2020 har vært, og er fremdeles et rart år, og vi har noe hengende over oss som vi ikke helt vet hvordan utvikler seg. En fare vi ikke ser, men som vi alle har litt i bakhodet hele tiden. Det er mye vi har måttet la vær å gjøre i år, og sånn fortsetter det sikkert en stund til.
Alikevel så er det så mange gleder å finne. Ungene har fått med meg på geocaching, og det gir mange og lange fine turer i skog og mark. I dag ble det sjøen, og i dag skinte sola også. Hvor utrolig godt det er med litt sommervarme igjen, og hva det gjør med kroppen. Både for store og små.
Så finn dine gleder, nyt dem og vær i det øyeblikket der bare alt kjennes helt bra:)
En god start på uka for oss, og håper det er det samme hos dere.
Jeg bor på et sted med ikke altfor mye folk, men folk nok. Det er mye hyttefolk her, og det er 8 butikker samlet på en liten radius. Og å gå på butikken om dagen, gjør meg flau innimellom. Mange mennesker gir blanke i å holde avstand. Dem gir blanke i å bruke antibac, og de som jobber i butikken må jo føle seg ekstremt utsatt når så mange så tydelig viser at de gir helt faen.
De siste ukene så har det føltes som om folk puster meg i nakken i kø, og det er flere jeg har spurt om de kan holde avstand. Og flere har sett surt på meg og syns jeg overdriver.
Jeg fatter ikke hvorfor det skal være så vanskelig å gjøre sånne små enkle grep? Små grep som hele Norge har fått beskjed om å gjøre nå? Det kan jo ikke være noen som ikke har fått med seg det nå?
Er vi blitt et så motbydelig folkeslag som kun gjør det vi føler for selv? Ingen skal fortelle oss hva som er rett og galt ?
Hvorfor skal det være så vanskelig å vise litt respekt? Vise litt respekt for de butikkansatte som stort sett er blide og hyggelige uansett, og er på jobb for at du og jeg skal få kunne handle som normalt ? Som står og vasser i kunder som tar på dem, som legger tilbake varer, som hoster og harker og som forventer at alt skal være som før. Men det er ikke det. 2020 er ikke som tidligere år. For noen av oss.
(Hentet fra nettet)
Selv om du spriter deg i bilen, så skader det vel ikke å gjøre det når du kommer inn i butikken og ? I det minste for å vise at du bryr deg om de som jobber der? Den tingen gjør kanskje at de ansatte føler seg bittelitt tryggere blant mennesker som verken har tid til å stå i kø, eller holde avstand? Mennesker som kommer inn i butikken med en forventning om at de skal gjøre det de bruker og gå til kassa uten kø, for så å komme seg hjem. Uten en tanke for andre mennesker de møter på veien. Meg, meg og mer meg!
Jeg ser det når jeg handler, og jeg lurer mange ganger på hva de ansatte tenker. Hvilket inntrykk sitter de igjen med av folk som oppfører seg sånn? Og hvorfor er det nødvendig å oppføre seg sånn?
Uansett hva du mener eller ikke, så sprit hendene og hold avstand, om ikke annet for å vise litt respekt. For de fleste av oss ønsker å få bukt med det viruset her. Og det går ikke bort av seg selv.
Det er lov å bruke huet litt innimellom, og tenke litt lenger enn nesetippen rekker.
Jeg hadde besøk av gode venner forrige helg, og en av de fikk seg en latter av alle flamingoene mine som jeg har stående rundt på tomta. Ho lo helt hysterisk faktisk , og jeg stussa litt over hvor utrolig morsomme disse flamingoene så ut til å være…
Ho hadde nettopp fått vite betydningen av å ha en flamingo i hagen, og lurte på om det var så lurt at jeg hadde det over hele. Og spurte pent om jeg kanskje allerede var klar over betydningen, og gjorde det med vilje ?
