Solsikkene her i år har vokst seg kjempestore, og den største måler nå 3,75 cm. Noen større?
Mange som går forbi stopper og tar bilder, så jeg skjønner jo nå at dem er litt over gjennomsnittet store:)
Så har du noen store og fine solsikker, så sleng gjerne ut bilde i kommentarfeltet. Inspirasjon til neste år. Bortsett fra solsikker, så gror også tomater, mais og gresskar godt her i år.
Det er jo moro med selvdyrket, og ekstra moro når det gror så bra 🙂
Når man plutselig får en god ide etter leggetid, og absolutt må stå opp igjen for å skrive litt . Da sitter jeg her da, natt til fredag og må le litt av meg selv når klokka blir 05.30. Plutselig er det tidlig fredag morgen og jeg lurer på hvor de siste timene ble av.
Å skrive er jo min greie, og det er noe jeg gjør om jeg har kjipe dager og gode dager. Jeg blir inspirert av begge deler, og undrer meg mye over egne følelser og tanker. Så det er det noe med å sette ord på dem tankene. Det er så mange ord og bruke og det er ingenting som å skrive, egentlig uten å tenke.
Mange ganger så leser jeg over etterpå og husker ikke halvparten av hva jeg har skrevet. Og det er de beste skrivestundene mine. Når jeg på en måte bare kan tømme hjernen for ord, og skrive akkurat det som faller meg inn der og da.
Ord er jo en fantastisk oppfinnelse. Tenk hvor mye vi kan gjøre med ord. Vi kan forklare hvor glad oss vi er, eller lei oss. Kommunikasjon mellom mennesker, i alle relasjoner, er superviktig, og kjernen for det meste i hvordan forhold vi har til hverandre. Ord kan være skummelt, og spennende, og ord kan gjøre mye med meg. Noen ganger så er det bare små ord som skal til for å gjøre hele dagen bra. Og andre ganger er det lite ord som skal til for å gjøre meg usikker og lei meg.
Har du tenkt over hvor mye misforståelser ord kan forårsake? Og hvor mye måten du uttaler et ord på har å si. Tenk at vi kan beskrive så mye som vi kan. Høst, for eksempel. Ved å lese ordet høst, så ser du kanskje for deg høstfarger, sterke fine farger og kanskje du til og med kjenner den lufta som begynner å bli frisk og kald og lukter sånn som bare høst kan lukte.
Et ord er ikke bare et ord. Ord er også følelser.
Det er et ordtak som heter; ” Munnen renner over av det hjertet er fullt av”…
Tenk på det når munnen kanskje sier noe hjernen ikke er med på;) Kanskje hjertet prøver å gi deg noen ord å tygge på.
Nå lysner det utenfor her hos meg, så da er det bare å sette på kaffen før en tidlig legetime 🙂 Mulig trøtten kommer etterpå. Satser på at elgen er gått hjem før jeg skal gå ut 🙂
God fredag og god helg. Bruk noen gode ord på noen i helga 🙂
Det her er fra et innlegg jeg skrev for halvannet år siden:
(«Er du en flatbanker «?
«Du skulle hatt k…»
«Brenn i helvete «
«Du smitter»
» Jeg tar livet av noen hvis barna mine blir homofile »
Dette er bare noen få utdrag av hva innboksen min inneholder om dagen. )
Da var jeg helt fersk i bloggverdenen og hadde nettopp delt min personlige historie om å komme ut av skapet. Resultatet var så mye positivt, men også en del negativt, og til tider skremte det meg skikkelig. Det skremte meg at så mange mennesker kan hate noen de ikke kjenner , fordi de elsker feil person. Det skremte meg at hatet var rettet mot meg.
Fersk ut av skapet, og nesten bare stolt og euforisk og lykkelig.
I utgangspunktet så startet jeg denne bloggen for å være synlig for de som trengte å finne noen når de googlet etter å stå fram i voksen alder. Jeg ville være et synlig bevis på at det kan gå bra. Jeg vet hvor tøft det kan være, og hvor mye tanker vi selv sitter med, og hvor mye frykt vi har. Og jeg begynner å få en anelse om hvor mange av oss det er.
Jeg har fått mange meldinger og historier fra mennesker som har takka for det, og som også har sagt at de har tatt skrittet etter å ha lest bloggen min. Og det varmer så utrolig mye<3
Samtidig så har målet mitt forandra seg litt underveis. Det er ikke bare derfor jeg har bloggen lenger.
