Perfekt uperfekt

Den uka her så har jeg vekslet noen meldinger med en ganske ung mann som har skrevet for å takke. Han sier takk for at jeg er synlig, og at han finner stor styrke i orda mine <3 Og det varmer jo.

Men den styrken er jo ikke meg, det er jo dere selv. Som kanskje får litt trygghet på veien. For det er godt å lese om noen som har samme erfaringer. Det er godt å lese at det kan gå bra. Og det er godt å snakke med andre som forstår hva du er igjennom.

Men så er vi jo mennesker, og ikke så mange av oss vil vise vårt innerste. Det som vi tror ingen liker. Det som vi har holdt skjult så lenge at det virker helt umulig å plutselig skulle være ærlig. Men så viser det seg litt da.. at det alltid vil være noen som kjenner seg igjen i sånn du har det.

Ved at du er åpen om dine ting, så kan du faktisk hjelpe andre til å ha det bedre med seg selv.

Styrken i oss selv må alle finne selv, men det kan hjelpe så utrolig mye med å finne folk du kjenner deg igjen i. Det er noe med den alene følelsen. Har vi noe vi vil holde skjult, så føles det som om vi er alene om det- men så er det så mange som kan ha det på samme måte. Og den følelsen når du finner ut at du ikke er alene… den er god <3

Jeg hadde det akkurat på samme måte før jeg sto fram. Jeg følte meg mye alene og ensom, selv blant folk. Fordi jeg var litt alene med tankene mine, og med følelsene mine. Og jeg følte ikke at jeg kunne dele dem med noen. Men når jeg gjorde det, og når jeg valgte å være synlig- så er det jo så utrolig mange som har og har hatt det på samme måte som jeg hadde. Og det gir meg drivet til å fortsette med det jeg driver med. Det at min historie kan være til hjelp og trøst for andre.

Ved å være åpen selv, så har jeg fått en trygghet som bare har vokst seg større. Den tryggheten som forteller meg at jeg er bra nok. Jeg fortjener å ha det bra. Den som forteller meg at jeg er ansvarlig for hvordan mitt liv er. Ingen andre kan ta ansvar for at jeg skal være lykkelig, og ha det godt med meg selv.

Men jeg kan finne støtte, inspirasjon og motivasjon hos andre.

Vi er så mange ulike mennesker i verden, at ingen skal måtte føle at de bærer på noe helt alene. For garantert så er det mange andre som også har det som deg. Vi er mennesker, og vi er ikke perfekte. Men vi er perfekte uperfekte. Det er sånn vi skal være !

I dag farger jeg fredagen glad, og skal bruke dagen på å pusle litt hjemme, jobbe litt og treffe venner. Og ingenting er bedre da enn å samtidig sette litt farge på tilværelsen.

Ha en super fredag 🙂

Startskudd ; Hegeslillerom

Instagram; Hegeslillerom

I can do it ;)

Ny dag, og nye møter:) Ferie sammen med oppstart av firma, er ikke helt ferie- men utrolig moro.

Jeg har troa på litt positive affirmasjoner, så riktig bok er klar- og armbåndet som skal fortelle meg hver dag; at det er meg det kommer an på.

Jeg trenger litt sånn powerord, som gjør at jeg setter riktig fokus. For det her er det meg det kommer an på, og jeg må ha troa på meg selv. Å prøve og feile hører med, men jeg må gjøre det sjøl- og det gjør jeg.

Selv om det er litt skummelt, og selvtilliten bikker litt innimellom- så er det aller mest spennende og morsomt. Og det er det fordi jeg har et så stort engasjement for det jeg driver med.

Så en liten kaffe i joggedressen, før jeg skal avgårde:)

Ha en super dag alle sammen<3

Instagram: Hegeslillerom

Startskudd; Heges lille rom 

Hvorfor går mange eldre inn i skapet igjen ?

