Heges lille rom

Det er ikke oss mot dem.

Uansett hvem det dreier seg om, så burde det ikke være oss mot dem. Vi har glemt et viktig ord på veien mellom alt som skjer av diskriminering og demonstrasjoner. Det vi har glemt på veien, er at det er et ord som burde bety ganske mye. Det ordet er Vi .

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hva tenker du på når du hører ordet vi? Jeg spurte sønn min på 10 år og det  første han tenkte på var ordet “sammen”. Og det er så sant. Vi må ikke glemme at vi er sammen i den verden her. Vi skiller altfor mye mellom raser, etnisitet, legninger og religioner. Vi gjør det så mye verre enn det er ved å skille oss så mye fra hverandre. Vi har glemt hva som binder oss sammen, og fokuserer på det som skiller oss fra hverandre.

(Hentet fra wordpress)

Vi har så mye mer til felles enn hva vi tror. Vi er mennesker alle sammen, uansett hvor vi kommer fra eller hvem vi er født til å være. Det alene skal ikke være grunnen til å bli forhåndsdømt eller hetset. Det må skilles handlinger fra etnisitet og legning.

At folk demonstrerer nå, det skjønner jeg, og det er en måte for oss å rope høyt ut at vi ikke godtar diskriminering. At urett berører oss, er bra og vi må våge å si fra. Ved å si fra så kan det skje en forandring. Likevel må det ikke bli oss mot dem her heller. Det må ikke bli oss mot politi. Det som har skjedd er en sak, og så absolutt ikke greit. Men det gir ikke et bilde av alt politi vi har i verden. Det er mye rasisme og diskriminering blant alle folkeslag og yrker og det må det gjøres noe med. INGEN skal bli hetset for å ha en annen tro, legning eller etnisitet. Samtidig må vi ikke ta alle over en kam, og tro at all politi er rasister.

Rasisme berører så mange mennesker, og mange opplever dette i ulik grad hver eneste dag for ting de absolutt ikke kan noe for. Ingen kan noe for hvilken hudfarge de har, eller hvilken legning de er født med. Det er så utrolig mange som hver eneste dag blir utsatt for fordommer , hat og hets kun fordi de er den de er.

Derfor får det her fram et så sterkt engasjement. Smittevern og Korona blir for mange som en småting å regne oppi all den rasismen som foregår verden over. Den rasismen som berører så mange mennesker.

Jeg tenker at vi alle må ta ansvar. Ansvar for oss selv og for hverandre. Vi må si fra når vi overhører, ser og er vitne til rasisme, og vi må rope høyt og tydelig at det ikke er greit. Kanskje ikke i så store folkemengder akkurat nå, men vi må ta det med oss inn i hverdagen. Det holder ikke med et svart bilde på Facebook, eller å delta i en demonstrasjon. Det her må vi ta med oss alle dager i året, og vi må våge å si fra når vi opplever at sånne ting skjer. For det skjer- i stor skala.

Og oppi alt så må vi minne hverandre på at vi alle er VI!

Det her er kommentarer jeg får ene og alene fordi jeg elsker en dame.

Det her er fra mennesker som har et behov for å fortelle meg at jeg ikke er bra nok .

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

… Og det kommer flere i uka. På mail, innboks og i kommentarfelt.

De har et behov for å fortelle meg at jeg er ekkel ..

At jeg er ugress som skal skilles fra gresset?

Og at jeg er pervers..

Nei , jeg tenker ikke beklage til noen for at jeg er et normalt menneske med helt normale følelser. Jeg har evnen til å være glad i andre mennesker, og jeg har mot til å leve som den jeg er. Jeg har verken rosa boa eller enhjørninger løpende rundt i hagen, selv om hagen min er full av farger. Og hvorfor? Fordi det gjør meg glad. Den eneste tingen ved meg, som plager mange av dere, er at jeg er lesbisk. Og hvorfor flere av dere skal bruke så mye energi på å fortelle meg at det ikke er greit, det forstår jeg ikke. Og jeg håper av hele mitt hjerte at ingen av dere har barn som en gang trenger støtte for å være seg selv.

Jeg kan fortelle dere noe, alle dere som maser om at Pride er ekkelt og kvalmt og at vi roper ut at vi skal være så spesielle! Det er ikke det det handler om. I det hele tatt. Det er noe du ikke har skjønt og nå skal jeg prøve å forklare det så tydelig jeg kan.

Hvorfor er PRIDE så viktig ?