Jeg fikk beskjed om å google litt om flamingoer i hagen, og det gjorde jeg :P. Det første jeg får opp er; bli ikke overrasket om du får uventet besøk om du har en flamingo i hagen. Det er nemlig et hemmelig signal, brukt internasjonalt, for å vise at den som bor der er swingers. Altså ikke som dansesving, men som swingers i partnerbytte seksuelt…. Dette er altså en invitasjon til å bytte partner, hjemme hos meg 😛 ….Og sikkert hjemme hos mange av dere 😉
Så der lærte jeg noe nytt. Men jeg må jo si at i 2021 så er vel grupper på nett nok til å vite hvem som er med på hva eller ikke? Man går vel ikke rundt å ser etter flamingoer lenger ?? Litt usikker ble jeg, så noen av de rosa flotte flamingoene mine er nå inni paviljongen i stedet. Det får jaggu være nok med at jeg er blitt en “rikslesbe” her jeg bor…
Så har du som meg, masse flotte rosa flamingoer i hagen, så kan det jo hende du får besøk ? Hvem vet, men sikkert greit å vite . Man lærer noe nytt hver dag…
For det er tydeligvis mye man ikke vet 😛
Ha en fin soldag alle, med eller uten flamingoer 🙂 Og er du ikke skremt ,så er det bare å klikke på bildet under.
Hvorfor føler noen at det er deres rett å vite hva som er normalt og ikke normalt ? Når flere skriver til meg, så skriver de om “oss vanlige” og “oss normale”. Altså, det er for å påpeke at jeg ikke er en del av de normale eller vanlige. Jeg er ikke inne i den A4 boksen som mennesker skal presses inni. Heldigvis, for det høres fryktelig slitsomt ut og skulle passe på at noe ikke går utenfor den boksen.
Midt i alle meldinger den siste uken fant jeg en fra en veldig ung jente som lurte på hvorfor noen syns det er ille at lesbiske går i kjole? Og den satt seg litt hos meg. Hvem i all verden bestemmer sånt ? Klart du kan gå i kjole. Du kan gå i akkurat hva du vil! Det er ikke ofte jeg går i det egentlig, men har jeg lyst så gjør jeg det. Jeg går i akkurat det jeg har lyst å gå i.
Det finnes ingen stereotyper av mennesker. Du er den du er, liker det du gjør og elsker den du gjør. Ikke la noen fortelle deg at den du er ikke duger. Klær og hårstil er en del av det å være ung, og å finne seg selv. Det er en del av deg og det er ditt valg å velge, ene og alene.
Det er jo forferdelig å tenke på at noen sitter å tenker på hva som er greit å gå kledd i eller ikke. For at andre skal bli fornøyd. Hva er det for noe tull? Så lenge folk er snille så er det vel ingen som har noe med hva man går kledd i eller hvilken hårfarge man har? Det er klær for guds skyld. Det sier ingenting om hvem du er som person. Hvis folk ikke vil bli kjent med deg på grunn av klærne du går i , så finn noen andre tenker jeg. Noen som bryr seg om deg og er glad i deg som den du er.
Jeg skjønner ikke helt greia med at det er så mange som vil bestemme hvordan andre skal oppføre seg, og hvem andre skal være. Jeg skjønner bare ikke greia.
Mennesker er forskjellige, sånn er det og sånn skal det være. Bittelitt respekt er aldri feil å ha for andre. Kanskje det respektbegeret bør fylles litt opp her og der, og kanskje vi alle skal være tydeligere til ungene om hva som betyr mest her i verden. Og at å skille seg ut, er en bra ting. Forhåpentligvis følger flere etter og tør å gå utenfor den forventede boksen.
Mennesker er ikke skapt til å sitte i bur, og ingen bør settes i verken bur eller bås.
Gå i kjole, slips eller akkurat hva du føler deg vel og bra i. Vær den du er . Det holder i massevis.
I lys av alle de siste innleggene mine, som omhandler Visjon Norge og Kristne mennesker som tror de har rett til å fortelle meg hvordan jeg skal leve livet. Som kommer med trusler, og som ikke gir seg. Som absolutt ikke gir seg. Innboksen min er full av trusler om helvete og dommedag. En dommedag som tydeligvis nærmer seg fordi jeg elsker en dame. Bibelsitat på bibelsitat. Noen velger å ytre seg i kommentarfeltene, men de aller fleste gjør ikke det offentlig, og sender det på melding til meg. Alt med et budskap om at jeg skal ha dårlig samvittighet for hvem jeg er.
Vel, jeg orker ikke svare dere privat lenger, så her er et svar til dere alle!
Jeg har ikke dårlig samvittighet eller kjenner på skam for å være den jeg er. Dere får ikke meg til å føle meg mindre verdt fordi jeg ikke mener eller tror det samme som dere.