Mange eldre syns det er vanskelig å leve med en skeiv legning i møte med helsevesenet. Eldre mennesker som kanskje har brukt mange år på å våge å være seg selv, trekker seg plutselig tilbake igjen når de blir avhengig av helsevesenet. De opplever fordommer, fra de menneskene de er helt avhengig av hver eneste dag. De opplever å ikke bli forstått, og dømt, og trekker seg tilbake inn i skapet igjen.  Mange føler en skam.

Og hvorfor det ? Hvorfor er vi ikke nok opplyste i 2021 at mange helsearbeidere fortsatt kaller ektefeller av samme kjønn, for venn og venninne? Hvorfor er vi ikke mer opplyst til å  anta at ikke alle er heterofile?

Alle er ikke heterofile. Men alle har samme behov!

For de eldre som trenger hjelp til mest nødvendige i hverdagen- er det for vanskelig å be om hjelp til å kle seg sånn man ønsker for eksempel?

Hva kan helsepersonell gjøre for å gjøre det enklere? Og hva kan man gjøre for å skape en tillit? En tillit som gjør det enklere å være den man er.

Kjærlighet har ingen aldersgrense, og vi slutter heller ikke å være oss selv ved en viss alder. Det skal vi heller ikke gjøre. Det handler om å akseptere hverandre, og ha en forståelse for at mennesker er ulike.

Er det noe som er et nødvendig, grunnleggende behov de siste årene man lever- så må det jo være å være seg selv. For midt oppi kriser, midt oppi sykdom- så må det være fryktelig å attpåtil skulle late som man er en annen enn den man er.

Det handler om holdninger, og om kunnskap! Kunnskap og å sette fokus på ALLE mennesker….

Dette forsøker jeg å gjøre noe med, og jeg får så mange tilbakemeldinger fra helsepersonell at dette trengs. Helsepersonell som har erfart dette, som jeg har gjort, i sin jobb.

Har du eller din bedrift behov for å sette litt fokus på skeive, kanskje spesielt skeive eldre? Ta gjerne kontakt <3

Livet er alle dager- helt til det ikke er mer.

Vil du støtte? Klikk deg inn her for å lese mer.

Følg meg også gjerne på instagram; Hegeslillerom

Det er meg det kommer an på

I dag kom armbåndet jeg har ventet på i posten, og det kom på en perfekt dag:) Jeg har gledet meg masse til å få det her og den lille skrifta ved siden av gjorde starten på dagen min.

I dag er det mye jobbing, mye mailer og videomøte. Og dette skal jeg huske hele veien.

For det er faktisk meg det kommer an på.

 

Det er ingen andre som kan ta ansvar for mitt liv. Det er meg det, det er jeg som er hovedpersonen i livet mitt, og det er mine valg som gjelder mest for meg.

Det vil alltid være mennesker som ikke liker det jeg gjør. Det vil alltid være mennesker som har noe å si om måten jeg er kledd på, hvem jeg er og ikke minst så er det veldig mange som har noe å si om måten jeg lever livet mitt på. Sånn vil det alltid være for oss alle.

Men jeg lever ikke livet mitt for andre. Jeg lever det for meg, og de som er rundt meg. Og det holder det 🙂

Så i dag har jeg valgt å være queen, for det er tross alt ; Meg det kommer an på 😉

 

Instagram; Heges lille rom

Vil du støtte bedriften min i gang, så klikk her for å lese mer.

Har du lavendel i hagen

Jeg har mye lavendel i år som jeg har sådd selv, og tenkte at den utrolig gode duften må kunne brukes til noe.

Jeg har brukt lavendelolje før, og den skal jo være både avslappende og beroligende, og lukter himmelsk. Så derfor lagde jeg nå min egen olje. Med kun Olivenolje og lavendel.

Jeg helte olivenolje oppi et norgesglass, og klippa så av mengden med lavendel jeg skulle ha. Det tok jeg helt på slump. La det oppi olja, og satt på lokket. Der skal den få stå i sola nå i tre fire dager, før jeg skal sile den i kaffefilter.

