Tenk om du hadde en barndomsvenn, som du ble stormende forelsket i som ungdom. Hvor alle følelsene ble gjengjeldt. Husker du den følelsen av å være så forelsket i en annen på en måte som gjorde at resten av verden forsvant? Den følelsen av å være alt for den andre, og hvor dere trodde at hele livet  var foran dere. At dere skulle fikse alt og inget problem var for stort så lenge dere var sammen? En ung og uskyldig kjærlighet, hvor bare et kjærtegn kunne gjøre at resten av dagen bare var et stort smil.

De fleste av oss klarer vel å sette seg inn i hvordan det var å være ung og stormende forelsket. Voksen og stormende forelsket er vel ikke så mye annerledes, bortsett fra at det er en del andre hensyn å ta enn bare seg selv. Livets år får oss gjerne litt ned på jorda.

Jeg har fått en historie, som rørte meg langt inn i hjertet. Den handler om to unge jenter, som for 30 år siden ble så forelsket i hverandre. Unge og uvitende om verdens fordommer så trodde de at det skulle gå bra og at de sammen kunne klare alt. Men så enkel var ikke verden. De ble tatt på fersken av den enes foreldre, og deretter adskilt. Den ene familien flyttet Nord i landet, den andre ble boende i Sør. Og det som hadde skjedd ble aldri mer snakket om. Ikke var det så enkelt å holde kontakt som det i dag er med sosiale medier og internett, så kontakten mellom dem ble helt brutt.

Tiden leger jo sår litt, men etter den opplevelsen var det ingen av jentene som snakket om sin legning igjen. Begge levde liv som var forventet av dem, med barn og mann på hver sin kant av landet. Med en stor sorg innvending som aldri helt ville gro. Samtidig med en hverdag som fikk dagene til å gå.

Det som fikk gåsehuden min til å reise seg var at 33 år etter de ble adskilt, og forelskelsen endte med å bli et stort sår, så treffes de tilfeldig i Oslo. Og 33 år ble som skylt bort. Tenk det, så fantastisk. For en kjærlighetshistorie. Det var jo bare meningen at de to skulle være sammen. Det ble en lang prosess på begge sider, men tilslutt så endte de opp sammen og i dag er dem gift.

Åh <3 Det er bare så nydelig og så vakkert. Og jeg tenker jo at noen er bare ment til å være sammen. Noen er skapt for hverandre. Tenk da, 33 år etter så treffes de helt tilfeldig på et utested i Oslo. Og i Oslo av alle steder, hvor det kryr av mennesker. Hva er oddsen for det ? Til tross foreldrenes forsøk på å holde de adskilt og få dette “under teppet”, så møttes de til slutt. Og historien deres fikk en fortsettelse. Og den fortsettelsen fikk de sammen.

Jeg fikk tillatelse til å dele denne , og det er så mange triste historier om homofile og lesbiske, at det trengs litt skikkelig magi her også. Det kan jo ikke bli finere enn det her. Det kan nesten ikke bli mer magisk.

Vi trenger mer kjærlighet i verden og vi trenger kjærlighet mellom alle. Å elske hverandre, virkelig elske noen, er vist noe som kan henge i et helt liv. Noen personer glemmer man kanskje aldri?

Og for disse to, så kom deres tid til slutt.

Og lesbisk kjærlighet, homofil kjærlighet og heterofil kjærlighet. Alt er bare kjærlighet, og det finnes ikke noe galt med det.  Hurra for kjærligheten og for at mennesker kan elske den de elsker.

Jeg håper disse to damene får mange lykkelige år sammen, og det gjorde i allefall dagen min. Håper denne historien rørte ved noe hos dere og <3 Og at det kan vise litt at kjærlighet er kjærlighet uansett.

Mens torden bråker i det fjerne så er det godt å sitte ute og planlegge høsten.

Den bloggen her har blitt mottatt på en måte som jeg kanskje ikke helt våget å drømme om, men jeg er så glad for at det jeg skriver engasjerer, og at jeg med ord kan få andre til å tenke over ting de kanskje aldri har tenkt over før.

Og belyse fordommer, og å gi kunnskap om hvordan det er for mange mennesker i Norge i dag, er noe jeg brenner veldig for. Og jeg tror at ved å synliggjøre og la folk få vite om det, så kan det også gjøres noe med. Vi kan ikke gjøre noe med det vi ikke vet foregår.

