Er du en som helst vil skli inn i mengden, og at helst ingen skal legge merke til deg ? Eller tør du å tråkke litt fram, og være litt synlig ?
Går du å tenker at du gjerne skulle sagt fra litt mer, stått opp for deg selv, men syns det er vanskelig å være den som er i fokus? Våg å vær den du er, for den du er – er bra nok !
Vis fargene dine, og tro på at du er like mye verdt som alle andre.
Alle kan ikke like alle, og alle kan ikke være enig med alle. Det er det som er unikt med oss mennesker tenker jeg. Vi er forskjellige, og det skal vi være. Vi skal våge å være den vi er.
Og tro på oss selv. Tro på at vi er bra nok til å ha det bra.
For å ha det ordentlig bra, og å kjenne på ekte kjærlighet- og få en sinnsro i sjelen, det er noe jeg ønsker for alle. Og det burde vi ønske oss selv også.
Jeg får jo en del meldinger fra mennesker som ikke tør å stå fram med legningen sin, og det bunner ut i frykt for hva alle andre vil si. Det bunner ut i en frykt for å skuffe andre, og for å være en skuffelse. For å ikke være bra nok.. For andre.
Men hva med å være bra nok for seg selv ? Hva må å verdsette seg selv såpass høyt at man ønsker seg selv det beste ?
Jeg tror jo at vi da og er mye bedre for de rundt oss.
Stol på at du er bra nok, og la deg selv få skinne litt også <3. Du fortjener det.
I dag blir mammaen min 60 år, og det er igjen en rar bursdag. Det er da jeg merker ekstra godt hvor gjerne vi skulle vært mange samla, og hvor utrolig viktig det er med en klem.
Mamma er en av de snilleste jeg kjenner. Kanskje litt for snill innimellom, men ho har virkelig et hjerte av gull. Og ho fortjener et eget innlegg.
Mamma har hatt mye opp igjennom tidene, og hatt sine prøvelser med livet. Men tross det, så er hun like positiv og blid og omtenksom.. mot alle.
Hvis jeg skal forklare litt hvem mamma er, så er hun den som kledde opp de vanskeligstilte når hun hadde egen klesbutikk. Hun er den som hadde innbrudd hjemme, og avslutta med å dekke på bordet og gi dem mat.
Hun er den som sover så godt at 8 brannmenn kom på døra fordi vekkerklokka aldri stoppa 😉
Hun er den som spiller spill med barnebarna på snapchat, og som gir alt ho kan til andre. Som gleder seg til å få barnebarna på besøk, og som er den stolteste bestemoren jeg kjenner. Og ho er vel verdt å sette litt stas på.
Så i dag ble det kake. Kinderkake, laga ved hjelp av sønnen på 21:)
og klem
på ekte koronavis 😉
Gratulerer med 60 års dagen Mamma <3 Når alt du ønska deg var en klem, så måtte det bli en klem 😉
I Dagsavisen tidligere i uka, så står det at det er mye fattige barn, og familier i Østfold. Hvor Fredrikstad, Sarpsborg og Halden troner på toppen. Det meldes om lengre køer til fattighuset i Oslo, og at flere trenger mat enn tidligere. Og det er så trist. Det er tungt og vanskelig for den det gjelder, og det er en skam å si det høyt, og å be om hjelp.
Hvorfor må det å ha lite penger, bli forbundet med skam ?
Ting kan skje med oss alle gjennom livet. Og etter et halvt år på sosial stønad så vet jeg godt hvordan det føles å nesten ikke vite fra dag til dag. Hvor de nødvendige regningene må betales, og resten utsettes. Og hvilken følelse av skam det var på vei til å gi meg, helt til jeg bestemte meg for å være åpen om det.
Nå, etter dette året, så er arbeidsledigheten høy, og folk i ulike grupper har mistet jobben. Flere får kjenne på hvordan det er å ikke klare å få endene til å møtes, og en usikkerhet på framtiden.
For noen dager siden så fikk jeg en melding om å dele en spleis. Det får jeg jevnlig, men jeg kan ikke dele alt det som kommer inn. Og jeg blir jo litt satt ut av hva folk ber om. Den ene spleisen jeg fikk spørsmål om å støtte, var en mor som ville samle inn til en iphone 12 til barnet sitt- fordi det hadde alle andre ?