Og vipps! Så har vi vår egenlagde lavendelolje:) Nå lurer jeg på om jeg skal gjøre det samme med peppermynte også? Har du prøvd og hvordan ble resultatet?

Det beste i dag..

Var å  komme hjem og bare få to barn som møter meg i døra med hver sin gode, lange klem <3 Etter at dem har vært halvannen uke hos mormor på ferie på Sørlandet:)

Det er takknemlighet det, og verdens beste følelse. For det finnes virkelig ingenting som slår en lang og god klem fra ungene mine. Livet asså. På sitt aller beste. Stua er full av lyd igjen, og det deilig:)

Nå er det ikke alltid solskinnsdager her heller;) Men det er livet da. Søskenkrangling og rot, frustrerte barn og mor- det hører lissom med. Og det er litt sånn det skal være.

Men å komme hjem i dag til to som bare møtte meg i døra med armene ut… varmere i hjertet kan jeg ikke bli, tror jeg.

Snart flytter nest eldste sønnen med svigerdatter hjem for en periode også, mens de pusser opp ny leilighet. Og sånn skal det være. Døra er alltid åpen, og jeg elsker at huset er fullt av liv og lyd.

Så derfor har jeg flytta litt om på rom og stuer i dag, for å gjøre plass til et par til etter hvert. Og fornøyd med resultatet, så nå nyter jeg kvelden med beina på bordet- i stillhet- før jeg kryper etter i seng ved siden av minsten som fortsatt syns det er innafor å sove i mammasenga:)

Jeg er nå bra heldig <3

Det har vært tøft, men nå er jeg klar

Velkommen August!

Jeg gleder meg til høsten. Jeg gleder meg til å jobbe videre med det som får engasjementet mitt til å nå et maksimum. Jeg gleder meg til hverdager, og til å treffe flere spennende mennesker.

Det har vært en lang vei hit, og jeg har jobbet med mye av mine “indre demoner” for å våge å stå i det, og for å finne en tro på at jeg er god nok. At jeg kan nok, og at jeg faktisk kan jobbe med holdningsarbeid.

Det har vært en lang vei for å finne en styrke som jeg ikke helt trodde jeg hadde. Og det har vært en lang vei for å bli kjent med meg selv, og for å stå i det selv om andre rundt ikke alltid er enig med meg. Og ikke minst, så har det vært en lang vei med mye tanker for å våge å spørre om hjelp.

Men for å få til det her, så er jeg helt avhengig av hjelp. Jeg er avhengig av samarbeid og sponsorer, for det er så mye som skal opp å gå. Og når man går på dagpenger- etter 8 mnd på sosialstønad så stopper det selv litt med hva man kan investere selv. Men med hard jobbing så går det. Med hard jobbing så vokser det litt for hver dag, og ikke minst så vokser tro og trygghet.

Mobile Fredrikstad er min sponsor nå, og hjelper meg så jeg kan kjøre rundt å intervjue og holde foredrag, og det er en fantastisk gjeng med mennesker som jobber der. Som støtter opp under gode verdier og holdninger, uansett legning. Og dem er jeg så stolt av å ha på lag med meg.

Så ting går seg til, ballen ruller seg større og lettere bortover veien, og det er en utrolig god følelse. Nettopp fordi det her er så viktig. Den handler om alle foreldre, besteforeldre, barn og unge- og ikke minst så handler det om en gruppe som veldig ofte blir glemt- skeive eldre. Det handler om å sette fokus, og om å dele kunnskap. Det handler om å akseptere hverandre, og noen ganger så må man kanskje akseptere det man ikke helt forstår også ?

Jeg skal gjøre mitt for at mennesker skal være seg selv. Jeg skal gjøre mitt for at eldre mennesker skal bli sett og akseptert som den de er, for holdninger hos foreldre og besteforeldre, og jeg skal gi jernet for det jeg tror på og det jeg vil jobbe med. Og da må vi jobbe sammen. Det krever et fellesskap for å få bukt med frykt for homofile, uvitenhet og fordommer. Det krever at vi står sammen, og det krever et samarbeid.