Enda så er vi ikke der at det er greit å være homofil, lesbisk eller trans i Norge. Det er fortsatt masse fordommer mot mennesker med en annen legning. Det vises på innboksen min, og det vises ved at homofile i Norge får brev i posten av kristne ledere, som tilbyr homoterapi. De tilbyr renselse og å komme seg ut av synden de lever i. Synden de mener alle vi som lever i homofile forhold, gjør.

Jeg vet hvor mye det koster å ikke være seg selv, og jeg vet hvor mye det går utover både kropp og sinn. Livet er tøft til tider, og så mye tøffere om du på toppen av det hele sliter med å være den du er.

Så nå planlegges høstens foredrag, og jeg gleder meg til flere historier og til å treffe mange flotte mennesker. Og jeg ser fram til å fortelle om hvor viktig det er å være seg selv, og hvor viktig det er å ha støttespillere hjemme som viser at de elsker deg ubetinget. Som elsker deg for akkurat den du er.

Det er så mye i livet som ikke er et valg, og da er det opp til oss voksne og fortelle  barna våre at de er bra nok, og full av verdi <3.

Så mens torden og lyn stadig kommer nærmere, så går fingrene raskere på tastaturet, og jeg kjenner jeg er takknemlig for at jeg er på den plassen jeg er i livet. Og jeg gleder meg til nye sprell.

Ha en fin sommerdag uansett hvor du er 🙂

Før så var jeg redd for å være alene. Jeg ville fylle all tiden jeg hadde med å gjøre ting, med andre. Å være alene førte til at jeg ble tvinga til å tenke, og det håndterte jeg dårlig. Jeg ville gjøre alle til lags, til enhver tid, og det verste jeg viste var konflikter. Vel, det er det vel til en viss grad enda, da jeg skal være rimelig trygg på deg før du får en “skyllebøtte” av meg. Kun mine nærmeste får den frustrasjonen og irritasjonen som vi alle kjenner på innimellom.

Kan sikkert virke urettferdig, men er det ikke sånn at det er de menneskene vi er helt trygge på som får se alle sidene våre ? Det er dem vi klarer å være oss selv fullstendig for ? Og vi har jo mange sider alle sammen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg er ikke lenger redd for å være alene, og er glad i min Hege tid. Kanskje litt for mye noen ganger. Og det kom etter jeg begynte å være meg selv. Da fikk jeg også mot til å si at ; nei det har jeg ikke lyst til, eller i dag vil jeg kun være hjemme. For å være hjemme, for meg nå, sammenlignet med før, er litt to ulike verdener. Nå nyter jeg å være alene, sulle for meg selv, og å tenke litt på livet. Samtidig så nyter jeg tiden med familie og kjæreste og venner. Det er en fin balansegang det der. Men man skal ikke kimse av litt egentid.

Jeg tror det handler om å være trygg og å være glad i seg selv nok til at man tør å si nei. Og våge å gjøre det man ønsker. For hvem lever vi for ? Det er så mange som så ofte skal ha sine meninger om hva vi bør gjøre og skal gjøre, hva som passer og hva som ikke passer seg. Og hvem vet egentlig det best? Hvem kjenner deg best? Forhåpentligvis så er det du selv som kjenner deg best, og som tar hensyn til dine egne ønsker og behov. Sammen med behovene til de du har rundt deg selvfølgelig. Men glem ikke dine egne behov og ønsker. Ha mot til å gjøre det som er best for deg noen ganger.

Jeg tror ikke vi kan være bra for noen andre, før vi har det bra med oss selv. Vi kan ikke bli fullstendig lykkelig med noen før vi er lykkelig med oss selv. Det er dumt å være helt avhengig av andre for å ha det bra. Ingen vet hva livet bringer med seg, og mange ting kan det rett og slett hende at man må takle alene. Følelser kan forandre seg fort. Fra glede til sorg kan skje i løpet av et sekund, og heldigvis den andre veien også.

Vi har en styrke, du og jeg, som kommer innenfra oss selv. Og den vil bli satt på prøve mange ganger i løpet av et liv, men tenk så mye lettere ting kan bli å takle om du har det bra med deg selv i bunn og er trygg på hvem du er og hva du ønsker.