Mennesker med en annen legning blir ; Trakassert, hetset, mobbet, banket og slått ned, torturert og fengslet. Forfulgt og drept. Til og med i Norge opplever homofile og lesbiske hat. Mer enn mange “vanlige” tror. Mennesker blir tvunget til å være enn annen enn seg selv, og homoterapi er fortsatt lovlig. Det er så mange damer og menn som lever som skjult homofil og lesbisk og som ikke tør å stå fram. Mange pga fordommene vi har i samfunnet vårt i dag, i 2020 i Norge.

Det gjør meg så utrolig sint å høre om barn som blir fortalt at følelsene deres ikke duger. At de ikke kan være som de er, og blir truet med både helvete og dommedag. Ingen har rett til å fortelle et menneske at dem ikke er bra nok. Vi har en plikt, som voksne mennesker, til å si fra når urett skjer. Vi har en plikt til å si fra når noen lider pga andre mennesker, og vi har en plikt til å hjelpe hverandre. Pride handler om å synliggjøre fordommer, og å vise støtte til de som ikke tør være seg selv. Det viser at vi er mange som støtter og som heier på nettopp… kjærligheten. For det er bare det det dreier seg om.

Det er nettopp bare det pride handler om. Kjærlighet!

Det handler om å rope høyt at det er helt greit å være seg selv. Vi feirer de som har gått foran oss og kjempet før oss, og vi kjemper videre for alle som trenger det. Pride feires ikke for å gi heterofile et ubehag, men for å spre kunnskap om at vi alle  bare er mennesker. Vi går ikke i tog for å gjøre noen ille til mote, men for å markere med glade farger og glade mennesker at vi er her, og vi støtter deg som trenger det. Vi kjemper for et mangfold, for inkludering og for retten til å være seg selv. Og fordi det fortsatt i 2020 er utrolig mange som trenger at vi kjemper for dem.

Vær synlig, og vær stolt !

Følg drømmen din! Plutselig så er det for sent . Ikke sitt å angre på noe du kan gjøre.

Jeg startet på skolebenken etter 20 år igjen, og det var skummelt, spennende og til tider veldig utfordrende. Men så utrolig moro. Venner for livet, og ny kunnskap. Og en nå toårig videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie fra fagskolen i Østfold.

Jeg følte veldig på det med å være nesten 40 når jeg starta, og var skeptisk til om jeg ville klare det. Men i dag gjorde jeg det. Jeg avslutta med noe jeg har drømt om og jobbet for i to år nå. Det ble en strålende A i avsluttende muntlig og skriftlig. Og janteloven gir jeg en finger til, for det her er jeg stolt av og det vil jeg dele.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har søkt mer skole, men tiden får vise hva magefølelsen sier. Poenget mitt er at du bør gjøre det du vil. Følg drømmen din, kanskje det blir så moro som jeg syns det har vært. Og om ikke, så har du gitt det et forsøk.

Det å stå fram som lesbisk var en så forløsende ting for min del, og etter det følte jeg at ingen hindre lengre er for store. At jeg kom ut av det skapet som jeg hadde vært inni i så mange år, var en prosess så stor at jeg på en måte følte jeg kunne klare alt. Og jaggu, det her gikk jo strålende og så mye bedre enn hva jeg i mine villeste fantasier kunne forestilt meg. For en følelse å avslutte med en A.

Onsdag eller ikke, i dont care 🙂

Rasisme lever. Rasisme lever i hverdagsprat, godt gjemt i humor og holdninger og i ekstreme handlinger som det som nettopp skjedde i USA. “Blacklivesmatter” står det i dag mange steder, og mange viser sin støtte med svarte profilbilder. Historier deles av personer som opplever rasisme i hverdagslivet og ellers.

Det holder ikke å la bildene gå i svart. Det er en måte å vise støtte på, men det må gjøres mer. Det må sies i fra av alle som hører rasistiske utsagn. Vi må våge å si i fra!

Og vi må tenke over hva vi sier. Små kommentarer ispedd humor, kan virke så uskyldig, men det kan være dråpen for et annet menneske. Hvis noen konstant blir påminnet om at de ikke er bra nok, så tror de kanskje til slutt på det. Ingen har rett til å leke Gud og ingen har rett til å fortelle deg at du ikke betyr noe. 

Alle liv betyr noe. Det skal ikke ha noe å si om du er svart, hvit, lesbisk eller homofil. Alle liv er verdt like mye, og ingen skal få lov til å heve seg over andre for å fortelle noen at de ikke er bra nok. Kun fordi de har en “feil” farge eller “feil” legning. At noen er en minoritet, betyr ikke at de er noe annerledes. Hvert et menneske er unikt uansett.