Min tror er ikke mindre viktig enn din. Min kjærlighet er ikke mindre viktig enn din. Jeg er ikke mindre viktig enn deg. Jeg skal respektere din tro så lenge du ikke skader andre med troen din. Så lenge du også kan velge å respektere at andre mennesker er ulike deg. Det er et utrolig gnål om at det er en forskjell på å være homofil, og å praktisere. Det heter ikke praktisere, det kalles sex! Og det kalles kjærlighet.
Kall en spade for en spade. Jeg kan være så lesbisk jeg vil for deg, bare jeg ikke er det gjennom å vise min kjærlighet gjennom å ha sex! For øvrig noe av det mest tullete jeg har lest.
Er det noen som er opptatt av mitt sexliv, så er det mange av de som kaller seg kristne, og som nevner det i samtlige meldinger. Og hvorfor i all verden er dere så opptatt av det? Hva med å heller se meg som et menneske? Et menneske som har evnen til å være glad i andre?
Jeg spør da ikke deg hva som foregår på ditt soverom, så hvorfor i all verden er du så opptatt av hva som foregår på mitt?
Selv om jeg skriver mye om kristne mennesker, så håper jeg dere skjønner at jeg ikke tar alle over en kam her. For meg er ikke den dømmingen av andre mennesker, kristendom. Å være kristen for meg er å oppføre seg snilt mot andre, vise nestekjærlighet og medmenneskelighet og å respektere hverandre. Ikke dømme. Være mot andre sånn du vil andre skal være mot deg. Ikke skade andre, og med det mener jeg både fysisk og verbalt. Ord kan skade like mye som et slag.
Jeg blir oppgitt, og jeg blir litt lei meg. Det er mange som sender meg meldinger hvor de som skriver føler at de står over meg i rang, og som føler det som deres plikt å si til meg at jeg havner i helvete på grunn av hvem jeg er. Vel, la nå det være en sak mellom meg og Gud når den tid kommer. Fei for din egen dør, for skal man gå gjennom alt som er synd i det gamle testamentet så er vi syndere hele gjengen.
Noen ganger så holder det å være snill, tenker jeg. Og det er ikke så vanskelig som det høres ut….
Det her er jo absolutt ingen matblogg, men jeg skriver jo om det som interesserer meg. Nå i disse virus tider så er det vel om å gjøre å ha immunforsvaret på topp og jeg må bare dele en ting. Jeg har slitt litt med dårlig immunforsvar og de forrige årene så har jeg vært forkjøla over ti ganger pr vinter. Sånn skikkelig forkjøla. Så fikk jeg et tips om ingefær.
Og etter å ha lest meg opp litt så har jo ingefær utrolig mange gode egenskaper. Og vinteren som var så lagde jeg dette hver uke, så jeg hadde klart til et glass hver morgen.
Jeg koker opp ingefær, sitron og chilli og har det over på en glassflaske som settes i kjøleskapet.
Og her er det nok til et glass hver dag i en uke. Drikkes kaldt eller varmt som te.
Og ikke vet jeg hva som er årsaken, ingefær eller at jeg rett og slett ikke har vært sammen med så mye folk, men jeg har ikke tenkt til å la vær ingefæren. Jeg tror vi ofte glemmer litt hvor mange gode egenskaper naturens egne produkter har å komme med. Og godt er det og..
Jeg så den her som Berit Nordstrand selger, som heter kambucha , og har bestilt meg den nå. Jeg syns Berit Nordstrand har mye sunt og godt, så om noen har erfaring med den så rop ut 🙂 Og prøv ingefær du også. Det er ikke bare sunt, men det er godt også. Hvis du ikke vil lage selv, så klikk deg inn på linken nedenfor og prøv en flaske fra Berit Nordstrand.
Og på en regnværsdag som denne ( i alle fall her på Østlandet) så er det vel ingenting bedre enn å lage litt heimelagd sunn mat og drikke. Her skal det kuttes og kokes:) Ha en fin dag der dere er .
Må det dras utenlands for å ha ferie? For at du skal få oppleve noe i ferien? For stakkars folk, du har jo sittet hjemme og ikke fått gjøre noe hele våren. Attpåtil så har du slitt med å ha ungene hjemme hele tiden og hatt hjemmeskole og hjemmekontor. Selvfølgelig lar vi være å tenke Korona, for din del! Det er jo en livs nødvendighet med ferie, er det ikke?
