Heges lille rom

Det høres ut som en klisje, og det er det kanskje, men i veldig mange tilfeller så mener jeg at vi har ansvar for oss selv og vår egen lykke.

Og det handler ikke om å ikke bry seg om andre og å være snill, men det handler om å bry seg om seg selv også. At andre ikke alltid er enig, det får så være, men du er viktig du også. Og ingen andre går i dine sko og ingen andre kjenner det du gjør innvendig.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Altfor mange sliter psykisk med tunge tanker og psykiske følelser fra ting som har skjedd. Mange kjenner på en følelse av å ikke strekke til, eller av å være ubetydelig i det store bildet. Mange går gjennom livet med tanker som – Hvis jeg bare, eller – Om bare det kunne skje. Mange henger igjen i ting som har skjedd og er bitre og nedfor. Og har vanskelig for å gå videre.

Mange graver seg ned i sin egen gjørme og syns synd på seg selv. Og før man har det bra med seg selv, så tror jeg ikke vi er bra for noen andre heller. Det handler om å ta litt ansvar for seg selv. (Nå snakker jeg ikke om mennesker som opplever katastrofer og stor sorg, men ting som skjer oss alle i hverdagen).

Jeg tror altfor mange venter på at lykken skal banke på døra, og det skjer vel sjelden.

Jeg får mange meldinger fra mennesker som er redd for å være seg selv, og som sitter alene med bitterhet, frykt og redsel for at livet ikke ble som de hadde sett for seg. Og jeg forstår at det er vanskelig. Jeg forstår det fordi jeg har vært der selv. Jeg har vært der at mine egne problemer har overskygget alt annet, og hvor jeg kun har sett det negative og vært både bitter og lei meg.  Hvor jeg kun hadde fokus på alt det negative og det overskygget alle gledene som var rundt meg.

Men så er det ingen andre enn oss selv som kan ta fullt ansvar for at vi skal ha det bra. Hvordan vi skal leve, og hvordan vi skal ha det, er vårt eget ansvar. Å lesse all den negativiteten over på andre, og å grave seg ned – gjør ingen godt. Ikke deg selv, og ikke de rundt deg.

Ta et ansvar for å ha det bra. Søk hjelp om du trenger det, og våg å vær sårbar. Våg å vise hvem du er, og mest sannsynlig så vil du finne ut at det er mange som har det på samme måte. Og det finnes hjelp å få. Men du må ville ha en forandring.

Livet har så mye bra for oss, om vi bare vil det. Om vi vil se det. Det er så mye å glede seg over, og det er så mange som ønsker at du skal ha det bra.

Det er vanskelig å komme seg opp fra å være langt nede, og det er vanskelig å be om hjelp. Men du er ikke alene, og det finnes hjelp å få. Til syvende og sist så handler det om å være ansvarlig for sin egen lykke og å være sin egen lykkes smed er et godt ordtak. Folk kan prøve å hjelpe deg så mye de kan, men om du selv ikke vil, så kommer de ingen vei.

La 2021 være året hvor du velger deg selv, og hvor du velger å gripe tak i livet ditt. Vi kan ikke rå med alt som skjer rundt oss eller med oss, men vi kan rå litt med hvordan vi takler det, og hva vi velger å holde fast i.

Du er ikke sykdommen din.

Jeg heter Hege og jeg har fibromyalgi. Jeg ER ikke fibromyalgi, men det preger livet mitt såpass mye at innimellom så føles det som det er navnet mitt. Den bestemmer litt hvordan dagene mine blir, og mye må avlyses eller gjøres om da jeg ikke har kontroll.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hvis jeg skal prøve å forklare hvordan dagene mine er, så er det preget av å hele tiden måtte hente meg inn. Vet du den følelsen når du er så utrolig sliten at du bare må legge deg ned å puste? Den følelsen. Og den kommer uten at jeg har gjort så mye. Den kommer uten at jeg forstår hvorfor noen ganger.

Den kan komme av at jeg tenker for mye, eller har gjort for mye fysisk på en dag. Den kan komme hvis jeg bare har hatt det litt for moro. Og det sliter jeg med å forstå og å godta. Jeg smiler stort sett, men de som kjenner meg, de vet når smilet mitt ikke når øynene. Da er jeg sliten. Og ikke sliten- som i sliten. Men som i en enorm utmattelse som bare overmanner meg med full kraft.