Vi alle har et ansvar for å stå opp for hverandre, og å si fra når vi hører noe stygt blir sagt. Vi må vise holdningene våre til ungene våre, og vi må vise at vi er bedre enn å se ned på hverandre. Hvorfor er det så vanskelig å skulle bry seg om hverandre? Som mennesker rett og slett. Det er bare det vi er alle sammen. Legg fordommer til side og bli kjent med folk før du dømmer. Det er faktisk en stor sjans for å bli positivt overrasket.

En urettferdighet som dette i USA nå, går verden over , og heldigvis at det blir synlig. Så blir det kanskje lettere for den vanlige mann i gata å si fra om man opplever rasisme også? For vi får ikke bukt med noe som ikke snakkes om.

Vi har mange eksempler på rasisme her i Norge også, og noen ekstreme saker. De som ikke er ekstreme, betyr ikke at det ikke er like vondt for den det gjelder.

Vi kommer så mye lenger sammen, med kjærlighet.

Folk snakker om at rasismekortet dras lett, men det tror jeg ikke på. Jeg tror det er så mye mer rasisme enn hva den enkelte tror det er, og at “rasismekorte”t blir litt som janteloven. “Du skal ikke tro du er noe”. Men jo, det skal du. Du er noen, du betyr noe, og du har rett til å leve et liv uten å bli hetset for hvem du er født til å være. Du har rett til å si fra at det ikke er greit, og vi alle må si fra for hverandre.

Vi må bry oss. Bry oss om hverandre. Legning eller hudfarge har ingenting å si, det er bare utsiden. Det er bare hva du ser. Tenk så mye du går glipp av hvis du kun ser det om mennesker.

La profilbildene gå i svart, vis din støtte, og samtidig tenk over hvordan den støtten kan vises i praksis. Våg å still opp for andre, og våg å si i fra om urett. Vi trenger å vise støtte og vi trenger stemmer som roper høyt at dette ikke er greit. Vi aksepterer ikke rasisme!

Mange har spurt om oppskriften på Pride kaka som sønnen min lagde og her kommer den 🙂

18 digestive kjeks,600 gram philadelfia, 3 dl kremfløte, 80 gram smør, konditor farge, gelatin plater og rød gele.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

120 gram philadelfia ost og 0,6 dl fløte til hvert lag.

Smelt 80 gram smør, knus kjeksen og bland med smøret. Trykk kjeksen ned i en springform 26 cm.

Pisk fløte og med litt sukker og vaniljsukker til krem.Tilsett philadelfiaost og bland godt sammen. Tilsett fargen du skal bruke og en og en halv bløtet gelatin plate, og avkjøl i 3-4 timer.

Gjenta fem ganger med ulike farger. Avsluttes med rød gele på toppen og kan pyntes med mynte og bær 🙂

Kul kake til kule folk . Og kaka finner du også på Dennis sin Instagram ; Dennil_00

Pride er pride, uansett hvordan den feires 🙂

Vi må ikke glemme de heller.

Det er et stort fokus på alle barna som ikke har det bra hjemme, med så mye hjemmetid det har vært de siste månedene. Og med rette. Vi må ikke glemme at mange har det vondt, og det er vår alles plikt til å si fra om vi vet noen som har en oppvekst i utrygghet og redsel. Jeg håper det arbeidet og fokuset som er på dem nå, også tas med videre etter korona krisen. For vi har mye fridager i Norge, vi har mange dager hjemme i løpet av et år og en veldig lang sommerferie hvor kanskje mange faller ut av systemet og ikke blir sett på samme måte.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Samtidig så er det mange barn som har hatt godt av denne tiden med å leve litt saktere. Det er mange barn som sliter på skolen, med både å lære, og å sosialisere seg med andre. Det er mange som blir mobbet og som lengter etter alle fridager. Mine barn har blomstret litt i forhold til skolearbeid,  og det er vel fordi vi har hatt så god tid på å gjøre det. Elleveåringen min sa han likte at vi levde sakte, og det syns jeg er en utrolig fin ting å oppdage. Kanskje vi ellers har en litt for hektisk hverdag, hvor alt skal rekkes hele tiden? Jeg tror at den aller viktigste tiden vi har sammen, er tiden uten for store planer. Tiden vi bare er sammen, og tiden vi bare er rundt hverandre for å være sammen. De hverdagslige tingene som så lett glemmes i en normal hverdag.

