg har noen få jeg klemmer, og dem klemmene setter jeg enormt pris på. Noen i min helt innerste sirkel som jeg klemmer ofte. Men verden utenfor er det nesten blitt helt naturlig å holde avstand til.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Og det er rart. På nyhetene i dag så skulle det vært klemmebilder, men isteden forteller alle hvor mye de savner en klem og hva det gjør med oss.

Ja, for hva gjør det egentlig med oss? Klemmene og nærkontakten vi får som barn er helt avgjørende for utviklingene vår, og sånn er det vel når vi er voksne og. Nå har vi kanskje sett det, hvor viktig det er med nærkontakt og en klem. Det er noe vi kan ta med oss i jobbene våre, kanskje spesielt i helsevesenet hvor de fleste møter hansker og hastende besøk. De møter sjelden pleiere som har tid til litt snakk og en klem. Berøring er superviktig, og det gir også smertelindring.

Det innlegget her hadde jeg i Fagbladet for noen år siden ; ikke kjenne nærhet til andre mennesker.

Det er skrevet før Koronaen sin tid, men det setter litt ting i perspektiv, og kanskje vi kan se litt med andre øyne på de vi vet er alene og ensomme. For de fleste av oss, har kjent litt på den ensomheten nå, og det rare greiene med å ikke klemme hverandre. Og for noen, så er det livet . Hver dag uten berøring fra andre mennesker…

Jeg har jo sagt at jeg ikke er en klemmer, men det er ikke det at jeg aldri klemmer folk. Jeg klemmer bare ikke dem jeg ikke kjenner eller er nærme. Mine folk og venner og bekjente, som jeg er glad i, dem gir jeg gjerne klemmer. Eller jeg gjorde det i allefall.

Før pandemien satte en stopper for det. Nå tror jeg at jeg kunne klemt de fleste, kjente eller ukjente 😛

Den nærkontakten, og den berøringen- det er så utrolig viktig for oss mennesker

Det er forsket på at en klem, en god klem fra en du bryr deg om, gir helsegevinster fysisk og psykisk, og reduserer stress. Det gir positivitet og trøst, og det å få en lang klem av en du er trygg på- det kan være så godt på så mange måter.

Å klemme noen som er lei seg, det er nesten som å si at jeg tar litt av smerten for deg. Jeg kan stryke deg på ryggen , og bare holde rundt deg litt- så kan du bare stå her å føle deg trygg. Når ikke det er så mye å si, så sier en klem alt som trengs. Nå blir vi isteden stående å se på hverandre, og ikke helt vite hvordan vi skal oppføre oss.

Jeg håper 2021 vil etter hvert bli mer normalt, med klemmer og sosial kontakt. Med mindre avstand og nærere kontakt <3 Og jeg tror aldri jeg vil ta en klem for gitt igjen ..

I år håper jeg det blir en Pride feiring. Mulig den ikke blir som tidligere år- men jeg håper vi kan møtes et sted og få føle den tryggheten sammen med andre. For det er noe eget med Pride. Det er noe eget med å være sammen med så mange andre mennesker, og føle seg helt normal.

Det er noe med å få lov til å være stolt. Og året som har vært nå tror jeg også har vært vanskelig for mange skeive som har mistet en del av det trygge nettverket de har hatt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg har tatt inn en del av disse armbånda her, og t-skjortene på bildet kommer utover. Armbåndene koster 199 kroner, så rop ut om du vil ha et:) Kommenter under, eller send meg en melding.

Det er så lite som skal til for de som trenger det, og det at du bærer et regnbuearmbånd viser at du støtter og at du aksepterer kjærlighet sånn den er. Vi trenger alle noen regnbuer i livet, og i disse pandemi tider så er regnbuen blitt et symbol på at det blir bra igjen.

Vi må fortsatt rope høyt ut. Vi må fortsatt være ekstra synlig, og lære bort at dette verken er farlig eller skummelt. Vi må rope ut, fordi så mange mennesker fortsatt opplever trusler, hat og hets for å være homofil. Og i dag, i Norge, så er ikke det greit.

Det er mange som ikke tør å stå frem, og det er fortsatt så mange som lever skjult med legningen sin, og da må vi ufarliggjøre.