Og det aller meste bunner ut i å være bra nok. Er du bra nok for deg selv, så er det ikke så nøye hva andre sier. Ingen av oss kan bli likt av alle, og det er greit det og. Det vil bestandig være noen som ikke er enig i meningene dine og valgene dine. Men glem ikke at den viktigste oppi alt, er deg selv. Først når du har det bra, virkelig bra, så kan du ta deg av andre på en sunn måte også.

Jeg tror at vi er mange som føler en styrke ved å hjelpe andre, kanskje også litt fordi da blir fokuset tatt vekk fra oss selv? Det er lettere å ta seg av andres problemer enn sine egne. Det er lettere å tenke på andre enn seg selv. Spesielt om du har ting du ikke vil ta tak i eller vil tenke på. Men jeg tror det er lurt å ta tak i det, og anerkjenne hva det er som gjør at du ikke prioriterer deg selv.

Husk at du er viktig du også. Du teller, og du er verdt å ta tiden til å høre på deg selv. Og kanskje sånne regnværsdager som nå gjør humøret litt dårligere, og kanskje det er nettopp da du kan ta deg tiden til å lytte til deg selv litt. Ha litt egenomsorg, og ta vare på deg selv. Det kan hende det gjør deg veldig godt <3 Og kanskje du også blir litt bedre kjent med deg selv?

I dag fikk jeg en melding fra en ung jente, lesbisk sådan, som verken skjønte hvordan hun noen gang skulle like seg selv eller å våge å stå fram som lesbisk. Det var en hjerteskjærende melding hvor hun blandt annet skriver at enkelte bloggere og kjendiser viser fram et liv som virker helt uoppnåelig for de fleste. Hun skriver at for henne ser det ut som om alle oser av selvtillit med nye pupper og rumpeinnlegg. Med extension i håret og lange øyenvipper.

Men så enkelt er det nok ikke. Jeg forstår at noen kan få livet til å virke så utrolig uproblematisk i sosiale medier, men så er det vel en gang sånn at vi liker å vise fram det vi er stolte av. Og ikke minst så har vi lov til å være stolt av oss selv.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men… det er et stort men her. Alle offentlige personer har en følgerskare. De har mennesker som ser opp til dem, og som kanskje ønsker et liv som de har, og som har de som et forbilde. Da har man et ansvar! Det er et ansvar som følger med å være en kjent person. Det er et ansvar som kommer med å være noens forbilde. Det ansvaret har vi alle, men som en offentlig person så bør det være noen ekstra regler å følge. Det er noen som tar det andre sier, helt bokstavelig. Det er flere unge som finner ting på seg selv, fordi noen deler sine operasjoner. Det er unge jenter som oppdager ting de aldri før har tenkt på, fordi kjente personer, viser at det ikke er greit å ha små pupper, eller for liten rumpe. For korte øyenvipper eller for små lepper.   Det fortelles om og om igjen, med bilder, at de kan fikses på.

Men hjelper det ? Blir du fornøyd om du retter på rumpe, pupper, mage,lår og øyenvipper? Får man bedre selvtillit automatisk av å gå ned i vekt og operere bort det man ikke liker ? Nei, det tror jeg ikke. Selvtillit må bygges fra ungene er små. Vi som foreldre må legge vekt på at ungene er bra nok som de er, uansett vekt og høyde og utseendet. For når mennesker føler seg bra nok, og med verdi så er det lettere å ta vare på seg selv. Jeg har mange kilo for mye, og kunne fiksa både lange pupper og disselår, men jeg har det bra. Jeg har det bra med meg sjøl, og da er det ikke så nøye om andre mener noe annet. Jeg har masse andre gode verdier som gjør at selvtilliten min er helt innafor.

(Blandt annet så er jeg tydeligvis grådig god på å dyrke solsikker 😉 )

Det er så mye mer som teller, og de som hele tiden må forandre på kroppen for å føle seg bra, de finner hele tiden nye ting å fikse på. Når skal det være nok ? Når skal det være greit å bare være seg selv?

Når skal de viktige gode verdiene bli det viktigste? Det er så mye press i dag, at jeg er veldig glad for at jeg i 2020, er over 40 år. Vi lever fortsatt i en verden hvor vi skal passe inn i en A4 boks, hvor alt utenfor er det unormale. Og det må vi kutte ut. Mangfoldet vi har i oss mennesker er jo det som gjør oss til det vi er. Og alle er unike, og det finnes bare en av hver.