Og for ikke å glemme barn som Maria. Maria er halvsøsteren til to av mine barn, og er den største solstrålen jeg vet om. Ei jente med så store utfordringer, og som har så mye mer å slite med enn oss funksjonsfriske. Likevel med det søteste smilet og latteren, med en glede og tilstedeværelse som kan slå pusten ut av de fleste. Les  artikkelen som står om Maria her, og se hvor godt denne tiden hjemme har gjort Maria, og antagelig flere som henne.

Hva kan læres av det ? Jeg vet at mine prioriteringer får et litt annet fokus fremover. Vi må ikke på død og liv være med på alt. Det er lov å ta en time out og kun være hjemme sammen. Det er lov å ta en overnatting i stua med en film på en helt vanlig hverdag, og det er lov å si at; nei i dag ønsker vi kun å være hjemme og å være sammen. For dem her hjemme, min nærmeste familie, er de som betyr mest for meg. Og jeg ønsker at dem skal blomstre i en normal hverdag også. Og da må vi kanksje “unne” oss en timeout i blandt.

Vi må kanskje minne oss litt på innimellom hvem vi lever for. Hvem som gir livet mest mening, og hvem er det vi bryr oss aller mest om. Og hvem vi skal være den tryggeste, stabile personen til som skal huske tilbake på tiden med deg som en god tid. En god barndom.

I samfunnet nå så er det stort fokus på selvrealisering, og å være vellykket. Ha flotte jobber, klare å ta vare på hus og hjem, trene, spise sunt, ha venner , være på turer og ha en hobby. Samtidig skal vi ta vare på oss selv og vi skal se vårt beste ut hele tiden. Er det egentlig noe tid til overs da ? Er det noe tid igjen til å bare være sammen og lage gode øyeblikk?

Det er en ting jeg skal ta med meg videre. Ungene bryr seg ikke om hvor strøkent huset er, eller hvor fin mamma er på håret. Dem kan kose seg like mye med en film selv om stua er full av tøy som skulle vært brettet sammen. Dem nyter livet selv om oppvaskmaskinen ikke er tømt, eller at det ikke er hjembakt brød på frokostbordet. Dem bryr seg ikke om hvor hektisk jeg har det med skole og jobb, dem bryr seg om hvordan jeg får dem til å føle seg. Om tiden jeg har med dem.

Det jeg skal huske på videre etter denne krisen , er at det enkle er ofte det beste. Og det er hverdagens øyeblikk som er den rette magien. Med de menneskene jeg setter absolutt høyest. Vi skal ta vare på øyeblikkene med å leve sakte.

Vær den du er , og gjør det som gjør livet ditt best. Da trives de rundt også.

Jeg utfordra kokkejævel om å lage en pride rett, og den tok han på strak arm og resultatet ble et herlig innlegg.  Innlegget og oppskriften på desserten kan du lese her 

Tilslørte homsegutter kan nok bli årets favoritt hos mange. Siden Pride blir annerledes i år, og mer digital med mindre folk samlet så kan vi lage mange fine fargerike ting hjemme. For det er viktig å sette fokus på pride.

Sønn min, Dennis på 20 år, tok også utfordringen og resultatet er her

Dennis sitt bidrag til årets pride festligheter er en ostekake i regnbuens farger. Skikkelig imponert av kokkeevnene til sønnen:)

Og god var den og.

Om du fortsatt lurer på hvorfor pride er viktig, så legger jeg ut de to siste tilskuddene i kommentarfeltet.

Blandt annet derfor er Pride så innmari viktig. Det er en menneske rett å få være seg selv uten å bli hetset, mobbet og trakassert. Det er bare kjærlighet. Kunnskap må ut, og vi må være synlig.

Vær med å spre ordet, støtt homofile og lesbiske, trans og bifile med å feire pride som dere ønsker. Er det noen flere som tar utfordringen om å lage noe pridelisicious? Drikk? Matrett? Vær kreativ, og send meg gjerne hva du har laget. Ha en fargerik, flott pinse. Og om ikke du ennå har gjort det, titt innom kokkejævel sin blogg. Jeg lover deg at det er verdt turen innom.

Her skal det spises kake:)

Det er så mange nydelige mennesker som skriver til meg og kommenterer, og det håper jeg alle de som sitter rundt og er usikre ser. Jeg håper de som er redd for å stå fram eller komme ut av “skapet”, ser alle dere flotte mennesker som heier.