Love is Love 

Det er en menneskerett å være du er, og alle burde få leve i trygghet og frihet uavhengig om de elsker en han eller hun eller hen.

Vær med å spre litt farger, vis at det går bra- at det blir bra- og at folk er bra nok!

For det er ikke helt sånn det fungerer.

Og jeg trenger faktisk ikke at alle liker meg, eller er enig med meg. Det jeg trenger- er å få være meg.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Dette skriver jeg litt i lys av alle terapiformene som blir tilbudt meg, og alle som så gjerne vil si at mitt liv går imot deres tro. At jeg synder, kommer til helvete og drar alle som kjenner meg med i fallet. Det her skriver jeg fordi jeg fikk en melding fra en far som mener han har gjort sønnen sin frisk av homofili med å benytte kristen terapi, som han kaller det. Det følte han at han måtte dele, og han var svært behjelpelig med kontakt om jeg ønsket å prøve.

Men det er ikke JEG som har et problem med at jeg er lesbisk. Jeg sliter ikke med det, og det kan hende sønnen din ikke hadde gjort heller- hvis han hadde en far som aksepterte han som han er. Isteden så må han i terapi fordi den han er, ikke funker for faren. Og resultatet vil antagelig være at han aldri kommer til å slippe deg inn i hans innerste tanker. For det han føler og tenker- det er ikke bra nok for deg.

Og jeg grøsser langt inn i ryggmargen av tanken. DET ER IKKE GREIT! Det er utrolig vondt og trist å lese at barn fortsatt opplever det. Og det opplever de hjemme, bak de fire veggene som skal være deres tryggeste havn. Der får de beskjed fra de menneskene de elsker mest, at den de er- ikke duger. Den de er- er ikke bra nok.

Det er ikke greit at du ikke godtar ungene dine som de er. Hvis du forventer å få barn av plastelina, så du kan bestemme hvem de skal være og hva de skal gjøre, så burde du kanskje ikke hatt barn. Barna våre er ingen leketøy som blir som vi forventer.

De er seg selv, og er det noe vi skal gjøre som foreldre, så er det å elske de ubetinget, og lære de å elske seg selv. Og godta at de er annerledes enn oss, tenker annerledes. Vi skal egentlig glede oss over en selvstendighet og at de er seg selv. Den tryggheten skal de få hjemmefra.

De skal få høre hvor bra de er, kun ved å være seg selv.

Tårene rant når jeg leste den mailen, samtidig som om kroppen dirret av sinne. At Norge fortsatt kan godta denne formen for terapi, er over min fatteevne- og så utrolig balleløst og pysete av Norges ledere. At dere som regjerer, ikke klarer å gi et nei her- og bli ferdig, det gjør at jeg ikke føler meg trygg.

Jeg føler meg ikke trygg på at Norge er for et inkluderende samfunn.. Jeg vet det er tatt opp, og jeg vet det er på vent, men det har det vært altfor lenge- og nå må det tas tak i .

Men det hjelper ikke hva som sies, når handlingen er fraværende.

La folk få være seg selv, være den der er. La andre få lov til å være lykkelige, og elske den de elsker. Å være homofil, lesbisk, bifil eller trans er ingenting skummelt. Det er normale følelser, og det betyr at du er i stand til å elske et annet menneske.

Ikke la noen tro at du ikke duger akkurat som du er <3

Og vær så snill å ikke si til ungene at de ikke er bra nok. Det vil følge dem hele livet. Les deg opp, lær deg litt om hva homofili er. Det er ingen skam, og det er ikke noe man velger heller.

For det er ikke opp til andre og bestemme hvem vi selv er, og hva vi føler.

Det er bare kjærlighet .

Tenk at vi hver eneste mandag starter en ny uke. Det blir litt nye muligheter , og litt blanke ark. En ny uke skal fylles opp av hverdagslige gjøremål, og livets aktiviteter.

Her starter mandagen med et møte med Nav, og derfra kan det bare gå oppover tenker jeg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når dette er starten på mandags morgen, så skal det ikke så mye til å toppe det;) Men med varm te i koppen, og forberedelser unnagjort så er det bare å vente på at minuttene tikker og møtet kan starte.

