Livet blir vel sjeldent som man planlegger, men det bør ikke alltid være negativt det.
Ting skjer underveis som gjør at planer forandres. Uforutsette ting dukker opp, og noen ganger så er det de uforutsette tingene som kan gjøre livet enda bedre. Som kan få deg til å kjenne på ting du ikke har gjort før, og som kan gi deg gleder du ikke viste fantes. Hvis vi bare våger å se litt rundt neste sving ..
Ta noen sjanser her i livet og våg å lev litt. Våg å føl, og kjenn på hva som gjør deg godt. Våg å være litt fri ..
Jeg har jo tro på at vi i stor grad velger hvordan vi har det, og hvordan vi tar imot ting som kommer. Vi velger om vi vil ta imot hjelp- eller be om hjelp- når vi trenger det. Vi har valg hele tiden.
Gjennom hele livet.
Alle valg er absolutt ikke enkle å ta, men det er likevel et valg.. Og det kan gå bra… det kan gå bedre enn du frykter .
Det er en vond følelse – det å føle at man ikke klarer å stå opp for seg selv, og gang på gang ender med å gjøre ting som man egentlig ikke ønsker eller vil.
Jeg har vært sånn. Og til tider så er jeg det enda, men jeg blir flinkere. Kanskje fordi jeg må det, fordi jeg har erfart hva det gjør med kroppen min. Både fysisk og psykisk. Og kanskje fordi jeg er blitt voksen. Litt fordi jeg har brukt terapi, og litt fordi jeg er blitt trygg nok til å vite at det jeg mener og står for, er faktisk det jeg mener og står for.
Jeg har ikke lenger det samme behovet for at alle andre skal like meg, eller være enig med meg. Ikke når det går på tvers av mine egne ønsker og behov, og tanker.
Jeg har ikke lenger behovet for at folk som ikke står meg nær, skal være fornøyd med meg. Det er utrolig hyggelig med tilbakemeldinger, og jeg er utrolig glad for dere alle som sender meg meldinger og historier og deler mange av deres innerste tanker med meg. Og jeg tror vel litt av det kommer av at jeg nå tør å være ærlig, og at jeg er meg selv. Og for at jeg er litt synlig, og setter ord på det mange tenker på.
Det er også mange tilbakemeldinger hvor folk vil fortelle meg at jeg ikke er bra nok, verken som person eller med legningen min, og skulle jeg tatt alle de på hjertet- så måttet jeg sluttet å engasjere meg, og slutte å blogge.
Det å stå opp for seg selv, øver jeg på hele tiden. Og det er ikke alltid jeg klarer det. Det er mange situasjoner jeg skulle ønske jeg våget å si fra at “dette er ikke greit”. Det er vanskelig men jeg blir samtidig litt bedre på det.
De gangene jeg klarer det, så gir det en utrolig god følelse. Nettopp fordi at da sier jeg på en måte i fra at det jeg mener , det teller også. Og at jeg sa står litt opp for meg selv. Jeg sier litt i fra til meg selv at den jeg er- er bra nok. Og jeg trenger å høre det- fra meg sjøl. Fra den personen jeg er sikker på at jeg er stuck med hele livet. Fordi jeg er bra nok, og jeg fortjener å ha det bra- på den måten som er best for meg, ikke for alle andre. For alle andre lever ikke mitt liv.
Legger du ansvaret for din egen lykke over på noen andre ? Venter du på at andre skal gjøre noe så du føler du har det bra ? Hvor mye påvirker våre relasjoner til andre mennesker oss for at vi skal ha det bra ? Og klarer vi gode relasjoner med andre, om vi ikke finner den gleden i oss sjøl først ?
Kanskje i perioder, og selvfølgelig vil alt rundt påvirke oss. Det vil det alltid gjøre, men jeg tror kanskje det er lettere å finne lykken sammen med andre- hvis man har orden på seg selv. Å finne seg selv er jo en prosess vi hele tiden er igjennom, og noen har kanskje litt større utfordringer enn andre, og det kan være vanskeligere å finne sin plass, og hvem man er.