Vil du være med å støtte meg i dette, så klikk inn på linken her; http://fnd.uz/hegeslillerom

Velkommen August ! Jeg er klar 🙂

“Gud hater homofile”

Jeg er for at alle skal ha ulike meninger, og vi trenger ulike sider i politikken. Men hvor går grensen for ytringsfrihet, og hva er personangrep? Hvem bestemmer hvem vi er født til å være? Hvem har en rett til å si at ” måten du lever på er feil”. Hvem har rett til å si at det jeg føler er feil?

I går kom jeg inn på en side til et politisk parti , nemlig partiet “de kristne”.

Jeg blir  lei meg og frustrert, og jeg blir ikke helt vant med at noen ikke syns måten jeg lever mitt liv på, er bra nok. Jeg blir ikke vant til at noen ikke syns jeg er et likeverdig og et godt menneske fordi jeg er lesbisk. Jeg blir litt lei meg, men aller mest så blir jeg fryktelig sint. Men jeg tåler det. Hva med alle barn og unge som ikke tåler det ?

Også lurer jeg jo litt på hvor kunnskapen har feilet? Vi er faktisk ikke farlige på noe vis ?

På hjemmesiden til partiet “de kristne” så leser jeg mye som skremmer meg. Det er en familie som er i fokus, og det er mor og far og barn.

I samme setning hvor det snakkes om homofile og Norges vei til et seksuelt anarki, så skrives det også om pedofile. Jeg siterer; “Hva blir så neste skritt på denne veien mot seksuelt anarki? Hvordan blir det f.eks med de pedofile?. Skal det lovreguleres sånn at også de får leve ut legningen sin?. Nå, da vi jo er blitt «uavhengige av biologien», så spiller vel heller ikke alder noen rolle lenger?. Kan ikke de pedofile i så fall bare få «definere seg selv» som like gamle som dem de er tiltrukket av hvis de vil det?” Sitat slutt.

Det her blir jeg så sint av. Hvordan i alle dager kan et parti som kaller seg de kristne, sammenligne meg med en pedofil? Hvordan kan dere sammenligne kjærlighet med å skade noen? Hva er det jeg gjør galt med å være glad i en av samme kjønn? Hvordan skader det dere? Pedofili er ikke en legning, det er en mental forstyrrelse. Men det tenker dere kanskje jeg har også?

Dere skriver så fint at dere kjemper for trygghet og frihet for alle. Dere skriver om mangfold og at folk ikke skal presses inn i samme form. Og da faller jeg av hva dere mener? Er det former dere har vi skal passe inn i ? Trygghet for alle?

Alle , bortsett fra meg? Bortsett fra oss som ikke elsker de dere vil vi skal elske? Trygghet og frihet for de som “underkaster” seg dere?

I en annen setning så skriver partiet at vi homofile er så få, at samfunnet må slutte å please oss.  Så da menes det at vi med en annen legning er så få at det ikke er så nøye med oss, og at vi heller skal please dere? Ikke være den vi er født til, er det kampsaken deres? For at dere skal få et Norge som dere er fornøyd med? Dere oppfordrer til at homoterapi skal være lov, pent pakket inn. For hva med alle  de” stakkars homofile som ikke vil være homofile. Skal vi ikke hjelpe dem”?

Hva med å hjelpe mennesker til å være trygge i seg selv, til å være stolt av seg selv, sånn de er født og skapt. Tror dere Gud skaper feilvarer? Og er det deres jobb å rette på dem?

Skjønner dere hvor mye skade den tankegangen kan gi? Det er så langt i fra kristne verdier som jeg kan tenke meg. En god kristen for meg er en som aksepterer, ikke dømmer og som viser kjærlighet for sin neste. Og det er ikke noe men der. Det er ikke en setning bak i parantes, hvor det står, men bare om du er som jeg ønsker.