Fordelen med teams møter er at under bordet er det fortsatt pysj og tøfler , men over bordet så ser jeg i det minste påkledd ut. Så er det en hel ny uke, med nye dager foran meg. Nye opplevelser og nye fine stunder med de aller beste jeg vet- som gjør livet så utrolig bra. Hver eneste dag.

Jeg har troa på at det med Nav løser seg tilslutt, og at jeg snart kan blomstre i en jobb som kroppen min takler:)

Ha en fin mandag alle, og takk for alle fine meldinger som har kommet i løpet av helga. Jeg rekker ikke svare alle, men jeg leser alle- og er så takknemlig for at dere sender så gode ord og egne historier.

Stor klem<3

Det her er det morsomste jeg har lest på lenge, og jeg fikk meg en god latter i kveld. En religiøs leder, kalt Daniel Asor, mente for litt siden at Pride paradene hadde skylden for korona viruset, og i en ny video nå- så mener han at vaksinen mot Covid 19 vil gjøre de som tar den, homofil.

Screenshot fra sx.se

Jeg vet vi får skylden for mye, og skal være årsaken til veldig mye rart, men å få en vaksine for å bli homofil? Det er jo fantastisk. Homofile har fått skylden for Korona viruset på alle tenkelige vis. Noen mener det er Gud som viser sin vrede over homofile mennesker, det er Pride paradene som startet pandemien … og så videre…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det her blir jo kjempespennende å følge med på .. Kanskje homofil blir den helt nye normalen, og at heterofile blir en minoritet? Da kan jeg i allefall oppfordre til alle til å vaksinere seg. For det er ikke så skummelt å være lesbisk.. Det handler bare om å ha evnen til å elske et annet menneske.

En vaksine for å være seg selv, det hadde jo vært noe. Er du usikker på hvem du er, hvem du elsker eller har du mistet deg selv litt- ta en vaksine! Det hadde jo vært århundrets vaksine. Men så er det vel fortsatt sånn at det er opp til oss selv å finne ut.

Jeg syns jo det er trist og leit, at så mange religiøse grupperinger har så utrolig mye å si om homofile mennesker. Det er trist at vi ikke har kommet lenger. Det gjelder også i lille Norge, hvor det dannes politiske partier og kristne grupperinger med hovedformål å få vekk homofili.

Det er jo morsomt å lese om de ekstreme motstanderne, og alle disse teoriene som er helt på jordet, samtidig så vet vi jo at disse lederne har mange tilhengere , og det er mange som går til drastiske skritt for å vise hat mot mennesker som kun er seg selv. Vi kan le av det, og riste på hodet, men samtidig så må fortsette å kjempe en kamp for at alle skal få være den der er.

Vi må fortsette å vise at hat bekjempes med kjærlighet.

Ingen blir homofil av en vaksine, og homofili kureres heller ikke med medisiner, vaksiner eller terapi. Hvem du er, er den du er- og da er det om å gjøre at vi alle viser at det er greit, og kjemper imot alt dette hatet.

For det  finnes ikke noe finere enn kjærlighet <3

I går på Hver gang vi møtes, så sa Maria Mena, ” Noen ganger er de fineste valgene å slutte å kjempe, og gi slipp”. Det har jeg tenkt litt over. Det var i tankene mine i går kveld, og når jeg våknet nå.

Jeg er jo en stor fan av Maria Mena og tekstene hennes har betydd og betyr mye for meg. Jeg elsker den åpenheten, og ærligheten hennes. Den såre, men samtidig så sterke stemmen hun har.

For, med å være så ærlig, så vil man oppdage at det er så mange andre som har det på samme måten. Det er ikke mye vi trenger å bære helt for oss selv, og det er godt å finne trøst i andre om de vanskelige tingene i livet.

Og jeg har tenkt litt på den setningen hun sa i går. Kanskje det ikke er alltid meninga man skal kjempe så hardt for noe. For hvis ting er riktig og rett, så tror jeg ikke den kampen  må bli så stor. Hvis brikkene faller på plass, du lander på riktig sted og har de riktig følelsene- så skjønner du kanskje at det ikke skal være nødvendig å kjempe så hardt.

Om det kjempes for noe som ikke er riktig i utgangspunktet,  da må du kanskje til slutt gi slipp, og ikke kjempe sånn.