Hva med alle de som har blitt permitterte gjennom den krisen her? Som har måtte legge ned livsverka og drømmen sin for å være en del av dugnaden. Hva med de som fortsatt venter på penger utbetalt fra nav, og som ikke vet hvordan dagene skal gå opp. Hva med alle de eldre på sykehjem som ikke har fått noe besøk, og som kanskje har blitt syke og dødd uten å ha fått hatt den siste tiden sammen med familien sin? Som har opplevd isolasjon og ensomhet på sitt verste. Og det på livets siste år og dager. Hva med alle de som ikke engang har reist for å være med i begravelsen til sine nære?
Hva med alle barna som har hatt det så tøft hjemme under vanskelige familieforhold og som endelig fikk litt stabilitet når skoledagen startet igjen?
Hva med helsevesenet som har måttet jobbe døgnet rundt en periode, og som har utsatt seg for smitte for at du skal få slippe? Som har kommet hjem med sår etter masker og dehydrerte for det er jobben deres. Og noen av de helsearbeiderne, de sitter klare til å teste deg når du kommer hjem forkjøla etter sydenturen du bare måtte ha. For Gud forby om du ikke skulle få litt sol og varme i ferien din.
(hentet fra healthline)
Jeg kommer sikkert til å få masse pepper etter det innlegget her, men jeg syns det er respektløst. Jeg syns det er å tråkke på mennesker som har hatt en helvetes tid med lock down, og som er livredde for at det skal skje igjen. Og vi er i gang med økning allerede. Folk som har kommet hjem fra Spania, Danmark og Sverige, med forhåpentligvis en god ferie i bagasjen som var verdt det, men også med påvist smitte i bagasjen.
Hva med alle de menneskene som er livredde for enda flere måneder i ensomhet? Det er mange mennesker i risikogruppen rundt omkring som har isolert seg helt siden mars, og som nå sitter redde for at det her eskalerer igjen.
Hvordan kan vi forvente at ungdommen skal ta forhåndsregler og gjøre som dem skal, om voksne viser dem at du egentlig bare kan gjøre som du vil! Selv om det er lov å dra utenlands, så er det vel ikke en nødvendighet?
Jeg syns det sitatet her er litt treffende i dagens samfunn
Jeg syns det er utrolig respektløst for de som har stått i fronten for det her lenge nå. Om du er i stand til å dra til Spania, så er du ikke en av de som har lidd mest den tiden som har vært. Men kanskje du burde tenke litt på de som har lidd mye og som har flere tøffe måneder foran seg. Som har hatt mer enn nok med å overleve, og som har håpa at folk bryr seg nok til å ta i et tak i denne dugnaden som langt i fra er over.
Tenk på det om du er en av de som skal testes. Tenk på jobben hun har hun som stikker pinnen i nesa di, og hvordan hun har svettet seg gjennom sommeren for å teste mennesker som med vitende vilje har dratt utenlands fordi dem bare måtte ha ferien sin! Eller som absolutt måtte til Sverige for å handle røyk og vin.
Er vi kommet dit at vi lever et så luksuriøst liv at livet ikke kan være bra uten en ferie utenlands? Eller har vi det så bra og lever et liv med så mye frihet at det er vanskelig å få noen nye regler å forholde seg til?
Kanskje vi da bør begynne å tenke litt annerledes….
Jeg er jo ikke den som leser noe særlig med blogger, men jeg prøver jo å følge litt med. Kokkejævel sin digger jeg. Jeg liker å lese bloggen hans fordi han er voksen, har humor og skildrer hverdagslivet på en ekte måte. Pluss at det er noen gode oppskrifter innimellom. Den beste hittils lagde han etter forespørsel fra meg, og tilslørte homsegutter slo ann.
Jeg har jo fått med meg det som har vært de siste dager, hvor kokkejævel framsnakker bloggen til Aud Marit, og det syns jeg var en fin ting å gjøre. Det er fint å framsnakke hverandre og å bry oss om hverandre. Likevel ser jeg mye misunnelse blant andre, og det undrer meg litt.
Hvorfor er mennesker så dårlig på å ønske hverandre godt ? Unne hverandre den gleden når det går godt for andre? Det her var en ting fra kokkejævel som bare strålte godhet og varme, og det var en fin ting. Det er en fin ting når noen hjelper hverandre opp.
