Jeg har lenge ønska meg et drivhus, men det koster altfor mye. Jeg har saumfara finn, men de som selges billig eller gis bort er ekstremt dårlige. Da er det godt med kreative “barn” :)Og med et ønske om å prøve og feile, og klare. For det går som regel bra:)
21 åringen tok på seg jobben, så her er det drivhus på vei 🙂 Gleder meg så mye til det er ferdig, og til å fylle det med blomster og grønnsaker i alle varianter.
Mens sønnen med hjelp av bestefar har holdt på med det, så har jeg gjort ferdig ved. Med en arm som funker dårlig, og en kropp som hangler- så er jeg superstolt over å ha kløyva og stabla helt alene. Klapper meg sjøl på skuldra, og tenker at vilja er heldigvis sterk enda 😉 Og jeg er nesten litt lei meg for at jeg snart er helt ferdig med det, og lurer på om jeg skal få ned litt flere trær 😉
Ekstra deilig er det å gjøre sånn som mange kaller typisk “mannfolkarbeid”. For det er tullete, og det dummeste jeg hører. VI klarer det vi vil klare- alle sammen av oss.
Og terapautisk er det og. Kult å fikse sin egen ved, og deilig å ha noe å gjøre hvor jeg bare fokuserer på det jeg gjør.
Så nå er våren over for i kveld, og det hagler og snør ute. Da er det sofakos med ungene resten av kvelden. Med God samvittighet.
Og når sola kommer igjen, så er jeg nesten sikker på at jeg kommer til å flytte ut i drivhuset 😉
En liten frisørtime på kvelden var utrolig deilig. Jeg tror jeg tør å påstå at frisør er en av de yrkene jeg virkelig setter pris på. Og som jeg vanligvis tar helt for gitt. Det skal jeg slutte med.
En frisør er en som gjør at vi føler oss bra, ordner håret vårt og gjør alle de rare ønskene vi har . ( i allefall jeg ). Ikke skal håret være stort, ikke for kort , ikke for langt, men akkurat sånn jeg liker det 😛 Likevel er frisør blitt en av de “glemte” yrkene når hele landet klappa.
For et år siden så bestemte jeg meg for å barbere håret under, for jeg sier som alltid ; det er bare hår.
Det ble kult det, men lite viste jeg hvilken lang vei det skulle være til å gro det ut igjen. Så her er den ufiltrerte sannheten før frisørtimen…
Og jeg var seriøst spent på om det var noe håp enda 😉 Det var det jo, og endelig var håret under langt nok til at det kunne se normalt ut igjen 😉
NÅ, er det korte håret på vei til å møte resten av håret- etter en lang vinter, og jeg er så superglad for frisøren min som har fiksa så jeg holdt ut. Og jeg er glad for å hatt lue 😉
#denfølelsen
Og jeg lover at jeg aldri skal ta en frisør for gitt igjen. Aldri !
Mageproblemer er sjelden stas å snakke om, men jeg har skjønt at det er mange som sliter med det. Jeg har gått i årevis med å grua meg til turer, til å sove andre steder fordi jeg aldri helt vet hvordan magen er. Men jeg har på en måte lært meg å leve med det, og har funnet ting som hjelper meg.
Jeg reagerer på mye mat, og har diagnosen irritabel tarm. Det betyr at jeg enkelte dager må være i nærheten av en do, og det fører med seg mye magesmerter. Og jeg har prøvd mye forskjellig.
Helt til en kollega for noen år siden, anbefalte Silicea. Det har jeg brukt i perioder med vondt, og til og med når jeg har hatt magesår og magekatarr. Det er ikke noe jeg har blitt spurt om å reklamere for, men jeg vet det er såpass mange som sliter med magen- og spesielt mange av oss som også har fibromyalgi, og derfor vil jeg dele det her. Kanskje det kan hjelpe flere?
Det her er ikke noe jeg snakker om med glede, men sånn er det, og det er det mange flere enn meg som sliter med. Etter jeg prøvde det for første gang, så har det reddet meg mang en gang. Og det er alltid noe jeg må ha i skapet. Kan kjøpes på helsekost, og litt billigere om du kjøper på nett.
For å slite med magen, er hemmende i hverdagen. Det, sammen med en del annet, må gjøre at jeg omgjør ting som er planlagt, og legger opp dagene litt etter åssen form og mage fungerer.
Nå kjøper jeg den her hvis jeg skal noe sted, for da er jeg sikker på at jeg kommer gjennom dagene uansett hvor jeg er 🙂 Og det er godt å ha funnet noe som hjelper..
