Og det er noe med å ta sjansen og kanskje ? Enten så går det bra, eller så går det over. På et sånn magisk sett, så ordner ting seg til sist. Hvis vilja er der- så kan vi få til det utroligste.
Og hvorfor skal vi nøye oss hele tiden? Ta til takke lissom. For vi trenger jo ikke det. Vi kan alle sikte høyere enn det, og prøve å gå for ting som gjør oss bra- og som gjør dagene bittelitt mer fine? Som kanskje utfordrer oss litt ? Vi trenger ikke alltid å nøye oss med. Gå for det som gjør deg bra, og glad- og som gjør dagene litt mer fulle av gleder.
Gå litt for det du har lyst til ..
I mens så er jo ikke disse dagene de aller verste til rekreasjon. Den sola som har kommet fram her på Østlandet nå, er utrolig deilig. Og det gjør noe med både kropp og sinn. Det gjør noe med humøret, og dagene føles mye mer normale oppi alt det unormale.
Den gjør ventetiden på de derre dørene litt enklere 😉
Og det er livet.
Lag dere en bra uke, og håper dere alle har like fint vær som det vi har her <3
Jeg elsker litt den tiden helt for meg selv, og det gjør jeg fortsatt etter det året her. Det å sette pris på å være helt alene, er ikke noe jeg egentlig er så vant med. Selv om det kommer seg.
Før var det vanskelig å være alene, det var vanskelig å være alene med egne tanker og jeg likte best å holde meg opptatt sammen med andre. Det er jeg heldigvis over, og jeg trives i mitt eget selskap- og med mine egne tanker. Kanskje litt for godt noen ganger.
De siste årene tror jeg at jeg har tatt igjen mye av det, og jeg har hatt mange dager alene- og elska det. Fordi nå trives jeg med meg selv. Jeg trives med hvem jeg er, og i eget selskap.
Og jeg liker også å være alene sammen med noen. For noen mennesker har den evnen at det ikke er noe styr. Hvor det er bare fint å være sammen, og hvor det er mulig å ha den samme følelsen som jeg har alene, bare sammen med noen. Jeg har et sånn menneske i livet mitt, og det setter jeg så utrolig stor pris på.
Det handler vel i bunn og grunn om å være seg selv, og at noen er det veldig enkelt å være seg selv sammen med.
Jeg tror det er lurt å ta seg tid til å bli kjent med seg selv og tid til å like seg selv. For da er det kanskje mye enklere å trives med andre og? Og liker du deg selv, og er trygg på deg selv- så er det lettere for andre å trives rundt deg og.
Hvis vi skal klare å elske noen andre, så tror jeg vi også må elske oss sjøl <3
Drivhuset er ferdig , og jeg ble så fornøyd. Superflink sønn som heldigvis er like impulsiv som mammaen, og tar det meste på strak arm. ( med god hjelp fra morfar)
Det ble helt knall, og jeg gleder meg vilt til alt som skal få vokse seg stort inni der framover.
Materialer er gjenbruk, men kanalplast platene er kjøpt nye.
Jeg gleder meg til lange, fine kvelder og mange middager med hjemmedyrket tilbehør fra hagen.
Været her på Østlandet nå, er helt fantastisk og i dag har det vært så varmt og deilig. Så deilig at kvelden ble avslutta med fine folk, på fisketur.
Fangsten var en hanske og to som hoppa av før dem kom på brygga, men det gjør ingen verdens ting. For med rette folk, og det været her- så kunne det ikke vært bedre.
For er du med bra folk, så har det ikke noe å si om fisken biter eller ikke.
Det har vært varmt og fint, og drivhuset sønnen lager er snart oppe og klar til bruk. Skal legge ut flere bilder av det når det er “innflyttingsklart”;)
Ellers er terrassen, casa Hansen, klargjort- og klart for så mange fine dager og kvelder. Og det gjør meg såå glad. Så glad at jeg bare måtte en tur på planteskolen i dag og kjøpe disse kule blomstene her. Helt i Hansens ånd.
Rosa OG oransje. Hvor stilig er ikke det ? Dem ble det fire av, og resten som er plantet nå er stemor.
Det er jo ikke noe hemmelighet at jeg elsker farger , og spesielt ute. Det gjør meg glad:)
Så i dag erklærer jeg våren for åpnet, og jeg trasker inn med begge bena og nyter hvert sekund. Og gleder meg til resten av helga 🙂
Jeg er tilfreds med det viktigste i livet, og resten ordner seg etter hvert. Jeg er glad i hvem jeg er, stolt av hvem jeg er, og jeg har det godt. Jeg lever et liv som jeg er glad for å leve, med de menneskene jeg ønsker å ha med meg i livet.
Litt utfordringer er det jo, men sånn er livet. Men å takle det, er mye enklere når jeg har det bra med meg selv og mine rundt meg. Når jeg har bra folk rundt meg <3
Og jeg skulle ønske det var disse setningene jeg ble bedt om å sikte mot på ungdomskolen. Jeg skulle ønske jeg ble bedt om å bli fornøyd med meg selv.