Mange mener jeg er litt i overkant naiv som mener at vi trenger å være snillere mot hverandre. Jeg har fått en del meldinger om at så enkelt er det ikke, og at det er for naivt å tenke at verden blir bedre hvis vi bare er litt snillere mot hverandre.
Men jeg mener det. Jeg mener med hele mitt hjerte, at med mer respekt for hverandre og mer åpenhet, og å være snille, så kan verden bli et varmere sted. Jeg syns det er så mye unødvendig ting å bruke livet på. Mye irritasjon, mye hat og mye misunnelse. Det kommer ingen til gode. Ikke den som hater eller misunner heller. Janteloven lever i beste velgående.
Jeg har vel aldri hatt noe sterkere mål i livet enn jeg har nå med bloggen og med foredrag. Og tilbakemeldingene og historiene jeg får bekrefter at det her er riktig. Jeg vil bidra til mer åpenhet, synliggjøring og jeg vil bidra til å sette i gang noen tankeprosesser rundt om. For av og til er det enkle ofte det beste, og det kan være at ting ikke er så vanskelig som det i utgangspunktet føltes ut som. Det kan hende det er lettere å være snill enn man tror. Og jeg tror det blir følger av det.
Jeg tror virkelig at godhet skaper godhet, og at hat skaper mer hat.
Så jeg tenker at flere skulle gjort som kokkejævel, og framsnakke hverandre litt. Jeg skal i allefall ta det med meg, for å være snill mot andre mennesker, det bør vi alle kanskje være oftere. Både i ord og i handlinger.
Ha en flott søndag, og vær snille mot hverandre. Livet blir så mye bedre da <3
Jeg lurer på hvorfor du har så mye imot meg? Jeg skjønner at troen din gjør at du mener homofili er en synd, men egentlig så har vi samme tro, du og jeg. Men vi ser den annerledes. Vi kan kalle oss kristne begge to, men med så ulike oppfatninger.
Jeg lurer på hvorfor du har et så stort behov for å frelse meg? Er det fordi du er oppriktig bekymret for at jeg skal komme til helvete, og føler at du må si fra at måten jeg lever på er en synd?
Det tror jeg ikke. Jeg tror ikke du er bekymra for meg, jeg tror ikke du skal gjemme deg bak troen din heller. Du syns det er ekkelt å være homofil eller lesbisk, det strider mot det du har lært og derfor har du det store behovet for å frelse meg.
Du vil ha verden sånn dine øyne vil se den. Du synes jeg lever et liv som er veldig lite greit ifølge deg, og det har du et stort behov for å si. Du skal være den” gode” kristne, som har hele himmelen i ryggen. Den “gode” kristne som samler inn penger fra minstepensjonister, som forkynner og ber, enda mer om du får mer penger. For 2000 kroner så slipper de som gir penger, Corona. Du kan frelse homofili, ved at det ikke praktiseres. Du kan gi meg terapi så jeg kan leve i fred med meg selv, sier du. Eller er det så du skal leve i fred med deg selv, og din lommebok? Så din rikdom skal gro seg større?
Jeg har det fint jeg. Jeg har det fint med meg selv, og min tro. Jeg tror på en Gud som er god, som tror på kjærligheten og som ikke dømmer mennesker for hvem de er. Jeg tror på kjærligheten, og jeg tror at det beste noen ganger er å feie for sin egen dør først. Jeg tror på mennesker, og jeg tror på det jeg ser og opplever. Jeg tror på det jeg kjenner i hjertet.
Du kan tro på det du gjør, og leve det livet som er best for deg, men du kan kutte ut frelserpratet til meg. Jeg har ikke behov for det. Jeg har ikke behov for at du skal fortelle meg hvor galt du syns jeg lever, hvor stor synd jeg utfører og jeg har ikke behov for å snakke om et sexliv med deg. Du og dine medpredikanter prater så mye om sex at jeg lurer på hvem av oss som tenker mest på det. Og dere bruker ord som jeg ikke forstår hvor dere har fra.
Dere bruker skremselspropaganda mot barn og unge, og dere bruker Gud som en unnskyldning til å håve inn penger. Dere tar fra de fattige, så det skal komme de som allerede har, til gode. Med Gud som en unnskyldning spiller dere på samvittigheten til eldre mennesker, med at hvor mer de gir, hvor mer troende er de.