Da lurer jeg jo på hvordan samfunnet vårt har blitt ? For det er en stor forskjell på å være fattig, slite med å ha mat på bordet hver dag, til å ikke ha råd til den nyeste iphonen. Det kan ikke bli sånn at ungene skammer seg om dem ikke har det nye av alt, til enhver tid. Det kan ikke være sånn at de som ikke har det nyeste av alt, blir mobbet…
Det er også et begrep som har kommet i senere tid, om first price barn. Barn som det tydeligvis er så synd på fordi de må spise first price mat ..Og jeg har ingen tro på at det begrepet kommer fra barn. Jeg har ingen tro på at status med klær og teknologi, kommer fra barn.
De hører det fra voksne! Barn blir ikke født til å dømme hverandre- det læres. Det læres hjemme.
Om vi skal gjøre det litt lettere for alle de barna som vokser opp med dårlig økonomi, så må det være at vi alle lærer barna våre litt om hva som betyr mest her i verden. Hvem vi er, hvilke verdier vi har- og det å respektere andre mennesker.
Og at noe må jobbes for, og spares til- i årevis noen ganger. Og at vi må hjelpe hverandre, for ingen av oss vet hva livet kommer med for noen av oss…
Og hvis de lærer det, så kanskje de føler seg litt mer på lik linje andre. For har du dyre klær, så betyr ikke det at du er bedre enn andre. Har du dyr bil, så er du ikke bedre enn noen som ikke har råd til bil. Vi kan ikke måle menneskeverd i penger og status.
Vi må slutte å dømme hverandre, og heller hjelpe hverandre. For hvem som helst av oss kan havne i en tøff livssituasjon hvor alt snues på hodet fort. Og det er ingen skam.
Men å mangle en iphone 12, det er ikke å være fattig.
Kan vi få en dag uten mer enn nødvendig korona snakk ? Uten opplysninger om hvor mange som er syke av vaksine, hvor mange som er syke tross vaksine. Hvor mange som er lagt inn, og hvor mange som er syke i det hele tatt. En dag uten å få høre om smittehopp på smittehopp, mulige innstramminger og nye tiltak ! Om Ernas utskeielser og Høies hytte. Om gjenåpning, som kanskje kommer i April, eller kanskje i Mai. Eller som det i dag står i Dagbladet; ” Dette kan skje om det blir vaksine utsettelse”..
Kjære Media ! Jeg orker ikke mer..
Jeg kan takle pandemien, og jeg kan takle restriksjoner og anbefalinger. I en periode til. Jeg forstår at det er en pandemi, jeg forstår hvorfor vi må stramme inn, selv om jeg ikke alltid forstår fremgangsmåten.
Det jeg derimot ikke forstår, er media. Må virkelig ALT av nyheter ut til enhver tid ? MÅ alt ut som kanskje-saker ? Kanskje, og hvisomatte dersomatte, muligens skjer ditt og muligens skjer datt. Verste scenario for alt – hele tiden ! JEG ORKER IKKE MER KANSKJE !
Hva skjedde med medias sitt samfunnsansvar oppi alt det her ? Er det helt fritt for hemninger ?
Ja, du kan si det er bare å la vær å lese nyheter.
Men nei- det er jo ikke det. Det går jo ikke an å ta en pause for noe vi er pålagt å følge med på. For restriksjonene snur seg jo fortere enn vinden…Kanskje ? Eller kanskje ikke…
Jeg vil jo prøve å gjøre det jeg skal, men hva er riktig? Det som kanskje kan skje, eller det som muligens er nå?
I dager før pressekonferanser, så er mediene fulle av nyheter om hva som KANSKJE skal tas. Hva som KANSKJE skal strammes inn eller lettes opp. Må det være så mye spekulering ? Må det være så mye KANSKJE????
DET, blir jeg mest sprø av oppi hele den rare situasjonen som aldri ser ut til å ta en ende.
Det våres i alle kriker og kroker, og det kjennes så på kroppen at vinteren er over for denne gang. Det blir lysere kvelder og lengre dager. Og smilet kommer oftere fram hos de fleste.