Det er ikke alltid så lett å huske seg selv i et mylder av mange som vil fortelle deg hvem du skal være, og noen ganger også hva du skal føle.
Det er ikke alltid lett i en hverdag som går bort til dagligdagse, hektiske ting. Men det er verdt å sette seg sjøl først litt. Sett av litt tid til deg <3
Bli kjent med deg selv. Lær deg å like deg selv, og vær din egen bestevenn.
For du er hovedpersonen i ditt eget liv, og til syvende og sist så er det du selv som er ansvarlig for hvordan du har det, og hva du gjør ut av livet. Velg å hør på deg selv litt, og våg å vær alene med deg sjøl. Jobb med det du sliter med, og velg å gjør det beste du kan for å være den beste du er.
Når du gjør det, og lytter til hva som er best for deg- så tror jeg det er mye lettere å finne den gode tryggheten sammen med noen andre også. For da er du deg selv, og det er lett å være trygg på- og glad sammen med, mennesker som er seg selv.
Vær din egen bestevenn, og vær den som forteller deg selv at du er så bra. Akkurat som du er. At du fortjener å ha det bra, og at du fortjener å sette deg selv først litt.
Jeg heier på terapi, og tror de fleste av oss kunne hatt godt av det gjennom livet. Det er noe med mennesker som tør å stille oss de vanskelige spørsmåla, og som setter hodet vårt litt på plass. Som får oss til å velge oss selv.
For det er ganske deilig, det å være venn med seg selv..
Dem er det mange av, og da prøver jeg å holde meg fast litt. For å kjenne på en sånn ordentlig god lykkefølelse- det er det beste som finnes.
Sånn som det her. Når blomstene endelig kommer gjennom og frosten slipper taket. Det er sånne øyeblikk av glede.
I dag har mellomste bursdag og vi har spist kake ute. Det er bedre enn ingenting, men jeg gleder meg enormt til normale bursdager igjen. Til å samles uten å tenke på avstand eller hvor mange man kan be. Til klemmer og feiring på normalt vis. Med både venner og familie..
Mens vi venter på det så er det likevel mye å holde fast i , og mye å smile av. Jeg holder på med prosjekt vedkløyving om dagen, og det likte jeg. Så deilig jobb å stå ute å kløyve ved. Eller å trykke på knappen i det minste 😉
Da kosa jeg meg 🙂
At vi er i Mars og ikke i November, det er grunn til å smile. At vi kan være ute, gjør så stor forskjell i den tiden her som jeg tror er tung for veldig mange.
Så jeg finner gleder, nyter sola- og holder godt fast.
Det er det samme om du har en sykdom eller skade, hvor du er i fra, om du er homofil eller lesbisk, er hen- han eller hun.
Det er det samme om du er direktør eller arbeidsledig. Samme om du kjører Tesla eller Granada. Samme om du eier eller leier, om du har barn eller ikke. DU ER BRA NOK !
Alle er like mye verdt, og ikke la noen fortelle deg noe annet.
Om ingen andre har fortalt deg det i dag, så les de ordene her mange ganger- ta dem med deg på badet, se deg i speilet og si det om igjen. Du er virkelig bra nok !
Vær den du er, og vær stolt av den du er. <3
Finn de menneskene som er glad i deg for den du er og hold fast. Finn de som kan være håndtaka dine.
Finn det som gjør deg glad, og bruk livet ! Du er verdt det <3
Han , hun eller hen? Homofil, lesbisk eller bifil ?
Hva har det å si for andre hva mennesker føler er rett å omtale seg selv for? Hvorfor skal det plage så mange at jeg omtaler meg som lesbisk? Eller at noen føler seg hjemme som hen? Hva har det å si?