Hele livet så hører vi hva alle andre ønsker for oss. Vi får veiledning og rådgivning til å bli vårt beste. Til å velge riktig. Allerede som 13 åringer så får vi beskjed om at nå starter veien mot resten av livet. Allerede første året på ungdomskolen så er hvilke valgfag vi velger, avgjørende for hva vi kommer inn på når vi starter på videregående.
Og hvem 13 åring vet hvordan livet vil bli. Det vet vi forsåvidt aldri, men det gjelder å ha redskapene til å takle det uansett. Og det gjelder å velge seg selv.
Vi foreldre kan tro vi kjenner barna våre best, og vet hva som vil være best for dem- men vi gjør jo ikke det. Og vi kan ikke leve livene vi skulle ønske vi hadde, gjennom våre barn. Fordi folk er forskjellige. Og det som er best for en, bør ikke være bra for en annen.
Det gjelder å finne sin vei. Sin lykke, glede og kjærlighet i livet.
Det handler om å være seg selv, og våge å elske den man elsker.
Vi alle er ofte redd for å skuffe de rundt oss. Vi er redd for å ikke leve opp til forventningene alle andre har av oss. Redd for at andre ikke skal tro vi er bra nok.
Men jeg tror vi må snu det litt. Vi må være bra nok for oss selv. Våge å gå egne veier, og gjøre det som hjertet sier er best.
Jeg får noen meldinger innimellom, som får meg litt lattermild.
-Ah så koselig at du er lesbisk, det kunne jeg tenkt meg å vært og.
-Du kan lissom gå i farger du, for du er jo lesbisk..
-Du ser jo ikke lesbisk ut ..
Hvor kommer disse stereotypene fra? Hvem har sagt at du må se hetero ut? Eller se lesbisk ut ? Er det sånn at hele verden skal se hvem du er, utifra hvilke klær vi har på oss ?
Jeg kan ikke være noen andre enn meg selv, og for meg så holder det. Jeg kler meg i hva jeg vil og jeg er den jeg er. Og det er nok det. Det er mer enn bra nok- for meg. Om det ikke er bra nok for deg, så er det egentlig ditt problem.
Det er ingen stereotyper på noen mennesker. Det har heller ingenting å si.
Det holder at vi er oss selv, og går kledd i det vi ønsker. Det holder i massevis 🙂
Jeg tar en Mary Poppins, og skaper litt magi ved å være meg selv. For det er magi nok for meg 😉
Disse dagene når fibroen herjer for fullt. Jeg har vært så stolt over å ha kløyva og stabla min egen ved. For er det noe jeg har nok av, så er det vilje.
Men den kapitulerer til slutt den og, og jeg får svi i etterkant. Men jeg tenker det er verdt det likevel. Selv i dag, hvor dagen tilbringes under dyna og på sofaen- så tenker jeg det er verdt det.
For jeg kan om ikke annet titte ut av vinduet og klappe meg på skuldra for hva jeg har klart.
Noe av det vanskeligste med å ha fibromyalgi, det syns jeg er å kjenne min egen begrensning. På de dagene jeg har det ganske fint, så sliter jeg med å godta at jeg i etterkant vil svi for det. Og jeg gjør det samme om og om igjen. Og kanskje jeg alltid vil gjøre det?
For samtidig så er det jo noe med å nyte de dagene man kan også.. Så får jeg heller ta smellen etterpå. Selv om det er vanskelig og jeg blir litt lei meg over å være en 42 åring i noe som føles som en 70 år gammel kropp. Jeg er bare 42, og jeg skulle ikke hatt problemer med å jobbe fullt. Jeg skulle ikke hatt noe problemer med å gjøre det jeg vil, og i hodet mitt så har jeg ikke det.
I hodet så har jeg like mange planer som jeg alltid har hatt..
Kroppen er bare ikke enig.
Væromslag er også noe som setter meg helt ut. I dag snør det og sola skinner , og det føles som om jeg kjenner alle muskler i kroppen. Jeg er stiv, og det kjennes som om feberen er på vei. Hjertet går i hundre av bare å snu meg. Det er nok verken feber eller noe annet. Det er nok en gang bare kroppen som stopper meg, fordi jeg har dratt det for langt. Igjen ..
Så da er det bare å lære seg å leve med det. Enklere sagt enn gjort, og jeg kommer nok til å gå på den samme smellen- hundrevis av ganger til. Og kanskje det er verdt det ?
Innlegget i går, gikk jo rundt og i dag er det i nettavisen. Innlegget kan du lese her.
Jeg forstår at folk er lei, jeg er også lei. Dritt lei egentlig. Lei av alt “kanskje” og “muligens” og worst case scenarios. Jeg er lei av avstand og hele greiene som det her drar med seg.
Jeg forstår at folk kan gjøre tings som ikke er det lureste i all frustrasjonen, men det handler vel aller mest om respekt? Det må gå an å ha litt respekt for hverandre?
For ved å brenne munnbind og protestere som dem gjorde i Oslo, så gir dem fingeren til mange sårbare grupper. Og det er vel ganske unødvendig?
