Heges lille rom

Tro det eller ei, men alle dager har jeg ikke like mye på hjertet:P Men så får jeg sånn påminnelse om at nå må du skrive noe frøken Hansen, og da titter jeg innom.

Det har vært litt mye om dagen nå, og det er vel livet som skjer. På godt og vondt.

Det er pandemi, det er krig, det er sykdom i familien og det har vært en uke som gjør til at jeg noen gang føler meg tygget og spytta ut igjen. På mange måter. Og da skriver jeg vanligvis ingenting. Eller det gjør jeg jo, men som regel ikke offentlig.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men… så tenker jeg jo- sånn har vi det alle inni mellom. Og til og med jeg må lære å skrive om at livet suger innimellom. Når jeg skriver om hvor viktig det er å være åpen med hverandre, så bør jeg kanskje huske at det gjelder meg også.

Jeg har blitt så godt kjent med mange av dere, hvor dere deler så fine og nære ting. Dere deler følelser som jeg blir helt rørt av å lese, historier og deres vei. Og da skulle det bare mangle at dere også blir kjent med meg. Jeg liker det ekte, og livet som det er.

Så her er jeg- i sofaen, sliten, men med et stort smil. Endog på genseren, men det er da verdt forsøket;) Det kan jo hende smilet kryper oppover også.. Den genseren her løp jeg forbi i går, og måtte bare snu for å kjøpe den. For hvem kan motstå et sånt smil?

Og smilet kryper oppover det, for i morgen er en ny dag. En ny dag med de aller beste mini menneskene i verden. Jeg tror jammen det blir sol også.

Jeg har en del erfaring med psykisk syke eldre, både gjennom jobb og privat. Og jeg har blitt skremt mange ganger over hvor lett helsevesenet tar på psykisk sykdom. Hvor lite flinke vi er i Norge til å se kropp og sinn over ett. Jeg blir provosert av å høre strofen ” Det er bare psykisk”.

For det er jaggu ikke bare bare. Det er å være syk, men dessverre ikke like synlig som ofte en fysisk sykdom er.

Å være psykisk syk, må være utrolig vanskelig , og når man attpåtil ikke blir trodd… Det er vanskelig som pårørende å se en man er glad i være livredd og forvirra. Det er vanskelig å føle at helsevesenet ikke har nok kunnskap og kompetanse til å behandle psykisk syke eldre.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det blir det samme som å bli bedt om å tråkke på et brukket ben- det går ikke over ved at noen sier ta deg sammen.

Eldre mennesker er en gruppe som ofte blir feiet litt under teppet. Det er litt en holdning som sier; ” det er bare psykisk”, eller “hun er så gammel så man kan ikke forvente noe annet”. Det er leit og vondt å oppleve, og aller mest for personen selv om er syk.

For å være psykisk syk krever behandling på lik linje med en fysisk sykdom. Mennesker trenger å bli sett og hørt, og bli tatt vare på når man ikke er i stand til det selv.

Jeg har vært igjennom flere år med demens i nær familie, det er vanskelig – sårt og utrolig vondt å se den man er glad i- ikke har det bra. Likevel så er det den samme personen vi er glad i, bare med litt mer bagasje..

Det er vondt å se at ingenting man gjør, lindrer smerten. Ingenting vi gjør, minsker frykten og mistilliten mange får til de rundt seg.

Så nei- det er ingenting som heter ; – Det er bare psykisk…

Hvem gjør deg lykkelig? Er det dine barn, foreldre, venner, jobb? Hva eller hvem gjør deg lykkelig? Og hvorfor er det ikke deg selv?

For jeg er ganske sikker på at de fleste vil si partner, barn eller venner. Men er ikke det et litt stort ansvar å legge på andre mennesker? At de skal sørge for at du er lykkelig? Den som sørger for at du har det bra, det bør være deg selv.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Andre bidrar selvfølgelig til mening med livet, glede og alt som følger med. Men ingen andre bør ha ansvar for din lykke. Det er et ansvar vi må ta selv. Det er et ansvar jeg må ta selv.

Jeg er i en situasjon hvor jeg om dagen må beskytte meg selv litt. For min skyld, og for min egen psykiske helse. For samtidig som om ingen andre har ansvar for min lykke, så har ikke jeg ansvar for andres lykke heller.  Jeg setter grenser for mitt liv, og jeg setter grenser for hva som er best for meg.