Hat meldinger har fortsatt hele veien, og jeg ser at det er utrolig lite kunnskap om homofile fortsatt, og det vil jeg synliggjøre. Jeg vil synliggjøre fordommer og trakassering, for det er det så mye av. Mer enn mange tror. Og hvis det ikke synliggjøres, så vil heller ingen ta tak i det.
Det forundrer meg jo fortsatt, halvannet år etter, hvor mange som har et behov for å sette seg ned og skrive en melding til meg, kun for å fortelle meg at jeg ikke er bra nok, at jeg ikke har rett til å hverken å elske eller leve, bibelsitater og dommedagsprofetier… you name it. Jeg blir kalt pervers, ekkel, kvalm, motbydelig og unormal. Noen er redd barna deres skal lese min historie, og bli smittet..
Og det som skremmer meg aller mest av alt det her, er at mange av disse menneskene har barn. De har barnebarn. De har små vesener rundt seg som vokser opp med de holdningene til andre mennesker. Og de barna som sliter med sin egen legning, de vokser opp til å få høre at de ikke er bra nok, de er syke og de er ekle.
Hvis de vokser opp… For hvor mye kan barn og unge takle om de ikke har noen som støtter dem på veien? Om ikke de har noen som tror på dem, og ser de som de er?
Det gjør meg så utrolig sint og kamplysten!! Det her er ingen stor greie, eller det burde ikke være en stor greie og være homofil, lesbisk eller trans i Norge i dag. Men dessverre, det er det. Og det er resultatet av hva hat gjør. Når grupperinger med mennesker får lov til å demonstrere å hatytre seg, nesten helt uten skrupler, så er det her det som skjer. Når “misjonærer” som gjemmer seg bak tro, skremmer unge homofile til å tro de er syke, så er det her hva som skjer.
Derfor er det så viktig at vi synes! Alle vi som aksepterer og heier på kjærligheten og at mennesker skal få være seg selv, og å være stolt av seg selv. Akseptere seg selv. Det er så utrolig viktig !
Jeg lurer jo på om jeg har sovna et sted på veien, og våkna opp i 1940? For verden føles ut som den går bakover….
Men når det er sagt, jeg er fortsatt stolt over hvem jeg er, og det kan ingen ta fra meg.
Er vi ansvarlig for andres lykke, eller er det sånn at vi alle er vår egen lykkes smed? Er du avhengig av andre for din egen lykke?
Vi har alle lett for å skylde på andre innimellom, for å stå i veien for vår egen lykke. Det er andre sin feil, alle andre krever og alle andre forventer…. osv.. Men det er vel oss selv som bestemmer likevel, kanskje ? Det er jo jeg selv som vet hva jeg blir mest glad og tilfreds av.
Jeg tror flesteparten er opptatt av hva andre syns og mener om oss, og gjør vårt beste for andre. Men er det alltid riktig rekkefølge? Og kan vi egentlig oppriktig være tilstede for andre om vi ikke er tilstede for oss selv?
Så ta et ansvar, og vær din egen lykkes smed. Ingen andre har ansvaret for det enn deg selv. Ta vare på deg selv aller først, for du er viktig du også. Kanskje den aller viktigste personen du har i livet ditt.
Og den bør du jo ta vare på <3
Det her var å ta ansvar for meg i dag, og det gjorde godt langt inni margen:) Med sol og sjø, og luft som så smått begynner å minne om høst.
Jeg fikk en lang melding i dag. Hvor det sto at jeg krever for mye. Ved å snakke så mye om homofiles rettigheter så krever jeg for mye. Han skrev at homofile aldri vil bli akseptert som likeverdige i Norge, og at det snart er på tide at andre ser oss som dem perverse menneskene vi er.
Og da tenkte jeg, god uke til deg og. Og skal jeg være ærlig så tenkte jeg også ” god bedring”. For jeg blir jo lei. Det er flere som har sagt nesten det samme. Ta til takke med det dere har fått. Slutt å rop så høyt om dere selv. Dere er ikke noe spesielle. Hvor mer dere snakker om det, hvor mer motbydelige blir dere. Bygg dere et eget samfunn hvor dere kan sexe rundt som dere vil .
Greit, kanskje mange blir litt lei av å høre det evinnelige maset om homofile, lesbiske og transpersoner. Men de meldingene her er jo blant annet noe av grunnen til at jeg gjør det. Det er jo det her som beviser at det trengs. Når homofober snakker om homofile mennesker, så snakkes det kun om sex. Det snakkes aldri om kjærlighet. Noe som faktisk er sakens kjerne her.