Kanskje du kjemper for å holde igjen følelser, eller kjemper for å ikke vise hvem du  er, eller hvem du er glad i. Kanskje du kjemper for å tviholde på noe du mener kan bli riktig, eller noe du ønsker skal være riktig.

Hva skjer om du gir slipp?

Tenk da om det du egentlig drømmer om kommer til sin rett? Og at det er så mye lettere enn hva du har trodd.

Du er hovedpersonen i ditt liv, sammen med de rundt deg. Vi skal aldri slutte å bry oss om andre, men vi må ikke glemme oss selv heller. Og hva som er rett for oss selv. Det vil alltid være mennesker som syns valgene våre er feil, men så er det vårt liv. Vårt eget liv- og det må vi ikke glemme.

Ingen andre er bedre på å være deg- enn deg.

Noen ganger tror jeg kampene vi kjemper varer for lenge. Det er lettere å stå i kampen, enn å bevege seg ut på ukjent og skummelt farvann.

Jeg har også hatt noen sånne. Kamper for ikke å vise hvem jeg er, eller vise hva jeg føler, og kamper for å tviholde på noe. Så legger jeg kampen til side, står opp for meg selv- uten beskyttelse- og ender opp med å senke skuldre, og å finne den roen jeg nesten ikke var klar over at jeg kunne ha.

Og det er så fint. Det er så fint å være trygg på seg selv, og på de nære menneskene i livet mitt. Det er fint å vite at jeg er bra nok som jeg er , og at det holder det. Og det er utrolig fint å vite at jeg ikke trenger å kjempe hele tiden. Jeg trenger ikke kjempe for at alle skal like meg, eller være fornøyd med hvem jeg er, hva jeg sier eller hva jeg gjør. Det holder at jeg er meg.

Og det holder at du er deg… Du er bra nok, og du er verdt det .

I dag ble det først en liten luftetur med pelsdotten i snø og ni kalde. Deilig med kulde og frost og sol, og ikke minst ren hund når vi kommer inn igjen.

Jeg hadde store planer om å vaske i helga, men så kom det bedre ting. Resten av dagen tilbringes med gutta og svigerdatter med god mat, og spill og fyr i peisen. I koseklær og tøffler.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Og jeg tror det er det ungene vil huske mest når de blir store. At vi bruker hele helgedager i pysj, spiller spill og koser oss sammen. Dem ser ikke rotet som jeg gjør, og det er ikke det viktigste. Vi lever jo her, hver eneste dag. At i er sammen og ser hverandre, og koser oss sammen- det er det aller viktigste.

Så både fredags og lørdagsvaska er utsatt denne uka, det kan vente litt til.

Isteden blir det pledd og kos og jeg bare nyter hvert sekund av at huset bugner av liv. Sønn og svigerdatter kokkelerer biffsnadder til hele gjengen, og bikkja er glad og fornøyd og nyter varmen og selskapet.

Før så klarte jeg sjelden å slappe av før alt som skulle vært gjort, ble gjort. Men med litt helseutfordringer som har kommet med årene, så har jeg blitt nødt til å prioritere. Og det hadde jeg godt av å lære. Vi kan kose oss selv om huset ikke er strøkent , og det er folka jeg er rundt som er det viktige.

Det er dem jeg vil spare overskuddet til. Jeg sier som Per Fuggeli; Gi litt mer faen. Det tror jeg vi alle har godt av innimellom;)

Det lønner seg å stå på, og nå ser det ut til at enkelte ting kan løse seg litt, fordi jeg ba om hjelp fra en høyere instans som kan regler og forskrifter som jeg ikke aner noen ting om. Og det å gi “ansvaret” litt over til noen andre, gjør at skuldrene senkes flere hakk. Så nå tar frøken Hansen helga.

Det har vært en tøff uke, med mye grubling og mye telefoner, og mange forsøk på å forstå noe av et så vanskelig system. Samtidig har det vært en fin uke nettopp fordi livet mitt er ganske bra på grunn av dem jeg har rundt meg.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Svigerdatter og jeg har prøvd ut nye veier i skogen i dag, og det er så fint ute med minusgrader og snø og sol. Må det vare lenge og gi oss masse turer i snø. Ingenting som å senke skuldrene i skogen med bra folk.