Vær den beste du kan for deg, og vær fornøyd med deg selv. Si til ungene dine at de er bra nok, og at det viktigste er å være fornøyd med seg selv og den man er. Uavhengig av utseendet eller legning.

Jeg får virkelig ikke sagt det nok , men jeg sier det igjen ; DU ER BRA NOK !

For en nyhet på fredagen 🙂

Tenk at vi skulle gå å kjenne på det her i 2020. At vi måtte holde avstand til hverandre, og ikke ta på hverandre som vi har vært vant med. Det var det vel ingen av oss som hadde sett for oss. 2020 ble et år som vi kommer til å huske.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det betyr jo ikke at Corona krisen er over, men det betyr at jeg kan klemme de nære vennene mine og det betyr at livet er litt mer tilbake til normalen. Ellers tror jeg at vi må ta mange forhåndsregler i lang lang tid framover. Men dette er jo en glad sak. En skikkelig glad sak.

Hva har det gjort med oss å måtte holde den avstanden til hverandre? Hva betyr det for oss å ikke få klemme hverandre? Hva har du savna mest?

Jeg er ingen stor klemmer egentlig. Vel, det trodde jeg i alle fall. Jeg har ikke behov for å klemme folk som jeg ikke er nære, men det har virkelig vært et kjempestort savn å ikke få gi de jeg er glad i en klem. Det er ikke alltid jeg har klart å holdt meg, men stort sett så har jeg vært flink med avstand.

Det viser vel kanskje litt hvor viktig det er med nærhet og berøring for oss mennesker, og hvor mye av det vi tar for gitt uten å tenke over det. Men nå tenker vi kanskje litt mer over det.

Hvor godt det er å få gi en klem til noen som er lei seg og har det vondt. Hvor godt det er å gi en klem til noen du er så glad for å se, og til noen du er glad i. Bestemoren min er død, men klemmene hennes kommer jeg aldri til å glemme. På hennes eldre dager så var det en klem som betydde aller mest, og i hennes demens sykdom så ble det klemmen jeg holdt fast i. Og det fremkalte alltid et smil, hos oss begge.

Den klemmen, den betyr nok så mye mer for noen enn hva jeg kanskje har tenkt før.

Så med en riktig stor gladnyhet som det her, så ønsker jeg dere alle en god helg. Husk fortsatt at viruset er her, men ta med deg det positive og gi en du er glad i en god og lang klem. Nyt <3

Det er ikke hver dag kamplysten er på topp, og i dag er en sånn dag. Vel jeg vet at når dette innlegget er ferdig så føler jeg meg bedre og sterkere, men akkurat nå er jeg bare lei meg.

Det er så mye hat, så mye diskriminering og mennesker dør faktisk fordi de elsker “feil” menneske. Det er så mye, og hvordan skal vi egentlig få bukt med så mye hat ? Klarer vi det ? Og hvorfor virker det som om det bare blir mer og mer hat ? Kan det ha noe med hvordan offentlige personer ytrer seg ? Er det frykt ? Kunnskapsløshet og uvitenhet?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jan-AAge Torp, pastor, trekker seg ut av KRF fordi den nåværende barne og likestillingsministeren, Ida Røse, hyller Pride. Torp har fra før av laget brosjyrer for hvordan homofile skal komme seg ut av synden han mener vi lever i.

Kari Jaquesson oppfordrer til noe hun kaller “Peakpride”, og sammenligner oss med pedofile.

queer betyr Skeiv. ( Screenshot)

I går så jeg en dokumentar på NRK som kalles bygdehomo, og jeg ble så lei meg og så rørt samtidig. Der fulgte de en mann fra Volda som endelig fikk oppleve at samfunnet viste aksept. Til tross for at menigheten “Nytt livs senter” ba om at uværet skulle komme å sette en støkk i de som støttet pride. Nytt livs senter skriver så fint på siden sin at de er en lys og lett menighet, der frihet og tilgivelse, kjærlighet og glede rår. Og det undrer meg hvordan noen kan snakke om nestekjærlighet når det kun gjelder mennesker de selv føler er bra nok.

Mennesker dør fordi de elsker “feil” person. Knivangrepet i England forrige uke, var terror rettet mot homofile. Orlando massakren i 2016 som tok livet av 50 mennesker var mot mennesker av LHBT miljøet.