Da starter det ofte med hjertebank, samtidig som om hodet snurrer rundt. Jeg får ikke tak i en tanke, og jeg har null sjans til å huske hva noen sier til meg. Jeg får hodepine, og en plagsom verking i kroppen. Det kan sette seg hvor som helst, og mang en gang har jeg vært på legevakt fordi når det blinker foran øyene og ordene stokker seg, så har jeg tenkt slag. Når betennelsen i brystbeinet gjør vondt, og det samtidig gjør vondt å puste, og hjertet hopper i utakt, så har jeg tenkt hjerteinfarkt.

Noen ganger så har jeg lagt meg og bare håpet det ikke er noe alvorlig denne gang. For sliten til å klare å ringe lege eller legevakt. Så går det over. Og det kommer en bedre dag.

Spikermatta er min aller beste venn. Den tvinger pusten til å roe seg helt ned, for stresset mitt styrer jeg ikke alltid. Jeg kan bli stresset av ting jeg ikke skjønner at jeg kan bli stresset av. Kroppen jobber på høyeste gir og ikke en muskel slapper av. Hele kroppen dirrer som om jeg skulle løpt maraton, og kanskje det eneste jeg har gjort er å stå opp. Hodet føles som bomull og jeg klarer knapt å huske om jeg har spist eller ikke. Sånn er mange av mine dager.

Og jeg liker det ikke, men jeg begynner å akseptere det.

Disse juledagene tror jeg det er mange av dere med samme diagnose som kjenner på litt det samme som meg. Og det er frustrerende og jeg blir lei meg. Samtidig så vet jeg at jeg må senke tempo og ikke alltid gjøre det samme som alle andre. Jeg må porsjonere ut, og prioritere. Jeg må velge meg.

I 2021 så håper jeg at jeg skal bli flinkere til å sette meg litt høyere. Til å være glad i den jeg er, uavhengig av sykdom som preger meg. Fordi jeg er så mye annet. Og det skal jeg ta vare på.

Godt nyttår til dere alle:) Må det bli flest gode dager. Og kanskje vi nettopp må akseptere de mindre gode også- for det er også livet.

1 Januar 2021. Er det noe vi vet på årets første dag, så er det at livet sjelden blir som planlegger det. Er det noe vi har lært i 2020 så er det vel nettopp det.

Uforutsigbare ting skjer og livet som vi planlegger det, kan ende opp helt annerledes. Hvor alt vi har tenkt og sett for oss, blir helt noe annet. Her ble det en hyggelig kveld med en liten kohort, med god mat og latter og nye opplevelser på vei inn i et nytt år.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og jeg håper kvelden i går satte standarden for det nye året. Jeg håper det nye året vil by på lange og gode samtaler og mye latter og moro med folk jeg er så glad i .

For livet er jo litt hva vi gjør det til. Det er mye vi ikke kan velge, det er mye vi ikke kan gjøre noe med, men det er også mye vi kan velge. Vi kan blant annet velge å være snille mot hverandre. Bry oss om hverandre og respektere mennesker uavhengig av nasjonalitet eller legning.

Vi kan velge å ta vare på hverandre, og å være den som gjør dagene litt bedre for noen andre. Vi kan velge å se det bra i de grå dagene også.

Vi kan velge det som gjør oss glad. Glede er noe alle bør ha i livet sitt, men det er ikke alltid så enkelt som det høres ut.

Oppi alt så tenker jeg det er lurt å være seg selv. Gjøre som Per Fugelli sa, og gi litt mer faen. Ikke bry oss så mye om hva alle andre mener og tenker hele tiden. For det aller viktigste for de som er oppriktig glad i deg, er at du har det bra. Sånn ordentlig bra.

Er du en som lever skjult med legningen din, så ønsk deg selv det beste. Våg å ha det bra. Våg å tro på at du er verdt det. For når de rundt deg ser at du har det virkelig bra, så blir dem glad også. Og er det noen som mener annet, så er det kanskje ikke de som skal være dine nærmeste.

Våg å vær sammen med de som gir deg energi og som gir deg gode og glade øyeblikk. Som bryr seg om deg. Våg å være deg <3 Og våg å være med de som lar deg være deg.

Da er startskuddet i gang for 2021, og alle disse dagene som ligger foran oss, de kan vi bruke. Vi kan bruke de til å være oss selv, for det holder det <3 Godt nyttår alle fine flotte mennesker. Aldri glem at du er bra nok .