Vi har hatt påskejakt, med rebusløp som hvert eneste år- og det blir ikke de eldste for gamle til heller. Og i morra skal vi endelig møte den helt eldste og få gå tur med han. Det har vært lite besøk av, og til eldstegutten det året her, og er vel det jeg har merket best på kroppen tror jeg.
Påska starter bra, og fortsetter like bra. Vi velger oss de gledene vi kan, og det er heldigvis mange av dem.
Håper dere alle har noe å glede dere over i påska, og at dere alle har noen å være sammen med.
Jeg fikk jo nesten lyst til å poste et nakenbilde, men jeg skal jo ikke det. Det er nakenhet i alle ender på nett om dagen, hvor det skyldes på å hylle alle kropper og brystvorter. Kroppspositivitet er bra, men det kommer ikke ann på kroppen. Det kommer innenfra !!
Jeg tror ikke det handler om å se alle kropper i ulike former og størrelser nakne. Det handler om å finne det stedet inni deg selv, som forteller deg at du er bra nok.
Jeg er vant med mye meldinger, og mange har behov for å si fra at noe er feil med meg. Og det er jo tragikomisk. Jeg skjønner ikke behovet. Hva er det ved å rakke ned på noen som gjør at dere føler dere bedre ? Jeg forstår det bare ikke.
Om jeg er small, medium eller xxxxl er vel ett fett ? Om jeg er lesbisk eller hetero, bør også være det samme ? Det har jo ingenting å si for deg, har det ?
Jeg syns jo det er trist. Det er så mange unge mennesker som er så synlig i media i dag, både med blogg og tik tok og youtube, og det florerer jo av hatmeldinger som går på person. Som går på utseende.. De fleste av dem meldingene som jeg får, er fra voksne folk. Og det undrer meg jo stadig..
Hvordan kan voksne folk, som burde ha erfaring nok til å vite bedre, skrive sånne stygge meldinger til andre de ikke kjenner ? Jeg klarer ikke forstå det.
Og hvorfor er det et problem at andre er ulike deg ?
Hvor har dere lært at det er greit å si sånn til andre mennesker ? Og hvorfor forstår dere ikke hva det gjør med folk? Spesielt unge mennesker som bruker tid på å finne seg selv, og bli kjent med seg selv.
Unge mennesker som går igjennom fase på fase før de er trygge på seg selv, og trygge på at de er bra nok.
Jeg blir så utrolig flau på deres vegne, og det sier mer om deg enn om meg i størrelse XL 😉 For hva jeg bruker i størrelse i klær- det har du faktisk ingenting med. Ikke har det noe å si heller. Ikke for meg, og da bør det ikke ha noe å si for deg heller ..
Det viktigste for meg er at jeg trives med hvem jeg er, ikke om du trives med hvem jeg er.
Ta deg en bolle, og pass på deg selv du, så kanskje det blir en bittelitt bedre verden å leve i for oss alle..
Regnbuefargene er blitt et symbol på mangfold, og det er mange som er skeptiske til at regnbueflagget henges opp. Og det skjønner jeg ikke. Jeg var så stolt når jeg så flaggene heises utenfor rådhuset i fjor, og det viser meg at vi alle er velkomne her.
Det viser meg at det ikke har noe å si hvem man elsker, eller om man er han – hun eller hen. Det har ingenting å si. Det som teller, er om du er snill mot andre og har respekt for andre mennesker. Og det trenger vi mer av.
Hvem man elsker, er en bagatell- og det er ingen som egentlig har noe med om du elsker en mann eller dame. Absolutt ingen!
Og vi har rett til å være oss selv. Er det noen som prøver å fortelle deg noe annet, så er det dem som har et problem.
Vær deg selv, og vær stolt av den du er <3 Vær glad du får oppleve kjærlighet, og nyt det.
Et lite sekund så føles alt normalt. Og det er alt som trengs innimellom. Litt normalitet i alt det unormale.
For å gå på tur med fine folk, og få besøk på verandaen med to meter og sol- det savnes så utrolig, og jeg setter så stor pris på at det en liten stund kjennes som livet som jeg kjenner det.
En kaffe med kohorten, og grillings i hagen- det holder det , for nå. Bare utrolig rart å ikke klemme hverandre. Men det kommer forhåpentligvis. Det er ikke klemmer vi går glipp av, men klemmer vi sparer.