Jeg kan bidra, hjelpe, støtte og være tilstede det jeg klarer, så må jeg ta tiden jeg trenger for å klare det. Når jeg har det fint med meg, så er det lettere å være tilstede for andre også.

Ingen av oss er supermennesker, og det er lov å si nei. Det er lov å sette grenser når noe blir for mye. Det er lov å trekke seg tilbake og ta en stund for meg selv- om det er det jeg føler jeg trenger. For på den måten så tar jeg ansvar for meg, og sørger for at jeg har det best mulig. Først da kan jeg være bra for andre også.

Kanskje et litt komplisert innlegg, men jeg håper du lar deg ha det bra. Jeg håper du setter deg selv så høyt at du også sørger for at du har det best mulig:) For det er jo litt av et ansvar å gi noen andre, er det ikke?

Søndag kveld, og jeg er snart klar for en ny uke. Det er mye spennende som skjer om dagen, og jeg gleder meg til å annonsere litt arrangement og nyheter fremover. Takk for at du følger, deler og sender meg meldinger <3

God søndagsklem fra ei som har meldt seg ut av det meste i kveld, og bare nytt stillheten:)

Jeg syns det er litt tunge dager nå. Krigen går virkelig inn på meg, og jeg går konstant med en litt tung og ubehagelig klump i magen. Flere jeg har snakket med sier det samme.

Det er skummelt med avisoppslag med tilfluktsrom og jodtabletter. Media bidrar ikke akkurat til å roe frykten. Da er det godt med en pause her.

Jeg har vært på intervju i dag, på en jobb jeg virkelig kunne tenkt meg. En av 190 søkere og jeg kom på intervju, så det skal jeg være fornøyd med. Jeg begynner å like disse intervjuene litt, men nå er jeg hakket mer spent enn jeg har vært mange ganger så krysser fingre:)

Helga skal brukes til å sove lenge, og å komme seg ut i sola:) Puste, og å bare være. For innimellom trengs det å ikke gjøre noen ting annet enn å bare være.

God helg:)

Fine dager gir kalde kvelder, så nå sitter jeg godt planta under to pledd med fyr i ovnen etter å ha vært ute mesteparten av dagen.

Jeg ELSKER vår. Virkelig elsker vår, og jeg nyter hvert minutt av sola jeg kan. I dag har vi vært på fin tur, og hatt en fin hundetrening på kvelden med fine folk. Så han som ligger ved siden av meg nå, er fornøyd med matmors innsats i dag;)

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg er så takknemlig for å ha den tryggheten vi har her i Norge, og jeg skulle ønske alle hadde det sånn. Jeg syns det er så utrolig skummelt med krigen i Ukraina nå, og trenger virkelig å puste uten nyheter innimellom. Og jeg kjenner så godt på den friheten vi har.

Vi har kjent mye på hva det gjør med oss å få friheten innskrenket i pandemi årene, men likevel har vi vært trygge. Nå er det ikke pandemi snakk lenger, men krig. Og en liten frykt jeg tror de aller fleste av oss kjenner på.

Det er nært, og det er så vondt å se og høre hva som skjer. Det er vondt at det er så mye ondskap. Vondt, trist, hjerteskjærende og skremmende.

Derfor er det så godt å gå ut å kjenne på sol og varme, skog og frisk luft. Kjenne det lukter vår, og at naturen så smått begynner å våkne til liv. Tømme hodet helt for en liten stund, og bare være på tur med Charlie.

Det setter jeg pris på, og i dag er jeg så takknemlig for fine vårdager<3

Det er lov å kjenne på alle følelser om dagen, og jeg tror jo flere enn meg er lei av å ha frykt. Først pandemi, og nå kjenner mange av oss på en frykt for hvordan denne krigen vil utvikle seg- og føler med de som bor i Ukraina, og de som er sendt i krig.

Men så er det noe med å kjenne på alle følelser. Fordi det er så mye i hverdagen vår som er bra, og det hjelper ingen av oss å bekymre seg og være redd hele tiden. Dagene våre blir ikke bra av det. Det er kanskje lettere sagt enn gjort, og jeg kjenner det jeg og. En vond klump i magen som bare ligger der. Det er skummelt det som skjer, det er det ikke til å komme utenom.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Her er det vår om dagen, sola varmer og det blir en del fine turer. Det å være ute er min form for terapi, og det hjelper betraktelig med været vi har nå.