Og til dere vil jeg si ; Se for deg at du blir spyttet på fordi du holder hender med kona di. Eller at du våkner til at huset ditt er tagget ned fordi du er den du er. Tenk om andre mennesker skulle bestemme hvor du kan leve fritt, og være trygg. Tenk om du må se deg over skuldra en sen kveld på vei hjem, fordi kona di går ved siden av deg….. Hadde du følt for å kjempe litt da ? Hadde du følt for å stå opp for deg selv? Fordi følelsene dine er det du føler, det er naturlig og normalt for deg. Du kan ikke se for deg å føle annerledes, og hjertet ditt slutter ikke å føle fordi andre forteller deg det.
Sånn er det for oss mennesker, uansett om du er homofil eller heterofil. Og det hjertet forteller oss, det skal vi høre på. Uansett hva andre vil fortelle deg. Det er mange typer frihet i Norge, og vi ikke glemme friheten til å være oss selv.
Ofte så hører jeg den strofa, ikke så mye om meg selv, men mest om andre, men jeg vet at det gjelder meg selv også. Ved å ha fibromyalgi så tåler jeg lite stress. Fysisk stress er en ting, det gir vondt, og det kan jeg takle på et vis. Men psykisk stress gjør meg uvel og rar i hodet og kropp, og det er jeg ikke like god på å takle. Det kommer med hjertebank, tåkehjerne, vanskelig å konsentrere seg og en generell uvelhetsfølelse og sykdomsfølelse. Det er vanskelig å forklare, men jeg er rimelig sikker på at mange skjønner hva jeg mener her. Og de dagene, da er jeg hjemme, og det er ingen som ser hvordan jeg har det. For tross alt, så er det bare psykisk …..
Er det egentlig bare et “bare”?
Jeg er blitt veldig bevisst på hvordan det psykiske og fysiske spiller på lag med hverandre. Når ikke sinnet har det godt, så har ikke kroppen det godt heller.
Jeg har jobbet i helsevesenet i mange år, og har mange ganger hørt folk si om pasienter ; Det er ikke så farlig, for det er bare psykisk. Og den strofa syns jeg er vond å høre. I den setningen så ligger det et budskap om at det bare er å ta seg sammen, og at det egentlig ikke er så farlig. Og det skremmer meg litt. Det psykiske henger sammen med det fysiske, og omvendt. Poenget er at pasienten er syk, og han/hun trenger hjelp, uavhengig av grunn.
Er det fortsatt så skambelagt å ha psykiske problemer? Vet vi fortsatt så lite om hvor mye kropp og sinn hører sammen? Vi er ETT helt menneske, og alle deler ved oss hører jo sammen og har et samspill med hverandre. Er det ubalanse et sted, så forplanter gjerne det seg videre til andre deler. Og det er jo egentlig ganske logisk.
Jeg merker jo selv hvor mye verre kroppen blir i tunge stunder, og i den perioden før jeg våget å være meg selv.
Men nå er jeg klar for en ny hverdag, og jeg gleder meg 🙂 I dag er det skolestart, og trøtt i trynet, men klar for ny kunnskap om psykisk helsearbeid. Det her blir en bra dag.
Så er det her alt som trengs . Sol og sjø og bølgeskvulp og meg selv.
Er det noe sted jeg finner skikkelig ro, så er det ved sjøen. Både lukt og lyder gjør noe med meg, og noen ganger så må jeg bare hit. Da er det bare å snu om på noen planer, hvis ikke dem er viktige, og dra hit å trekke pusten.
For her gjør jeg det. Her trekker jeg pusten. Sånn skikkelig.
Jeg vet ikke helt hva det er med sjøen, men den har en utrolig beroligende effekt på meg, og når det blåser litt så er det helt perfekt. Trenger ikke musikk på øra ved vannet. Det er musikk i seg selv, og skikkelig balsam for sjelen.
Og i dag så var det her akkurat det jeg trengte.
Her kommer bilder fra helgens oppussing:) Ingen sak med to ungdommer som demonterer og monterer kjøkken på en helg 🙂 Hentet på finn.no, så gratis kjøkken og et helt nytt rom på to dager. Gjenbruk er tingen. Det skal pusses og oljes så ikke helt i mål enda, men i mål nok .
Unge hoder har smarte ideer, og de tør å gjøre andre ting så etter litt tvil fra meg så fikk dem prøve med benken foran vindu og det ble så bra. Ingen dårlig utsikt å ha når mat lages 🙂
Og litt tomater fra hagen på benken.