Jeg ser tidligere FRP politiker Ingelinn Lossius Skeie har en fanesak nå om det tredje kjønn, og at hun tar ungene sine ut av skolen i protest mot den nye læren. Hun er nå medlem i partiet de kristne, som ikke ønsker at jeg skal få ha barn med å være en lesbisk mor. Eller som mener at jeg ikke skal gifte meg, og kunne oppdra barn på lik linje med andre. Fordi jeg elsker feil … Fordi min kjærlighet ikke er riktig. Fordi ingen annens kjærlighet enn heterofile, er riktig.
Man kan være uenige om så mangt, og det kan være mye vi ikke forstår om andre mennesker, men det grunnleggende vi bør lære- er å respektere hverandre, selv om man ikke forstår. Den grunnleggende læren bør stå i å akseptere hverandre som den man er, og ønske hverandre godt.
Ingelinn forklarer på ukeslutt, at gutten hennes kom hjem så lei seg etter å ha lært på skolen at gutter kan føle seg som jenter, og motsatt. Hun mener de som føler seg “født i feil kropp”, er hjernevasket, og tar total avstand. Du kan høre podcasten her.
Anbefaler alle å høre på denne, og spesielt på hva Espen Esther Pirelli har å si.
Han sier at alle trenger å føle seg velkomne i verden, og at ord som hun bruker- kan drepe.
Og det bør man ikke være Einstein for å forstå.
Vi må forebygge selvmord, for mennesker som ikke føler seg velkomne- har en større sjans for å ta livet sitt. De har høyere forekomst av å være deprimerte . Se rapporten fra SSB her om skeive og livskvalitet.
Ingelinn skryter av å være sykepleier, og at hun ønsker at ungene skal være som hun ønsker, og at om de føler noe annet så er de et resultat av hjernevasking. Hun har ingen planer om å høre på de barna som føler de er født annerledes enn de ser ut.
Hva med de barna da , Ingelinn? Hva med de barna og ungene som føler det her? Er ikke de verdt å bli hørt ? Det er utrolig arrogant å mene at alle skal føle som du gjør, det vitner om en svært liten toleranse og respekt for andre. Det vitner om utrolig liten kunnskap, og når du velger å ta barna dine ut fra å lære noe som andre land også lærer- så blir også de sittende med mindre kunnskap.
De lærer at det er greit å være seg selv.. Og det skjønner jeg ikke hva som er galt med. Det snakkes altfor lite på skolen om at mennesker er ulike, med ulike legninger og noen som har en kjønnsidentitet de ikke føler de hører hjemme i.
I følge ditt parti , så kan jeg fint omtale meg som lesbisk, bare jeg ikke praktiserer det, og bare jeg ikke oppdrar barn. Vel, jeg skal fortelle deg en ting. Jeg gjør begge deler. Og de barna jeg har, de er inkluderende og snille mennesker som vil bli en ressurs for samfunnet vårt, og som ikke minst bryr seg om andre mennesker. Og som heier på at alle skal få være seg selv! Som får lov til å lære at annerledes er greit det og.
Åpent sinn, tror jeg vi kommer langt med. Å forvente at andre mennesker skal være som oss selv, det kan vi ikke. Det er en fanesak som egentlig kan legges død, og det er en kamp som opprettholder fordommer og hat og hets mot enkelte grupperinger og enkeltmennesker.
Det vi bør gjøre, er å støtte hverandre- og leve det livet som man føler er rett for seg. Feie for sin egen dør. Ønske hverandre et best mulig liv. Være snille mot hverandre, akseptere og respektere at folk er ulike. Og at folk har ulike behov også..
Vi bør heie litt mer på hverandre i steden. Så i anledning rockesokk dagen, hvor menneskeverd settes å dagsorden- så velger jeg meg det her i dag.
I går så fikk jeg et spørsmål om jeg har en bucket liste, og det har jeg vel egentlig ikke. Jeg har drømmer om hva jeg skal drive med , og gjøre. Men noen særlig bucket liste har jeg ikke. Og det har fått meg til å tenke litt.