Det er bare hjerteskjærende.

Lederen i Skeiv her i Norge våknet opp til et Pride flagg som var tisset på utenfor huset hans. Hver fjerde anmeldelse i Norge, handler om hatkriminalitet. “Per” og kjæresten våknet opp til lapp på døra hjemme hos seg selv, med beskjed om at de skal gasses i hjel som jødene ble. Et lesbisk par på Sørlandet fikk huset sitt ramponert fordi de flagget med regnbue flagget.

Polen kan vi snart ikke dra på besøk til , da en tredjedel av landet er dekket av såkalte “frie soner”. Det er soner som ikke ønsker mennesker som er homofile, lesbiske eller trans.

Og i dag som alle andre Søndager, når jeg går gjennom meldinger og kommentarer som har kommet denne uka, så er det også i dag mange som sender meg bibelvers.

Og noen som bare sender et “æsj”, og flere som vil fortelle meg hvor stor synd jeg lever. Og jeg må innrømme at jeg noen ganger blir litt overveldet. Et lite øyeblikk blir jeg det, men så leser jeg alle de historiene dere sender meg og som dere deler med meg. Alle de fine gode meldingene fra folk som takker og som sender så mye kjærlighet <3 Det er så mye mer av det. Og det er det jeg må ta med meg videre denne søndagen. Og alle andre dager.

Jeg er helt overbevist om at holdninger for det meste skapes hjemme. Og ved å være synlige. Ved å lære hverandre at det å elske noen er fint. Det er kjærlighet. Det er å ta vare på hverandre, og å bry seg om hverandre.

Så jeg ber dere, vær med å snu den “trenden” som er nå. La oss få hatet mindre synlig. Stå opp mot diskriminering i hverdagen. Når du hører noe, kanskje pent pakket inn i humor, så si i fra. Det sitter så mange barn og ungdom i det landet her som er usikre på seg selv og den de er. Vær med å la de få høre at det er helt greit. Det sitter mange voksne og er usikre. Og eldre mennesker, som fortsatt husker godt at det å være homofil både var en sykdom og noe kriminelt.

Ved å vite at man er elsket og omringet av mennesker som ønsker deg godt, så er det enklere å takle livet også. Det kan være lettere å være seg selv.

Det er det faktisk.

Vær snill og døm ikke uten å vite. Men rop ut om urettferdighet og hat.  Jeg tror at på den måten så kan vi få bukt med mye hat. Ved å være synlige, og ved å vise at vi heier på kjærligheten. Ved å fortelle andre at de er bra nok ! Og ved å fortelle oss selv at VI ER BRA NOK . 

For det er jo bare kjærlighet det handler om …

Hvorfor bruker vi så mye tid på unødvendig irritasjon? Kommentarfelt i media florerer av mennesker som irriterer seg over andre. Over ting man ikke får gjort noe med, og over hvordan andre velger å leve livet sitt. Mange har mye å si om andre. Så lenge folk ikke skader noen ved måten de velger å leve på, så bør det ikke ha noe å si for andre.

I dag har jeg vært i begravelse, til en så fin dame som døde så altfor ung. Og jeg blir litt tankefull etter en sånn dag. Og ved å lese litt kommentarer jeg får og andre får, så tenker jeg at det brukes altfor mye tid på irritere seg over ting man ikke får gjort noe med. Mange irriterer seg over at jeg har den bloggen her blant annet og at jeg velger å være en synlig lesbisk i samfunnet vårt. Noen irriterer seg over hva andre mennesker bruker av klær, hvilken tro de har. Det er store saker om hvilke flagg som skal bæres hvor, og hvilke klær man kan bruke i ulike yrker.

Og i dag så tenker jeg ; Hva så??  Hva i alle dager har det for en betydning i det store og det hele? Det som teller her er vel hvordan mennesker behandler hverandre? Om vi tar vare på hverandre. Det er en stor diskusjon på nett nå om hijab i politiet eller ikke. Hadde jeg trengt hjelp, så er det siste jeg hadde tenkt på hva politiet har på hodet. Jeg hadde vel mest sannsynlig bare vært glad for å få hjelp av noen som bryr seg.

En dag som i dag setter ting i perspektiv.