Det dere forkynner, er så langt i fra min barnetro som den kan komme.
Jeg tror Norge får et større og større problem med det jeg vil kalle “sekter”. Grupper som forhøyer seg i samfunnet, og gjemmer seg bak en tro. En tro hvor lederen av “sekten” i stor grad bestemmer hvordan den skal tolkes. En tro hvor det moderne samfunnet skal avskaffes, abort skal fjernes og homofili utryddes.
Er det kanskje på tide at den vanlig norske kristne mann, som tror på gode verdier og menneskeverd, står opp for dette her ? Som tror på kjærlighet og som tror på hverandre? Som gir hverandre rom til å være seg selv?
Jeg tror det er på høy tid at vi sier fra at dette ikke er i orden.
På en dag som denne så kjenner jeg ekstra på at jeg er en del av en gruppe som kalles en minoritet. I dag er en dag som har blitt Norges bevis på hva hat kan gjøre. Hat kan drepe.
At en mann kunne ta livet av så mange mennesker for 9 år siden, er vanskelig for meg å begripe. Det er fortsatt vanskelig å ta inn over seg. Det er vanskelig å ta inn at noen hater så mye at de kan drepe mennesker. Mennesker de ikke kjenner. Mennesker som hadde en framtid. Mennesker som sto opp den dagen for 9 år siden, og som trodde de hadde en helt vanlig sommerdag foran seg.
Den dagen hatet forandret hele Norge. Eller gjorde det egentlig det ?
Hele Norge var i sjokk og vi satt klistret til tv skjermen og gråt i alle hjem. Klokkene stoppet og vi viste ikke hvor lenge vi hadde sett på nyhetene og prøvde desperat å lete etter et svar på hvordan noe så grusomt kunne skje. Her, i trygge Norge. Hjertene våre ble knust av den ondskapen som viste seg. Og vi kjente vel alle på frykten av å være forsvarsløse mot et vanvittig hat.
hentet fra nett
Vi gikk i rosetog og vi ropte høyt at hatet ikke skulle få overhånd. Vi skulle stå sammen i kjærlighet, for vi tror jo på kjærligheten. Eller?
Hva har skjedd de siste 9 årene? Hva har skjedd med lovnadene vi alle var så enig i ? Hva har skjedd med hatet?
I dag kjenner jeg litt ekstra på hva hat kan gjøre med mennesker. Hvor langt noen kan gå når de hater, og det skremmer meg. Det skremmer meg veldig. Men vi kan likevel ikke skremme oss til taushet. Vi kan ikke la hatet vinne.
I dag som den gang så er det mye hat. Det er mye hatfulle ytringer, og det er mye hets og trakassering. Det er rasisme, og det er diskriminering. Det er mange som hater mennesker som står for noe annet enn dem selv. Vi ser det overalt. Vi ser det i kommentarfelt, og vi hører det i kommentarer dekket med humor, og i det vi kaller hverdagsrasisme. Og vi kan ikke late som vi ikke ser eller hører.
Vi må våge å stå opp for kjærlighet og vi må stå opp for hverandre. Kanskje det skulle vært rosetog hvert år? Kanskje trenger vi noe som gjør at vi kjenner samhold og tilhørighet og kjærlighet? Trenger vi alle en påminnelse om det? Om hva vi kan bety for hverandre?
For vi har sett hva som skjer når noen blir stående på utsiden, når noen ikke har den kjærligheten og samholdet med andre. Det har vi sett mange ganger. Og samfunnet, som det er blitt, er at de fleste har nok med seg selv og sitt. Vi har ikke alltid tid til å se andre, inkludere andre, og mange tenker at det ikke berører dem i deres hverdag. Men hat berører oss alle.
Livet berører oss alle.
I dag tror jeg er en dag hvor mange er tankefulle og lei seg. Lei seg for alle menneskene som fortsatt skulle vært blant oss. Frustrert og sinte over et hat vi ikke forstår. Og hver og en av oss må tenke på hvordan vi kan møte hat. Hvordan vi kan bekjempe hat, og hvordan kjærligheten kan løftes. Vi må tenke på hvordan vi kan bry oss om hverandre. Og hvilket samfunn vi ønsker å ha.
For jeg tror fortsatt, at vi sammen kan gjøre en forskjell.