Jeg har egentlig aldri vært noen stor tilhenger av å gjøre så ekstremt mye ut av spesielle dager, og jeg er mest glad i hverdager. Jeg er aller mest glad i små hverdagsgleder og det er ingenting som får meg til å bli mer glad enn sånne små gleder i hverdagen.

Som når ungene kryper sammen i latter, og klemmer fra de jeg er glad i. Som sol etter dagevis med regn. Som fuglekvitter i skogen, og som når bakken fylles med snø eller når våren vekker alt til liv. Som når det kommer blomster på døra en helt vanlig tirsdag eller en uventa overraskelse når du absolutt ikke venter det. Som den gode samtalen med noen du bare helt uventa treffer…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når du bare kjenner at alt føles så bra, helt uavhengig av hvilken dag det er.

Samtidig så gjør det jo også noe med meg når vi går ut av et år og inn i et annet. Det er som å starte litt med blanke ark. Som å ha en helt tom skrivebok som bare venter på å fylles ut. Av nye hverdager, og nye ord. Nye gleder og nye sorger. Nye opplevelser.

Og i 2020 fikk vi vel alle litt nye opplevelser og erfaringer som vi ikke kunne sett for oss på nyttårsaften i fjor. Da klemte vi alle rundt oss når klokka rundet midnatt, uten tanke for at vi kunne bli smittet av et alvorlig virus. Vi gledet oss til 2020, og mange av oss fikk vel en brå oppvåkning på at det ikke alltid blir som man ønsker.

Likevel er det dager vi lever, og gjør det beste vi kan.

Det er så mye trist som skjer, mye skremmende og mye vi ikke verken kan forutse eller planlegge. Det skjer ting vi har null kontroll over, som vi blir tvunget til å gå i og stå i.

Da tror jeg det er viktig med våre folk.

Jeg tror det er viktig at vi går ut av et år og inn i det nye med de relasjonene som betyr noe for oss. Som gjør oss godt.

Jeg tror det aller viktigste er å ta vare på hverandre, og å være snille mot hverandre. Se hverandre, og gjøre litt for hverandre- gjennom hele året. Det trenger ikke være julaften eller valentines day for å gi noen en oppmerksomhet. Det trenger ikke være nyttårsaften for å be noen på god mat. Det trenger ikke være desember for at vi skal rekke ut en ekstra hånd.

Livet er fullt av hverdager, og vi trenger ikke vente på en ferie for å ha det bra sammen. Det er noe med å ta med de tingene du gleder deg over litt inn i hverdagen også. For jeg er sikker på, at det er hverdagene vi vil savne mest når vi blir gamle. Det er i hverdagene de fleste minnene sitter.

Og det kan befinne seg eventyr i hverdager også ..

Så mens vi sakte beveger oss mot 2021, så er det med undring og refleksjon over året som har vært.  2020 kom og var en prøvelse på mange måter, men jeg tror mange av oss også sitter igjen med noen gode erfaringer, og en vekkelse om hva som betyr mest for oss.  Hvor vi kanskje har sett hvor mye de hverdagslige tingene vi ellers har tatt for gitt, betyr for oss.

Hverdager er ikke å kimse av, ikke dagene eller ukene eller månedene. Og snart er det nye 365 dager som vi skal se tilbake på og huske neste år.

Godt nyttår alle dere som følger meg:) Jeg setter så utrolig stor pris på hver og en av dere. Og tusen takk for alle historier dere har delt med meg i løpet av året som har gått. Det gjør meg ydmyk, rørt og takknemlig og det er det som jeg elsker med den bloggen her. Å få høre  historier, og få bidra til at noen har det litt bedre <3 TUSEN TAKK <3

Fordi vi er bare mennesker, og vi alle har rett og lov til å være den vi er. Til å elske den vi elsker.

Uten skam.

<3 GODT NYTTÅR <3

Mange begynner å legge ut nyttårsforsett på sosiale medier. Det er litt det samme hvert år, men i år så har de fleste av oss kanskje litt andre ønsker enn vanlig. Fordi vi har opplevd et år helt utenom det vanlige. Vi har opplevd et år hvor vi muligens har sett hva som er viktig for oss. Et år med sosial distanse og fysisk distanse. Et år uten klemmer og håndtrykk og den hverdagslige berøringen.

Det har vært et år hvor mange av oss har fulgt våre kjære på livets siste reise via internett. Vi har vært på digitale begravelser. Digitale legebesøk og digital skole.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jobben til mange ble flyttet hjem i stua, og den sosiale kontakten vi vanligvis har i hverdagen, ble så og si borte. Hvor friminuttene til ungene heller ble en tur i skogen eller gym ble trampolinehopp.