For noen er livet kort. Sykdom rammer hardt og brutalt når man minst aner det. Presten i dag snakket om at vi må se hverandre og ta vare på hverandre. Kanskje vi bør bli flinkere til å se mennesker som de er? Ikke som en religion, rase eller legning, men se menneskene bak ?

Jeg har alltid sagt til ungene mine at de kan kle seg som de vil, de kan farge håret som de vil og se ut som de vil. Det som teller, er hvordan de behandler andre mennesker. Hvis de er snille og har respekt for mennesker og dyr, så er det nok for meg. Det er verdien jeg bryr meg aller mest om. De skal være snille mot seg selv, og mot andre. Ta vare på seg selv, og ta vare på andre mennesker. Se andre mennesker.

Vi lever i en tid hvor det er så lett å irritere seg over andre. Det er lett å fortelle andre hva som er rett og galt og hvordan andre skal leve livet sitt. Kanskje vi bare skal bry oss om hverandre litt mer? Se det som er bak klær og legning og religion. Se mennesket!

For der, helt innerst, så er vi ikke så ulike hverandre.

Jeg ønsker dere alle en god helg, og håper dere er snille mot hverandre. Alle disse dagene som kommer og går, disse dagene er selve livet. Bruk dem!

Seksualiserte homser og lesber. Hvor kommer det fra ? Hvorfor er det så mange heterofile som skriker ut om at Pride og lesbiske og homofile er så seksualiserte? Og hvem er det som seksualiserer? Er det fordi det er kun de som synes på tv?  Har media en rolle her med og også vise fram alt det skjønne som er i en pride parade? Alle barna som går med skjorter hvor det står “stolt”. Alle eldre som til og med går i paraden med rullator, og all kjærligheten som er der. Alle smilene, latteren og den gode fine stemningen av fine flotte mennesker som kjemper for retten til å elske.

Det går en liten video på nettet nå, fra NRK super og supernytt om ei jente på 10 år som sier at hun er bifil. Det er sånn jeg føler det nå, sier hun så modig i videoen. Og i kommentarfeltet så svarer flere voksne folk på en svært lite hyggelig måte. Det er tydeligvis så mye hat når det gjelder å ha en annen legning, at det  ikke har noe å si at mottakeren av disse meldingene kun er 10 år ..

“Informasjonsleder Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband, kritiserer NRK for denne videoen og mener det er en seksualisering”. Det er det dummeste jeg har hørt. Hvem som seksualiserer her, er ingen andre enn Espen Ottosen selv, som velger å se det på den måten han gjør. For en ti åring så er en forelskelse ingenting annet enn sommerfugler i magen. Og at hun som ti åring har mot til å si; Sånn er jeg, og det er greit, bør bare hylles.

At noen får seg til å kritisere en tiåring i det hele tatt, er for meg helt uforståelig.

I dag dukket det igjen opp en kommentar på en av mine innlegg ,LES HER

Og atter en gang går det igjen om overseksualisering fra homofile og lesbiske.

….….….…..

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt spurt ut om sexlivet mitt, og det forteller meg at ikke jeg er den som er overseksualisert i allefall. Det har vel ingen andre noe med? Jeg går jo ikke rundt å spør andre mennesker hva de driver med hjemme. Og ikke går jeg og forteller om mitt sexliv heller.

Det handler om kjærlighet!! Og den som tenker annerledes, får kanskje gå i seg selv litt. Og muligens innhente litt oppdatert kunnskap om mennesker.

Jeg heier på Guro og på alle som tør å være seg selv. Jeg heier på gode forbilder, og som tør å være synlig. Det trengs i en verden med så mye uvitenhet og med så mye ondskap.

Å være homofil eller lesbisk handler om å elske et annet menneske, ene og alene.

Love is Love

Til deg som syns at vi som går i paraden er ekle, perverse og skriker etter oppmerksomhet. Jeg har noe jeg vil si til deg. Jeg vil fortelle deg noen grunner for at pride er viktig.

Jeg går ikke paraden, eller deltar i pride for å gi deg ubehag. Jeg går ikke i paraden for å fronte lakk og lær og sex. Jeg går ikke i paraden for å være spesiell.

Jeg deltar i pride fordi jeg vil at du skal se meg som en normal person. Jeg deltar for å være synlig og for å spre kunnskap. Jeg deltar for å kjenne på den kjærligheten som er under pride. For å kjenne på aksepten, toleransen og for å hylle mangfoldet.