Jeg tror at fire år på lindrende enhet, samt to år på skole med kreftomsorg og lindrende har gjort noe med hvordan jeg ser på livet. Jeg har vel blitt ekstra oppmerksom på at livet er nå. Jeg er blitt god på å ta ting som det er akkurat her og nå.
Likevel er det ting jeg har lyst å gjøre, og som jeg håper blir noe av. Jeg vil til England, gjerne til Cuba- problemet er at jeg har en issue med å fly 😛 Jeg har en drøm om Longyearbyen, og jeg vil se nordlys. Masse nordlys. Jeg vil gi ut en bok, og jeg vil reise rundt å holde foredrag. Det er vel de tingene som jeg kan sette på min bucketliste.
Andre ting som jeg skal fortsette med, er å gjøre ting jeg blir glad av. Jeg skal fortsette å være sammen med mennesker som gjør meg godt, og som gir meg energi. Jeg skal fortsette å kjempe for det jeg tror på. Jeg skal fortsette å stå for det jeg mener, og å tro på meg sjøl.
Jeg har brukt mye tid i livet på å vente, vente på å stå fram- vente på ferie. Vente og vente…
Og mange av de dagene har egentlig bare forsvunnet i en sånn ventemodus.
Vi vet aldri hva livet har å komme med, det har vel helt klart denne pandemien vist oss. Det er jo en ventetid vi er inni nå også, samtidig så kan vi ikke sette livet på pause. For de dagene vi har, de er her uansett.
S
Så det jeg kommer fram til en lørdags morgen, er at det er viktig å ha ting å glede seg til- men like viktig å ha ting å glede seg over .
Jeg er så utrolig glad jeg bor her jeg bor. Spesielt i disse tider. Glad for å ha hus og hage, og plass rundt meg. Så nå er jeg i gang med å rydde bort vinteren.
I dag har mamma vært innom, eller utom heter det kanskje, for i is luft og litt sol så ble det vafler og kaffe ute. Besøk med to meter avstand, og nok en gang uten klem. Minsten sa at hvis han snart ikke fikk klemme mormor nå, så ville han streike.
Utrolig rart det her, og jeg venner meg aldri helt til den manglende nærkontakten.
Men vi fikk se hverandre i det minste- og det er faktisk bedre enn ingenting. Vi har hverandre og, det er jo det aller viktigste.
Ellers er det å rydde vekk vinter, for å gjøre plass til vår som gjelder. Nå er det så lenge lyst at solcellene lyser igjen, og det begynner så smått å tørke opp i hagen. Inne begynner det også å bli vår nå, og masse frø er plantet.
God start på en fin tid, og på helg <3
Livet er som det er, og jeg kan ikke kontrollere alt rundt meg- men jeg kan kontrollere hva jeg selv gjør ut av ting. Og jeg er nødt for å velge meg litt glede. Det tror jeg vi alle trenger nå.
Ha en fin helg alle sammen, og tenk litt ekstra på hverandre. Send en ekstra melding, eller ta en ekstra telefon. Det kan være gleden noen andre trenger nå.
Jada, statsministeren gjorde en feil. Og ho bør ha nok folk rundt seg som hele tiden kan holde henne oppdatert på regler. Men hvem klarer å følge med lenger ?? Det er jo et håpløst sammensurium av lover og regler og anbefalinger. Kanskje det heller burde være et symptom ? Et symptom på at det er for mye for de fleste av oss nå?
Folk blir sinte fordi mange føler de har forsaket hele livet sitt i ett år snart. Folk blir sinte fordi de egentlig blir lei seg, tror jeg og føler veldig på det vi alle har gått glipp av, og fortsatt går glipp av. Det var en blemme, en ganske stor en- men herregud da!