På en av kommentarene under innlegget mitt i går, så er det ei jente som svarer, som mistet faren sin til Korona for en måned siden. Han var en av de som aldri kom hjem fra sykehuset. Og så utrolig vondt det må være for dem og lese i mediene om alle som ikke tar det her alvorlig. Lese om de som brenner munnbind og flokker seg sammen for å si at nå er det nok ?
Det bør vel heller være motsatt, det bør være de som har kjent dette ordentlig på kroppen som bør si at nå er det nok. Det bør være de som har mistet noen, og de som har blitt alvorlig syke. De som har mistet jobben, og de som er isolerte. Men de har jo ikke overskudd til det.
De menneskene har mer enn nok med sorgen sin, og nok med å holde hodet over vannet. Det er alt de klarer nå. Og da bør resten av oss, ha nok respekt til å tenke litt over hva vi gjør. Respekt nok for hverandre til å gjøre det vi skal for å få smitten ned.
Så kanskje alle kan få litt bedre tider snart. For det handler ikke om vi ikke er lei- for det er vi alle sammen. Men det handler om sunn fornuft, og det å ha litt respekt for hverandre..
Nok en hverdag, og vi er tidlig våkne og klare for dagen.
For litt siden så kjøpte jeg meg en vekt dyne, og nå etter noen uker, så kan jeg si at jeg sover bedre. Jeg sover tyngre. Og jeg er blitt skikkelig glad i den tunge dyna mi. Den legger seg så godt inntil kroppen, og det er utrolig deilig å krype under den om kvelden.
Jeg er jo stiv som en stokk på morran, og så trøtt og sliten etter å ha sovet dårlig. Nå skal jeg ikke skryte på meg et mirakel med den dyna, men jeg merker alt i alt at jeg har mye bedre netter. Og det er gull verdt, for søvn har så mye å si.
Jeg hadde vel ikke de høyeste forhåpninger når jeg kjøpte den, men den er mye bedre enn forventa. Vil du lese mer om den, så klikk på bildet under.
Jeg reklamerer ikke for mye, men ting jeg har prøvd og kan stå inne for- kan jeg godt reklamere litt for. Og den her, den er faktisk helt suveren. Tror aldri jeg kommer til å bytte den ut med en vanlig dyne igjen. For å sove godt, det er så utrolig viktig, og det føles som jeg sover mye bedre med 9kg dyne.
Så god morgen alle sammen. Ser ut som om våren er tilbake her og, så da er det bare å komme seg opp.
La oss brenne munnbind, og klemme hverandre i hundretall. La oss ta den største gruppeklemmen noensinne. La oss stå sammen for å tråkke på og å spytte på alle de som har slitt det året her. La oss klemme hverandre, og gi faen i om det er noen som har vært ensomme og isolert. La oss klemme noen til, og sende en hilsen til de som har mistet noen i denne pandemien.
La oss brenne noen munnbind til for å vise at vi bryr oss null om de som har endt på sykehuset med å ikke få puste. Og for de som aldri kom hjem igjen.
Vi slår et slag for familiene deres også, som har kjent Covid på kroppen. Som de har mistet et familiemedlem til. La oss vise oss at vi bryr oss, med å si at restriksjoner og anbefalinger bare er tull. La oss rope det høyt, midt i Oslo eller hvor som helst, mens vi klemmer hverandre som vi aldri har gjort før. For vi bryr oss ikke om noen andre enn oss selv!
La oss gjøre det for helsearbeidere som har kommet hjem med sår, og dehydrerte etter å ha brukt smitteutstyr en hel dag. Som har lagt seg om kvelden, og lurer på hvor lenge de skal orke den jobben de står i.
For all ungdommen vår, som har ofret så mye for å være med på dugnaden. La oss gi dem fingeren samtidig og fortelle dem at hele det året med isolasjon og restriksjoner, har vært bortkasta.
La oss vise alle hvor utrolig egoistiske vi er i Norge. Vise alle at ingen skal komme her og fortelle oss hva vi skal gjøre. For gud forby om noen tråkker på følelsene våre litt ? Men å tråkke på alle andres, det kan vi fint gjøre. Så lenge det ikke berører meg.
La oss vise de som ikke har fått en klem på et år, at den avstand de har holdt er bare tull. Vi klemmer vi, bare se på oss. Vi har Norges største gruppeklem. Og vi slenger gjerne på en setning med ;
Kan Erna- så kan vi ..
For den setningen, den forsvarer jo alt, gjør det ikke?
Bare jeg får turen min til Gran Canaria eller Dubai- og polet er åpent. Bare jeg får vært på treningssenter og opprettholdt den flotte kroppen min… Så gir jeg blanke i resten. For det er tross alt bare meg det gjelder, er det ikke ?
For sunn fornuft- det har vi mistet for lengst. Vi har mistet respekt for hverandre. Men er det en ting vi ikke har mistet i løpet av pandemien- så er det egoismen. Den lever i beste velgående i Norge. Og har flere tilhengere enn noen gang.
For aller viktigst her- er meg selv !
( For de som ikke skjønte det, så er det her ren ironi. Jeg skal ikke brenne munnbind eller ha gruppeklem, men ble godt provosert at Charter Svein og co som gjorde nettopp det )