Jeg er ikke som dere ønsker, og jeg skal kjempe for min og mange andre sin rett. Jeg skal kjempe for barna som kommer etter oss og som forhåpentligvis skal vokse opp i et miljø med toleranse og aksept, uten skam. Jeg skal synliggjøre hvor lang vei vi fortsatt har å gå.

Jeg var ikke helt enig med meg selv om jeg skulle gi dere noe oppmerksomhet, men konkluderte med at det må synliggjøres. Fordi det går mot valg !

For retten til å være seg selv er noe som går over all politikk. Retten til å elske et annet menneske, er en menneskerett.

Men det skal dere ha for, dere får opp min kamplyst

Frodith sine ballonger

Når det kom en utfordring, så er jeg jo altfor nysgjerrig til å ikke si ja. Og å gjøre litt ting som er utenfor komfortsonen begynner jeg å kose meg med, så jeg tenkte; Kjør på. Og i posten noen dager senere- så kom ballongene fra Frodith, med beskjed om å gjøre noe morsomt.

Jeg har tenkt mye forskjellig, men så slo det meg- noe av det morsomste og beste jeg vet, er å bade. Og farger og ballonger gjør meg glad. Så om ikke det gjør andre glad, så gjorde det i allefall meg glad;)

I Hege stil så har jeg pyntet de med regnbue klistremerker. For det hører lissom litt sammen da, hjerter og regnbuer.

Noen hyttefolk ute på sin formiddagstur sperret nok opp øya litt, og jeg håper det ga dem et lite smil- om ikke annet.

Målet var å gi dem bort etterpå, men siden det blåste litt mye- så endte leken her, og jeg håper noen av hyttene her ute får et fint hjerte på terrassen sin 🙂

Mottoet her må jo være at man får det ikke mer moro enn man lager sjøl 😉 Ikke ta seg selv så høytidelig hele tiden. Det er lov å ha det moro, det er lov å være barnslig- og om ikke annet så hadde jeg og 17 åringen min en artig time i vannet i dag.

Takk Frodith, for en morsom time 😉 Og for at du får oss til å huske på å ha det moro.

Hurra :) Da er jeg i gang!

Da er jeg offisielt i gang. Egen bedrift er i havn, og nå er det bare å fortsette med hard jobbing. Og det skal gå- fordi jeg brenner så sterkt for det her. Og jeg har troa på at jeg klarer det. har jeg det.

Jeg har ikke alltid hatt troa på meg selv, og har ofte gjort det andre har forventet av meg- eller det jeg har trodd at andre har forventet av meg.

Jeg har vært for redd for avvisning, og for at andre ikke skulle være fornøyd med meg. Men så har det skjedd noe de siste ti årene.

Jeg har blitt voksen, tror jeg. Og gjennom prosessen med å stå fram som lesbisk, så har jeg blitt godt kjent med meg selv- og trygg i meg selv. Trygg på at jeg er god nok.

Man kan ikke alltid være likt av alle, og alle kan ikke like den jeg er eller det jeg liker. Forskjellen er at nå vet jeg at det jeg gjør, og den jeg er- er bra nok. Fordi det gjør meg lykkelig.

Det er så viktig å finne sin egen vei. Den veien DU ønsker å gå. Den veien som gjør deg tilfreds med livet ditt, ikke den veien som alle andre blir fornøyd med.

Og det er så utrolig morsomt nå. Det har vært en tøff og bumpy road hit, men nå er firmaet mitt i boks. Jeg  klapper meg litt på skuldra for den jobben jeg har lagt ned. Og jeg skal fortsette med samme iver, engasjement og med samme tro:) Jeg er ydmyk og stolt og utrolig takknemlig for alle dere som gjør det her mulig <3

Så nå er det bare å finne bedrifter som ønsker å være med å støtte , og å bidra til en større kunnskap og forståelse for skeive. Legger med link, og er du en bedrift eller en  som ønsker å være med på dette, så blir jeg utrolig glad for det 🙂

Skeive eldre -livskvalitet-samhold og foredrag – Startskudd