Litt kreative løsninger på et gammelt skap, som ble et koselig hjørne med plass til mikro, og tassen;)
I gamle hus er det mange kriker og kroker, i alle fall i mitt, og det er bare å utnytte.
Få på plass litt lys inni og under skaper nå så er vi i mål og det etter kun to dager:)
Tenk at så lite egentlig kan gi så stor glede, og fortsatt helt gratis. Det er jo moro. Tenk så mye som kastes rundt omkring som andre mennesker kan ha glede av.
Her er jeg sikker på det vil bli mange lange måltider, mye spill med ungene og rolig tid for mammaen på pcen:)
Har du noe du vil kaste så spør deg først om noen trenger det, og sett det ut på finn isteden. Benkeplatene fra mitt gamle kjøkken blir hentet av en i morra.
Noens skrot er andres gull.
Håper dere alle får en fin august uke:)
Jeg er glad i gjenbruk, og nå sitter jeg å skriver på mitt “nye” kjøkken:)
Takket være sønn og svigerdatter som sier ja med en gang jeg spør, så har vi løpet av to dager demontert to kjøkken og satt det opp igjen. Den som sier at damer ikke kan… Og til dere damer som tror dere ikke kan-sett i gang. Det er kjempegøy.
Jeg er jo superheldig som har to flotte ungdommer som har holdt på hele helga, med både bæring og montering og demontering og ikke minst gode ideer.
Og vips, så er søndagskvelden her og jeg sitter med et glass vin og er superfornøyd med nytt kjøkken.
Bilder kommer i morgen siden det er litt mørkt nå.
Kjøkkenet er husets hjerte og ingenting slår å bruke kvelden sammen til å lage mat og samles rundt kjøkkenbordet, og jeg er så heldig og har så mange fine rundt meg som hiver seg rundt på et blunk. Kjøkkenet ble hentet gratis på finn.no og istedenfor at noen kastet det så kommer det til å være i hjerte av mitt hus lenge nå.
Så her skal jeg sitte noen timer nå, og nyte det fine rundt meg med god musikk og et glass rødt til. Så glad og takknemlig for dem jeg har rundt meg <3
Heges lille rom holder seg i toppen og i dag er min blogg det første du ser på toppen, i storys:)
Hvis du vil noe nok, så gjelder det bare å ikke gi seg. Brenner du for noe, er sterkt engasjert i noe, har du en drøm eller en visjon om hva du ønsker ? Gjør det, og stå i det. Glem janteloven og hva alle andre vil si, for det er alltid noen som vil rakke ned på det du gjør og det du står for. For du er bra nok !
Den bloggen her var det mange som tenkte var dødfødt, for hvem vil lese så mye om homofile mennesker liksom? Vel, ett år etter så tenker jeg at det ikke er dødfødt. Og når jeg går inn på blogg.no i dag, så ligger min story på toppen.
Og det gjør meg jo stolt. Jeg ønsker så sterkt å vise sannheten , og å nå ut med kunnskap. Jeg vil ufarliggjøre, og jeg vil at mennesker skal være stolt av seg selv, og jeg vil at alle skal få kjenne på en kjærlighet. Uansett hvem du elsker. Så ja, jeg er superstolt og supertakknemlig:)
Folk leser og engasjerer seg, liker og deler og kommenterer og jeg merker at det skapes et sinne blandt mange når jeg synliggjør fordommer som er i Norge i dag. Synliggjøring er superviktig, for hvordan skal budskapet nå ut om vi alle er stille ? Homofile skal ikke gjemme seg, eller være forsiktig med hva de viser hvor. Ikke noe mer enn heterofile. Vi skal ikke flytte til Svalbard som en i kommentarfeltet mente. Vi er mennesker alle sammen, som ikke gjør noe annet galt enn å elske et annet menneske.
Jeg har en stor drøm, jeg har en drøm om at det ikke skal være noe sak hvem du elsker. Om at ingen skal bli slått ned pga legningen sin, og at kunnskap om mennesker skal nå ut. Homofili er ingen sykdom, det er ingen skavank, og det er ikke et valg. Jeg har en drøm om at vi står opp for hverandre.
Det er bare kjærlighet, og det finnes ikke noe skummelt med det .
Ha en strålende lørdag alle sammen og tuuuusen takk for støtte og engasjement <3
Har du en drøm, så følg den 🙂 Det kan gå bra 😉