Charlie og Magnus er med, og de to oppfører seg som om de skulle være hunder begge to. Magnus ( som er jentepus), er med på lengere og lengere turer om dagen og det er koselig. Så deilig å innimellom få vært en hund eller katt.

Ingen andre bekymringer enn mat, kos og tur. Minstemann i huset her sa i går at han tenkte på alle som måtte dra fra dyrene sine i Ukraina nå, og sa at det hadde vært det verste- om han måtte dratt fra dyra våre.

Dyr er trøst, og glede i hverdagen. Det er dem vi sier alt til, og som er bare glad i oss.

Og glede, det er noe vi skal ta med oss tenker jeg. Uansett.

For det som gjør deg glad, det skal ikke kimses av. Og det er lov å føle på glede og latter og gode følelser også, selv om verden er som den er nå. Jeg tror det er både viktig og helt nødvendig.

Vil du

fortsatt være med meg

vil du

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

fortsatt være glad i meg

Om jeg bare er meg?

Dette her fant jeg i en gammel skrivebok. Jeg husker ikke når jeg skrev det for mine gamle skrivebøker er fulle av mye forskjellig- og jeg klarer ikke alltid å tidfeste når jeg har skrevet det.

Jeg blir litt sår og litt tankefull når jeg leser over mye av det gamle jeg har skrevet, og jeg skulle så ønske jeg kunne fått den tryggheten jeg har nå, tidligere. Samtidig så er det vel årene og erfaringene våre som fører til at vi vokser, og etter hvert skjønner at vi er bra nok som vi er.

Jeg forteller det til ungene hele tiden. At Du er Bra. Du er så bra, og mer enn nok. Ikke vær som alle andre er, bare fordi andre forventer noe av deg som du ikke er.

Jeg blir jo ikke lykkelig av å gjøre hva alle andre forventer om meg, selv om jeg en god stund trodde det. Jeg blir glad av å tro på meg selv, og å gjøre det som gjør meg glad. Å leve det livet jeg føler meg hjemme i. Det gjør meg glad.

Jeg tror mange føler på det å ikke føle seg bra nok. Å ikke føle seg verdifull nok til å være seg selv, og å leve som seg selv. For det å gjøre noe for seg selv- det sitter ofte langt inne hos oss. Men jeg tror jo at vi er vårt beste mot andre, når vi klarer å være vårt beste mot oss selv også.

Så i dag ville jeg egentlig bare innom for å si at DU ER BRA! Og at livet ditt er verdifullt. DU er verdifull og jeg heier på deg. Vær deg selv, og si til deg selv at det fortjener du. Du fortjener å være deg. Og bare du kan være den som tar ansvar for ditt liv. Bare du har oppskriften på hva som gjør deg tilfreds, og hvordan du har det bra.

Det har vært en helg med mye nyheter. Mange hjerteskjærende bilder av folk som flykter, et land i krig, og soldater som står gråtende igjen. Gutter fra 18 år skal ut å krige for landet sitt. Gutter som skulle vært opptatt med skole, festing og forelskelse. Som ikke skulle vært nødt til å bli voksen på en dag.

Jeg har barn, jeg har gutter og for en forferdelig tanke det er, å måtte la de være igjen for å kjempe i krig. Det er en tanke som er helt umulig å ta innover seg. Men så reelt for menneskene i Ukraina. Så reelt for så mange mammaer.

Det er skremmende hvor mye galskap og ondskap en mann kan være årsak til. Jeg syns det er skummelt og utrolig vondt å se på. Jeg blir lei meg av å se hvordan verden vår er, og jeg blir redd for hvordan dette vil bli videre.

Vi kan ikke se på alt av nyheter, for oppi alt det vonde så er livet vårt her. Og livet går sin gang, og det tror jeg er viktig at det gjør også. Her har det vært en helg som det har luktet skikkelig vår av, og en god avslutning på vinterferien. I morgen er det hverdag igjen.

Og hverdag er fint.

Barna skal på skole, Covid ser nå ut til å være ute av huset vårt- og jeg håper ungene kan få bekymringsløse dager på skolen igjen.

Med lite bekymring for korona og krig.

Det har vært mye frykt og engstelse for mange i flere år nå, og når endelig verden blir mer normal med korona, så ble det krig å bekymre seg over.