Er du en som helst vil skli inn i mengden, og at helst ingen skal legge merke til deg ? Eller tør du å tråkke litt fram, og være litt synlig ?
Går du å tenker at du gjerne skulle sagt fra litt mer, stått opp for deg selv, men syns det er vanskelig å være den som er i fokus? Våg å vær den du er, for den du er – er bra nok !
Vis fargene dine, og tro på at du er like mye verdt som alle andre.
Alle kan ikke like alle, og alle kan ikke være enig med alle. Det er det som er unikt med oss mennesker tenker jeg. Vi er forskjellige, og det skal vi være. Vi skal våge å være den vi er.
Og tro på oss selv. Tro på at vi er bra nok til å ha det bra.
For å ha det ordentlig bra, og å kjenne på ekte kjærlighet- og få en sinnsro i sjelen, det er noe jeg ønsker for alle. Og det burde vi ønske oss selv også.
Jeg får jo en del meldinger fra mennesker som ikke tør å stå fram med legningen sin, og det bunner ut i frykt for hva alle andre vil si. Det bunner ut i en frykt for å skuffe andre, og for å være en skuffelse. For å ikke være bra nok.. For andre.
Men hva med å være bra nok for seg selv ? Hva må å verdsette seg selv såpass høyt at man ønsker seg selv det beste ?
Jeg tror jo at vi da og er mye bedre for de rundt oss.
Stol på at du er bra nok, og la deg selv få skinne litt også <3. Du fortjener det.
I dag blir mammaen min 60 år, og det er igjen en rar bursdag. Det er da jeg merker ekstra godt hvor gjerne vi skulle vært mange samla, og hvor utrolig viktig det er med en klem.
Mamma er en av de snilleste jeg kjenner. Kanskje litt for snill innimellom, men ho har virkelig et hjerte av gull. Og ho fortjener et eget innlegg.
Mamma har hatt mye opp igjennom tidene, og hatt sine prøvelser med livet. Men tross det, så er hun like positiv og blid og omtenksom.. mot alle.
Hvis jeg skal forklare litt hvem mamma er, så er hun den som kledde opp de vanskeligstilte når hun hadde egen klesbutikk. Hun er den som hadde innbrudd hjemme, og avslutta med å dekke på bordet og gi dem mat.
Hun er den som sover så godt at 8 brannmenn kom på døra fordi vekkerklokka aldri stoppa 😉
Hun er den som spiller spill med barnebarna på snapchat, og som gir alt ho kan til andre. Som gleder seg til å få barnebarna på besøk, og som er den stolteste bestemoren jeg kjenner. Og ho er vel verdt å sette litt stas på.
Så i dag ble det kake. Kinderkake, laga ved hjelp av sønnen på 21:)
og klem
på ekte koronavis 😉
Gratulerer med 60 års dagen Mamma <3 Når alt du ønska deg var en klem, så måtte det bli en klem 😉
I Dagsavisen tidligere i uka, så står det at det er mye fattige barn, og familier i Østfold. Hvor Fredrikstad, Sarpsborg og Halden troner på toppen. Det meldes om lengre køer til fattighuset i Oslo, og at flere trenger mat enn tidligere. Og det er så trist. Det er tungt og vanskelig for den det gjelder, og det er en skam å si det høyt, og å be om hjelp.
Hvorfor må det å ha lite penger, bli forbundet med skam ?
Ting kan skje med oss alle gjennom livet. Og etter et halvt år på sosial stønad så vet jeg godt hvordan det føles å nesten ikke vite fra dag til dag. Hvor de nødvendige regningene må betales, og resten utsettes. Og hvilken følelse av skam det var på vei til å gi meg, helt til jeg bestemte meg for å være åpen om det.
Nå, etter dette året, så er arbeidsledigheten høy, og folk i ulike grupper har mistet jobben. Flere får kjenne på hvordan det er å ikke klare å få endene til å møtes, og en usikkerhet på framtiden.
For noen dager siden så fikk jeg en melding om å dele en spleis. Det får jeg jevnlig, men jeg kan ikke dele alt det som kommer inn. Og jeg blir jo litt satt ut av hva folk ber om. Den ene spleisen jeg fikk spørsmål om å støtte, var en mor som ville samle inn til en iphone 12 til barnet sitt- fordi det hadde alle andre ?