Det ble en veldig god start på helga.

Skal ikke kimse av skog og sol 🙂 Utrolig deilig å komme seg ut i marka, selv om labradortenåringen er litt vel i overkant hormonell om dagen. Uansett så er han supersliten nå og klar for sofakos resten av kvelden.

Jeg har så mange fine folk i livet mitt og det er jeg så utrolig takknemlig for <3 Så mange bra og gode mennesker rundt meg. Og det er det her som er livet. Mine små og store hjerter som jeg er så glad i, og som gjør dagene så bra uavhengig av Nav og sykdom. Og det skal jeg holde fast i.

For det er nå sånn at det beste i livet, det er gratis, og dem tingene… De gode tingene, de bra menneskene- det er jeg utrolig rik på <3

Håper dere alle får en fin helg med mennesker dere er glad i.

Og jeg er så  lei. Jeg er så utrolig lei av folk som ikke kan jobben sin.

I går fikk jeg avslag på klage fra AAP, som dem bestemte seg for å gjøre ferdig før epikrise fra ortoped var på vei. De visste at nye opplysninger var på vei, og saksbehandler var ikke engang klar over at saken var ferdig. Saken var ferdig 16 desember , og i går 12 januar mottok jeg svaret. Avslag siden det ikke forelå nye opplysninger. De var fullt klar over at nye opplysninger kom.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det skulle ikke være mulig å fortsatt bli sjokkert, men jeg blir det. Og jeg blir så utrolig lei meg over å være så lite verdt.  Avslag er en ting, men feilene de gjør- er graverende. Sosialsøknaden jeg til slutt måtte søke på, tok ti uker- og de har en frist på maks 4 uker. De skyldte på hverandre i systemet og at søknaden min på et merkelig vis hadde forsvunnet. De beklager og beklager, skylder på pandemi, men gjør det samme om og om igjen.

Jeg leser i Fredrikstad blad i dag, at fylkesmannen fortsatt ikke er fornøyd med Nav Fredrikstad, og det er på en måte litt godt å lese, for jeg opplever det samme som de skriver om. Det er vondt og det er utrolig tøft å stå i. Og jeg forstår at vi er mange som opplever det samme. Derfor kan det ikke ties om.

Screenshot fra fredrikstad blad

Jeg er ikke engang verdt bryet med at de ringer innen fristen de har. De sender en beklagelse dagen etterpå isteden, med “unnskyld for at jeg ( nok en gang) ikke tok kontakt”. På grunn av udugelig saksbehandler som har gjort grove feil, så er ny saksbehandlingstid enda 25 uker- hvor jeg må leve på sosialstønad. På grunn av inkompetanse og liten vilje og evne til å bry seg.

Hvor er respekten her ? Hvorfor er deres tid så mye viktigere enn min? Og forstår dere at det her dreier seg om mitt liv? Forstår dere hvor viktig det her er for menneskene dere jobber med? Eller papirene, som dere ser oss som. For dere kan umulig se oss som noe annet enn et papir. Dere kan umulig se problemene og helseutfordringer knyttet opp mot det kaoset her av et system. Og dere kan umulig se hva det her gjør med oss…

Fra Dagsavisen

Nav leder, Lise Mette Paulsen, svarte meg sist på at ; alle skal bli sett og hørt hos oss.

For noe bullshit! Det er brannslokking på høyeste nivå, for det fortsetter med akkurat samme rot. Om ikke mer. Det er ingen samarbeid mellom de som jobber med saken min, og ingen kommunikasjon- verken med hverandre eller med meg. Lise Mette Paulsen skriver også at slike historier berører oss sterkt, og jeg vet nesten ikke om jeg skal le eller gråte av det her.. Isteden så kjenner jeg på en angst, hvor kroppen min omtrent blir helt lammet ,og jeg er så utrolig sliten.

Jeg får ingen sjans til å hente meg inn, og la kroppen få det bedre- for den kampen her er beintøff.

Jeg har en nær venn som er i gang med samme mølje som meg på Nav, men her har hun en saksbehandler som gjør og kan jobben sin. Hun har jevnlig kontakt og min venninne får tett oppfølging fra en saksbehandler som vet hva hun gjør. Så flinke folk finnes det.