Det gir vel ingen rett til å spy ut hat likevel. Nå godter halve Norge seg over at andre driter seg ut nok en gang. Folk sitter å gnir seg i henda over at en statsminister kan gjøre en så stor feil. For det er det beste nordmenn vet. Å feie for andre sine dører, og å spy ut det ene verre enn det andre. Og som regel er de verst de som gjør det samme sjøl!
Ho er bare et menneske ho og.. Ikke glem det .
Jeg er ganske sikker på at dere alle har tråkka i salaten en gang, noen store og noen små blemmer.
FOLK GJØR FEIL ! Og til og med en statsminister må få være bare menneske innimellom.
Man skal passe seg for å kaste stein i glasshus tenker jeg. Den som hyler høyest over andres feil, kan fort bli den man hyler høyt over neste gang. Jeg kjenner jo mange som gjør mer enn de skal omtrent hver dag.
Mange strekker strikken bittelitt lenger enn de bør.. Det har vært fester, når man er anbefalt å ikke ha det. Jeg har også vært på det. Innenfor hva som var lov, men ikke innenfor anbefalingene. Nå er det anbefalt null besøk ute og inne, men de fleste rundt meg har noen få de er sammen med. Og satt på spissen, så er det også feil !
Jeg har også møtt familien min når anbefalingene sier; unngå besøk. Jeg har vært forsiktig, kanskje på grensen til paranoid innimellom- likevel så har jeg tøyd strikken noen ganger jeg og.
Jeg forsvarer ikke Ernas handlinger, men det får være grenser for oppgulp blant folk!
FORDI VI ER BARE FOLK ! Og folk gjør feil.
Alle burde feie for sin egen dør først.
Vi kommer aldri noen gang til å få bukt med mobbing, så lenge kommentarfelt finnes. Når kommentarene om Erna dreier seg om utseende og vekt, istedenfor sak- så sier det sitt.
Vær forsiktig- neste gang kan det være en som ikke tåler de harde ordene. Vi har flere eksempler fra det her til lands. Og vi burde ha lært ! ! !
For at du heller ikke klarer å følge råd og regler 😉
Fra VG
Det gjør meg litt betrygga på at jeg ikke er helt på jordet, når jeg ikke klarer å følge med heller. Kanskje vi trenger en liten time out? Alle sammen ? Litt oppfriskning og forenkling av regler og anbefalinger ?
Her har vi ikke feira bursdag på et år Erna, ingen av oss. Ikke barna mine og ikke har vi feiret noen av de andre i familien heller. Mamma blir 60 i påska, men nok en gang så har vi innfunnet oss med at det heller ikke kan feires nå. Eller kan det ?
For når ikke engang vår kjære statsminister får med seg regler, så puster jeg litt letta ut over at jeg syns det er vanskelig. Et sammensurium av farger…
Bør det være et symptom kanskje ? Et symptom på at det begynner å bli litt for mye? Litt for mange tiltak og farger og regler og anbefalinger ? Jeg vil tro det.
Ikke at jeg ikke unner deg en bursdagsfeiring, statsminister- men jeg syns vel ikke det er helt på sin plass nå. Det er vel det fellesskapet vi snakker om- at vi må dele byrden sammen ?
Når resten av oss ikke har besøk i det hele tatt nå, så føles det litt feil det her.
Men når det er sagt, så skjønner jeg hvorfor jeg faller ut og ikke skjønner alt. Fordi det er altfor mye forskjellig å forholde seg til. Så takk, for at jeg føler meg litt mindre dum.
For hvem klarer å forstå det her helt ? Vi har trafikklysmodellen, gult og grønt og rødt
Vi har omtrent hele alfabetet i bokstavkoder, og vi har ringer 1 og 2. Med masse unntak. Mye er anbefalinger, annet er regler. Nå har jo jeg tenkt at vi også må følge anbefalingene- men det er kanskje ikke sånn?
Vel, jeg lager meg et system i fargene jeg liker, og holder meg i skogen her til langt uti Mai tror jeg 😛 Og puster letta ut over at jeg ikke er den eneste som ikke skjønner 😉