Da lurer jeg jo på hvordan samfunnet vårt har blitt ? For det er en stor forskjell på å være fattig, slite med å ha mat på bordet hver dag, til å ikke ha råd til den nyeste iphonen. Det kan ikke bli sånn at ungene skammer seg om dem ikke har det nye av alt, til enhver tid. Det kan ikke være sånn at de som ikke har det nyeste av alt, blir mobbet…
Det er også et begrep som har kommet i senere tid, om first price barn. Barn som det tydeligvis er så synd på fordi de må spise first price mat ..Og jeg har ingen tro på at det begrepet kommer fra barn. Jeg har ingen tro på at status med klær og teknologi, kommer fra barn.
De hører det fra voksne! Barn blir ikke født til å dømme hverandre- det læres. Det læres hjemme.
Om vi skal gjøre det litt lettere for alle de barna som vokser opp med dårlig økonomi, så må det være at vi alle lærer barna våre litt om hva som betyr mest her i verden. Hvem vi er, hvilke verdier vi har- og det å respektere andre mennesker.
Og at noe må jobbes for, og spares til- i årevis noen ganger. Og at vi må hjelpe hverandre, for ingen av oss vet hva livet kommer med for noen av oss…
Og hvis de lærer det, så kanskje de føler seg litt mer på lik linje andre. For har du dyre klær, så betyr ikke det at du er bedre enn andre. Har du dyr bil, så er du ikke bedre enn noen som ikke har råd til bil. Vi kan ikke måle menneskeverd i penger og status.
Vi må slutte å dømme hverandre, og heller hjelpe hverandre. For hvem som helst av oss kan havne i en tøff livssituasjon hvor alt snues på hodet fort. Og det er ingen skam.
Men å mangle en iphone 12, det er ikke å være fattig.
Kan vi få en dag uten mer enn nødvendig korona snakk ? Uten opplysninger om hvor mange som er syke av vaksine, hvor mange som er syke tross vaksine. Hvor mange som er lagt inn, og hvor mange som er syke i det hele tatt. En dag uten å få høre om smittehopp på smittehopp, mulige innstramminger og nye tiltak ! Om Ernas utskeielser og Høies hytte. Om gjenåpning, som kanskje kommer i April, eller kanskje i Mai. Eller som det i dag står i Dagbladet; ” Dette kan skje om det blir vaksine utsettelse”..
Jeg kan takle pandemien, og jeg kan takle restriksjoner og anbefalinger. I en periode til. Jeg forstår at det er en pandemi, jeg forstår hvorfor vi må stramme inn, selv om jeg ikke alltid forstår fremgangsmåten.
Det jeg derimot ikke forstår, er media. Må virkelig ALT av nyheter ut til enhver tid ? MÅ alt ut som kanskje-saker ? Kanskje, og hvisomatte dersomatte, muligens skjer ditt og muligens skjer datt. Verste scenario for alt – hele tiden ! JEG ORKER IKKE MER KANSKJE !
Hva skjedde med medias sitt samfunnsansvar oppi alt det her ? Er det helt fritt for hemninger ?
Ja, du kan si det er bare å la vær å lese nyheter.
Men nei- det er jo ikke det. Det går jo ikke an å ta en pause for noe vi er pålagt å følge med på. For restriksjonene snur seg jo fortere enn vinden…Kanskje ? Eller kanskje ikke…
Jeg vil jo prøve å gjøre det jeg skal, men hva er riktig? Det som kanskje kan skje, eller det som muligens er nå?
I dager før pressekonferanser, så er mediene fulle av nyheter om hva som KANSKJE skal tas. Hva som KANSKJE skal strammes inn eller lettes opp. Må det være så mye spekulering ? Må det være så mye KANSKJE????
DET, blir jeg mest sprø av oppi hele den rare situasjonen som aldri ser ut til å ta en ende.
Det våres i alle kriker og kroker, og det kjennes så på kroppen at vinteren er over for denne gang. Det blir lysere kvelder og lengre dager. Og smilet kommer oftere fram hos de fleste.
Vi har hatt påskejakt, med rebusløp som hvert eneste år- og det blir ikke de eldste for gamle til heller. Og i morra skal vi endelig møte den helt eldste og få gå tur med han. Det har vært lite besøk av, og til eldstegutten det året her, og er vel det jeg har merket best på kroppen tror jeg.
Påska starter bra, og fortsetter like bra. Vi velger oss de gledene vi kan, og det er heldigvis mange av dem.
Håper dere alle har noe å glede dere over i påska, og at dere alle har noen å være sammen med.