Hvorfor skal det være så personavhengig hvilken saksbehandler man får? Jeg fatter ikke at det er mulig, og jeg har mest lyst å legge meg under dyna og blir der til våren. Jeg orker ikke den kampen her lenger, og jeg klarer den ikke alene. Heldigvis har vi et brukerombud som jeg nå har gitt litt av “ansvaret” til. For jeg trenger hjelp. For det her tar ordet stress til et helt nytt nivå..

Så ordene dine, Lise Mette Paulsen, dem kan du gjenta til du blir blå, men dem betyr ingenting så lenge det ikke vises i handling. Det betyr ingenting for meg som opplever det kaoset her på nært hold. Dere bryter regler dere skal forholde dere til, og dere bryter lover dere skal følge. Og det vil jeg ikke være stille om.

Om kroppen min ikke spiller på lag, så fungerer topplokket mitt, og en urettferdighet som det her, blir jeg så provosert av. Nav må skjønne at det her blir ikke folk friskere av, og det skaper en mye lenger kamp for hver enkelt som har et håp om å komme seg ut av det systemet.

For sånn det er nå, gjør ingen godt…

Jeg leser at Sophie Elise er nominert til årets gullbarbie. En pris om hvem som får unge til å føle seg verst. Og jeg sitter å lurer på hva jeg syns. Og jeg har jo noen tanker om det og;)

For prisen i seg selv går jo også ut på å få noen til å føle seg verst….

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ja man har et ansvar som en offentlig person, og ja det meste i dag dreier seg om hud og sex. Er man tynn, skal man vise fram det. Er man større eller stor, så skal man også vise fram at det er greit. Alt handler om at alle skal vise seg naken og snakke om sex- uansett! Uansett størrelse og uansett kropp. Det er fint å vise kropper i alle fasonger og normalisere kropp, men må det læres at det bare skal handle om sex og nakenhet? Må man ut i media med alle kropper, nakne, fordi det skal være normalt ?

Jeg vet ikke, jeg begynner kanskje å bli voksen- men jeg har virkelig aldri hatt behovet for å se andre sine kropper overalt, uansett hvordan de ser ut, for at jeg selv skal føle meg bra. For den følelsen, den kommer fra innsiden.  Kanskje det er på tide å lære bort at det vi er på innsiden- det er det som teller mest? Å være seg selv, er det som teller aller mest.

Når du finner noen å være kjæreste med, så er det ikke hvilken brunkrem de bruker som teller mest. Det er ikke hvordan de ser ut på instagram som teller.

Det som teller er hvor god den personen er å legge seg sammen med, og å våkne opp sammen med. Det som teller er at du finner en person som du kan lene deg på i tunge stunder, som tåler dine mindre bra dager også, og som syns du er sjarmerende ved kjøkkenbordet med gammel sminke og skrukkete pysj. Den personen som er glad i deg, fordi at du er deg, og som ser deg som hele deg. Ikke bare hvordan du helst vil være.

Den personen som gir deg en så utrolig god og varm følelse i hjertet kun ved å være seg selv. Ser du det hos noen, så ser du bort i fra sminke og fylte lepper.

Så årets gullbarbie… Jeg liker ikke prisen heller, for det er en pris som setter ned andre mennesker. Samtidig så liker jeg heller ikke at offentlige personer skal få unge mennesker til å tro de ikke er bra nok.

Og det er myye kropp på nett. Nakenhet er tydeligvis det som skal til for å dra lesere, så kanskje det er der vi skal begynne.

Litt mer fokus på innsiden kanskje ? Fordi det er samme hvor mye du opererer deg, eller hvor mye sminke du bruker, hvis innsiden din ikke er like trygg. Det vil alltid være ulikheter blant oss mennesker, og sånn skal det være, men er du trygg nok i deg selv- så er du fornøyd med deg selv, uavhengig av hva andre gjør for å føle seg bra.

Har du det ikke bra på innsiden, så kan ikke sminke eller operasjoner gjøre noe med det. Men har du det derimot bra på innsiden, så vil det lyse igjennom og du vil få det bedre- for du er bra nok.

Vær ekte og vær deg selv, det holder i massevis det. Det aller viktigste er at du har det bra med deg selv.

For du er bra nok.