Og heldigvis så har jeg mine nære som jeg klemmer på <3
For det er ikke en eneste klem som skal kastes bort, når dette er over..
Imens så griper jeg alle de gode tingene med alt jeg kan <3 Og holder fast …
Livet er ikke så verst, tross året som har vært. Livet kommer med mange curveballs, men det kommer med så mye bra og. Det gjelder bare å plukke ut hva som gjør deg best, og hvem du har det bra med. Hvem som gjør deg glad. Og hva inni deg som gjør deg glad. Hvem du er.
Jeg leste en artikkel her om dagen hvor det sto at kjærlighet er ikke å være sulten, det er å være mett og tilfreds. Og den setningen tror jeg er viktig. Både når det gjelder deg selv, og i forhold med andre. Både med kjæreste, og med venner.
Når du lander i livet, med folka du føler er riktig- så kommer den tilfredshetsfølelsen, og den er virkelig gull verdt. Det å få en ro i livet, det gjør så mye . Det gjør at det som er vanskelig, også takles lettere. Fordi du har folk å takle dem med. Noen å dele både de gode dagene og de mindre dårlige dagene med.
Og med alderen så skjønner vi kanskje litt mer av hva det betyr. De gode og dårlige dagene.
Når vi er unge, så tror vi vel ikke helt på så mange dårlige dager. Men når livet går sin gang, så skjønner vi at det vil bli mange av dem. Dagene går opp og ned, med sorger og utfordringer. Humøret går opp og ned, og vi vil treffe på utfordringer både med oss selv og med andre. Det vil komme dager hvor du ikke er i vater, og det vil komme dager hvor du trenger andre til å minne deg på hvor bra du er.
Det er da de bra folka dine kommer inn. Da kommer de inn med klemmer og trøst, og for å bare være samme deg i mørket en stund.
La dem få lov til det. La de rundt deg bli så kjent med deg at de vet hva som skal til når dagene er tøffe. Våg å gjør deg sårbar for andre, og ikke vær så redd for å dele deg selv med andre. Det trenger ikke være mange, men la noen få lov til å bli helt kjent med deg. Det er skummelt, men jeg tror det er så nødvendig også.
Min “snakkedame” sa til meg at jeg må slutte å tenke at andre skal såre meg på et vis, og heller være trygg i meg selv at om det skulle skje- så er jeg sterk nok i meg til å takle det. Og det er jeg jo ..
For igjen så kan vi bare kontrollere oss selv, men vi må ikke bli så redde for å være sårbare og så redde for å elske noen, at vi ikke tør. Livet handler jo om kjærlighet, og om vi ikke tør slippe ned guarden, så kan vi heller ikke få kjenne på de store følelsene.
Gi litt slipp, og tro på at om det ikke funker, så klarer du deg likevel. Og skulle det funke, så har du da mennesker som er der alle dager. Også på de dårlige…
Det er vel en litt annerledes ferie nok en gang, for mange. Vi bruker ikke reise bort, men ungene savner stort å reise til mormor. Vi savner eldstemann i Oslo, og det å være sammen.
Derfor bruker vi palmesøndagen til å spise vafler. Glutenfri dog, da minsten nylig har fått påvist cøliaki. Litt nye utfordringer, men det går helt fint og vaflene smaker som vafler. Oppskrift kan du finne her.
Vi er i det minste sammen, vi har ferie- og vi kan sulle rundt i morgenkåpa hele dagen om vi ønsker.
Når det lages vafler, så er aldri Charlie langt unna 😛
Kanskje det er litt flere sånne ferier vi bør ha ? Litt leve sakte ferie, hvor vi bare er sammen. Vi lærer vel kanskje at ferie kan skapes hjemme og ? Jeg skulle bare ønske vi kunne være flere sammen, og samles hele familien.. Forhåpentligvis snart ..
Ferie er det, og påske er det- så får vi ta resten som det er litt til , og nyte det vi kan nyte. Ta vare på det vi kan ta vare på . Og jeg har så mye bra . Så utrolig mye bra i livet mitt, så fine folk som jeg er så glad i og setter så stor pris på. Og dem holder jeg fast i <3