Til dere som skriver til meg at jeg kan være så homofil jeg bare vil, bare jeg er det hjemme og ikke ute blant folk. Til deg som skriver at du aksepterer homofili, men samtidig at du ikke håper ditt barn er “en av oss”. Det er på grunn av deg jeg deltar i pride.

Jeg deltar for å vise barn og unge at vi er mange. Vi er mange som heier på dere og aksepterer dere. Det er for å vise at uansett hvor mye fordommer du møter, så er vi flere som aksepterer og støtter. Jeg deltar og har denne bloggen for å vise andre at det kan gå bra og at det er viktig å kunne være seg selv. For å vise at det er en menneskerett å elske. Og for å vise at du er verdt det. Jeg er verdt det .

Det er så synd at det i år ikke blir parade og vi må tenke alternative muligheter for å være synlige. Heldigvis er internett lett tilgjengelig for de fleste og her har vi en mulighet til å spre kjærlighet og kunnskap. Vi må ha en høyere stemme enn de som hater, og vi må faktisk rope ut. På grunn av dere som viser et hat så sterkt, så må vi rope ut. Det er ikke annet enn kjærlighet, og kjærligheten skal ingen få tråkke på og gjøre til noe stygt. Det handler ikke om sex eller å være pervers, det handler om å være seg selv!

Så til dere som føler dere må fortelle meg hvorfor jeg ikke skal gå i Pride; Jeg syns dere skal slutte med det. Tenk om det er en av dine nærmeste som trenger at du støtter kjærligheten. Tenk om det er ditt barn som sliter med å være seg selv på grunn av holdningene dere som foreldre har.

Jeg tror at dere som syns en pride parade er ekkel og pervers, aldri har tatt dere tiden til å stå ved siden av å se. Det er barn , ungdom, foreldre og besteforeldre som står sammen for kjærligheten. Det er faktisk ikke noe verre enn det …

Med det så håper jeg dere alle benytter juni måned til å hylle mangfold og kjærlighet<3

Vær stolt, og vær snill.

I dag er det et innlegg om meg i demokraten/Dagsavisen. Det kan du lese her.

Det er jo nå 1 år siden jeg startet denne ballen og den har jo rulla langt  og godt det året her. Bloggen har nådd lenger enn jeg trodde og den har nådd flere som trengte det enn jeg trodde. Jeg viste det også ville komme negative ting og det var jeg på en måte forberedt på , og det er litt av meningen min med å ha den bloggen her og. Spre kunnskap og synliggjøre fordommer, og å være en stemme som kanskje kan gi mot og styrke til andre.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er kanskje feil måte å si det på, men jeg ønsket å være en som noen kan kjenne seg igjen i, og det får jeg bekreftet gang på gang ved at folk finner meg ved å søke. Vi har vel de aller fleste googla etter trøst noen ganger. Men så er det nå fortsatt sånn at den styrken har vi selv, den må bare opp og fram. Og det er ikke alltid det enkleste å gjøre. Men det kan la seg gjøre, og det kan gå bra.

Jeg ser at vekta har økt litt på et år 😛 men shit au. Det er nå meg, og jeg kan ikke være noen andre enn meg selv.

Jeg er glad for at avisene er interessert i å synliggjøre fordommer, og hvor viktig pride er. Jeg er glad for at de aller fleste ser hvor viktig det er å kunne være seg selv. I dag så jeg en samtale på en gruppe på Facebook som gjorde meg så rørt. En mamma spurte om det var andre mammaer som hadde transseksuelle barn, og skrev at hun ønsket det beste for sitt barn så han skulle få være seg selv. Og det er jo intet mindre enn fantastisk.

For aller først så er det hjemme tryggheten skal være. Hos dem som elsker deg ubetinget. Og som jeg skriver i dagsavisen, så er jeg overbevist om at holdninger starter hjemme. Tryggheten starter hjemme. Hjemme skal alle ha sin hær som ikke ønsker deg annet enn godt. Dessverre er det ikke sånn for alle, og derfor må vi være synlig. Vi må vise de som ikke har det så bra med å være seg selv, at det er greit.

I en hektisk hverdag så er det viktig å ta tiden til å se hverandre, snakke med hverandre og være bevisst egne holdninger.

Takk for at dere følger meg, og takk for at dere deler og takk for kjærligheten dere viser <3