Samtidig må jeg si en ting. Mitt tidligere innlegg “har folk mista vettet” har fått massiv respons, og jeg har fått noen meldinger om at det er synd kristne blir framstilt sånn, og det er jeg helt enig i. Jeg vil også oppklare at det ikke er noe jeg sammenligner med å være kristen. Jeg tar absolutt ikke alle kristne over en kam her. Å være kristen for meg, er å være inkluderende, se at mennesker har lik verdi og å være snill med hjertet på rett plass.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg tror ingen av de som skriver til meg om kristendom og hvor mye Gud hater homofile, egentlig snakker ut fra noe religion. Jeg tror de har ekstreme meninger, hvor det kanskje er enklere å gjemme seg bak en religion.

Det er en stor forskjell på religion, tro og radikale. Og radikale finnes i alle samfunn og innenfor alle religioner.

Jeg vil ikke med det innlegget jeg hadde vise til at det er noe feil med å ha en tro, for det syns jeg absolutt ikke. Men jeg tenker at den største troen vi bør ha i bunn alle sammen, er sunt folkevett og kjærlighet. For seg selv og sine medmennesker.

Uansett hvilken tro man har, eller som noen gjør, gjemmer seg bak, så er det ingen rett til å fortelle andre at de ikke er bra nok. Det har ingenting med religionen å gjøre, men det har med mennesker å gjøre. Uansett religion så må alle ta et ansvar for sin egen oppførsel. Oppfører du deg stygt mot andre, så er det ingen unnskyldning at det strider mot din tro eller lignende. Vær snill! Så enkelt er det. Og aksepter at andre mennesker er annerledes enn deg. Annerledes kan være fint det og.

Ha en strålende pinse alle sammen<3 Nyt deilige sommerdager og ta vare på hverandre.

Jeg får jo mange kommentarer og meldinger som ikke helt er av den koselige sorten, og det er noe som har forundret meg dem siste dagene.

( Her er homofile ugresset)

Av ren nysgjerrighet så går jeg ofte inn på noen av profilene. Mest fordi jeg lurer på hvilke mennesker det er som skriver sånn som de gjør. Og det er jo helt vanlige mennesker, familiemennesker, mest menn. Jeg er nysgjerrig på hva som gjør at noen syns det er helt greit å sende så mye rart til andre. Og jeg lurer på om de hadde sagt det samme til barna sine om de sto fram som homofile. Jeg lurer på om konene deres vet hva dem tilbyr av tjenester…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I det siste har jeg lagt merke til at flere av dem som kommenterer at jeg bør ti still, at det er feil å være lesbisk og at jeg bør passe meg litt for ikke å rope for høyt om homofili, de har en av de rammene på profilbildet sitt. De rammene som er populære nå, hvor det står; “Jeg ønsker et samfunn med plass til alle”.

Og det forundrer meg jo litt. Samtidig litt ironisk. Jeg blir jo ikke så sikker på om det stemmer. Ønsker de virkelig et samfunn med plass til alle ? Hvorfor er det da så viktig for dem å sende meg en melding for å fortelle hva de mener om homofile mennesker ? Hvis det virkelig skal være plass til alle mener jeg ?

For selvfølgelig er det det. Det er plass til alle <3 Det er plass til deg, og det er plass til meg. Det er plass til at alle skal få blomstre og å ha det bra.

Vi er mange nok mennesker, til at vi også skal kunne klare å ta vare på hverandre. Hvis alle strekker ut hånden sin innimellom, eller forsvarer noen som blir utsatt for ugreie hendelser, så kan vi gjøre så stor forskjell. Sammen kan vi faktisk gjøre verden bedre. Det er ikke noe som bare høres fint ut. Det kan vi faktisk klare.

Når jeg ser alle de overstrømmende meldingene som bugner av godhet og varme, så vet jeg at vi er så mange mange fler som ønsker et samfunn for alle. Som virkelig respekterer hverandre, og som ønsker at alle skal ha det bra. Vi er så mange, og det bør vi dra nytte av.

Finne støtte i hverandre, be om hjelp når det trengs, og kjempe for de som ikke klarer å kjempe. De sårbare i samfunnet trenger at noen er deres stemmer. De som er usikre på seg selv og legningen sin, trenger at noen sier at det er greit . Det er greit å være seg selv.

Og noen ganger krever det at vi står opp for hverandre. Vi må tørre å si fra at ting ikke er greit. For vi ønsker jo et samfunn hvor det er plass til alle . Og sammen kan vi klare det <3