Og det går ikke å beskytte ungene, for det florerer overalt. Så det er viktig å høre på. For når vi voksne blir bekymret og redde, så blir jo selvfølgelig også ungene det. Det må tas på alvor, samtidig som vi må leve livet som vi kan.

For livet, det er de dagene her også<3. Det er snart Mars, og våren og lysere dager kommer nærmere. Må det bli en lysere tid for alle:)

Ha en god uke alle sammen og gjør noe du blir glad av.

Er det noe vi lærer om og om igjen, så er det at vi aldri kan vite hva fremtiden vil bringe. Det har vi vel fått mer enn nok påminnelser om på en stund nå?

Det føles så meningsløst og ondskapsfullt det som skjer i Ukraina nå. Og flere steder i verden. Når jeg var yngre så hadde jeg en tanke om at når jeg ble stor, så ble verden mindre. Og det ble den. Den blir mindre, og jeg forstår mer og mer at vi er en verden.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi er mennesker alle sammen- i en verden. På en planet, og vi fucker opp stadig. Det kriges og bombes og så mange mennesker blir berørt. Så mange blir drept, skadet, redde og så mange får livene sitt snudd opp ned. Det er skummelt, skremmende og utrolig trist. Det er skremmende at en person kan gjøre så mye vondt uten at noen klarer å stoppe han.

Vi har snakka mye om dette hjemme de siste dagene, ungene får med seg mye fra nett og har hatt mange spørsmål. Det er vanskelig å forklare noe jeg sliter med å forstå selv.

Men det vi ikke må glemme, er livet vi har. Det er viktig å slå av nyhetene litt, og leve livet som vi kan. For det vi vet – er det som er her og nå. Og disse øyeblikkene, disse vanlige øyeblikkene som vi nesten ikke tenker over at vi har- det er øyeblikk som betyr aller mest. Så i dag har vi vært ute, i sol- og lukta på våren som kommer nærmere.

God helg alle:) Og husk å gjør noe hyggelig innimellom alle vonde nyheter.

For at et menneske skal føle seg ivaretatt, og sett, så er det viktig å se hele personen. For å være trygg nok til å få tillit, trygg nok til å snakke ærlig- så er det utrolig viktig å bli sett og akseptert.

Når jeg snakker om eldre skeive, så er det mange ulike spørsmål. Og et spørsmål som har kommet mange ganger er hvorfor vi skal gjøre så mye for en så liten gruppe mennesker?

Det handler om å gjøre det samme for alle mennesker. Det har ikke noe å si om du er heterofil eller homofil, men man må ha kunnskap om alle for å jobbe med alle typer  mennesker.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Har du barn i barnehage og på skole, så står det fortsatt mor og far- under signering på papirer. Noen steder har de startet med foresatt 1 og 2, men det er få steder foreløpig. Det er mange foreldre som må stryke far og skrive medmor- eller motsatt.

På institusjoner så forventes det at du er en kvinne, hvis du ser ut som en kvinne. Det forventes at du har en partner av motsatt kjønn, og det forventes at du definerer deg selv som han eller hun.

Vi må ikke glemme at eldre skeive i Norge er oppvokst i en tid hvor det å være skeiv, var kriminelt eller en sinnssykdom. Det er ikke noe som glemmes. Skammen over å være annerledes, er noe som sitter godt forankret i mange enda.

Det er ikke så mye som skal til for å inkludere alle i innkomstsamtaler og i papirer å signere. Det er ikke så store omveltningene. Men det har så utrolig mye å si for å skape tillit, og for å lage den relasjonen med pasient/ bruker/ menneske,  som man trenger for å forstå hele mennesket. For at nettopp det mennesket du tar vare på, skal klare å være ærlig og fortelle deg det du trenger å vite for riktig behandling og ivaretakelse.

Det handler om å vite litt grunnleggende kunnskap, for da har man litt trygghet i seg selv til å skape den riktige samtalen. Det hjelper ikke å spørre om; ” Hva er viktig for deg?”, om ikke du har en samtale som innbyr til trygghet til å snakke om seg selv.

Jobber du et sted som det trengs et fokus på skeive mennesker, så ta kontakt. Jeg kommer gjerne, alene eller med flere, for å bidra til kunnskap om alle mennesker og for å bidra til at alle som er i en sårbar situasjon skal føle seg inkludert, akseptert og trygghet.

Noen må ta høyde for at ikke alle er heterofile.

www.hegeslillerom.com