Et år hvor ord som nærkontakter har stått i fokus.

Vi har blitt fortalt hvor vi kan reise og ikke, hvor nærme vi kan være andre mennesker og hvordan vi skal oppføre oss i omtrent alle settinger.  Vi har blitt fortalt at å klemme noen, det kan vi ikke. Vi har hilst på nye mennesker med et nikk, og uten håndtrykk. Et år hvor en klem ble kriminelt …

screenshot NRK

Og oppi alt det som har vært, så finnes alle reaksjonene våre.

Hvor mange av oss har ikke opplevd psykiske reaksjoner det året her ? Følt hvordan kroppen takler isolasjon og null berøring. Følt på ensomhet og frykt og redsel. For noe vi ikke helt vet hva er.

Mange har fått kjenne på følelser de aldri har kjent på før, og det gjør noe med oss. Det gjør noe med oss å ikke treffe mennesker som vanlig. Det gjør noe med barn å få livet forandret, og også med oss voksne. For et annerledes år- det har det vært på alle måter.

Jeg har ingen nyttårsforsett for 2021. Jeg skal prøve å være snill, mot meg selv og mot andre- og det er det jeg prøver å leve etter. Jeg har ingen forsett, men jeg har ønsker.

Jeg ønsker meg klemmer. I bøtter og spann. Jeg ønsker å dra innom dem jeg vil, når jeg vil, uten å tenke på hvem de har vært sammen med i forkant eller om det er en nærkontakt for mye.

Jeg ønsker meg normalitet.

Det jeg har lært det året her, er at jeg elsker klemmer. Og jeg skal aldri igjen si at jeg ikke er noen klemmer.
Jeg har lært at det tilfeldige treffet med noe jeg er glad i , betyr enormt mye for meg. Berøring betyr mye for meg.

Jeg har lært at vi har en frihet som jeg setter uendelig stor pris på, og jeg har lært at jeg kanskje er litt mer utadvendt enn jeg trodde. Jeg har lært hvor mye de menneskene jeg har i livet mitt betyr for meg, og hvor mye det betyr å vise det. Og jeg håper jeg aldri vil glemme hvor stor pris jeg setter på de små tingene i hverdagen.

De små tingene jeg vanligvis ikke har tenkt over.

Utenom Covid 19 så har dette vært et år hvor jeg har lært å sette meg selv litt høyere. Jeg har lært litt mer å akseptere meg selv, med sykdommer og skavanker, til å akseptere og respektere egne følelser , og et steg videre på veien til å være bra nok.

Jeg har lært at det er lurt å omfavne de dårlige dagene også, og godta det. Samtidig så har jeg lært at de rundt meg skjønner meg bedre, om jeg bare sier noen ord om det. Og ikke bare lukker meg inne, og låser døra.

Vi lærer så lenge vi lever, sa bestandig farfaren min. Og det gjør vi. Nye erfaringer og nye år gjør oss rikere på mange måter. Ja, vi lærer så lenge vi lever, men vi må også leve så lenge vi lever.

For tross dette året, som har vært fullstappet av annerledes dager, så ser jeg tilbake på mange gode ting. Det skal jeg ta med meg videre i 2021. Livet er, uansett.

Dagene går – uansett, og det finnes alltid noe å glede seg over. Noen dager er det vanskeligere å finne de gledene, men jeg har ansvar for meg selv, og jeg må ta grep for å også komme gjennom de tunge dagene. Det er livet, og jeg kan velge hva jeg gjør ut av det.

Jeg har lært at uansett hvor ærlig jeg er, så er det noen som sender meg melding og forteller meg at de har det på samme måte. Og at vi lager vår egen skam.

Jeg har fått så mye meldinger  det året her, digitale klemmer og historier fra mennesker som følger bloggen min. Det rører meg og varmer så utrolig mye. Det er så mange historier der ute, og vi må alle eie vår egen.

Vi kan ikke basere oss på andre for å ha det skikkelig bra. For aller først, så må det komme fra oss selv.

Fordi.. En dag skal vi dø, men alle andre dager skal vi ikke det.

Uten tvil !

Men fordi jeg har et pelsbarn som ikke akkurat går på do inne, så er det jo bare å krype til korset og kle på seg. Ut skal han, okke som. Og  Charlie er jo ikke akkurat kjent for å være redd for vann..

Og vann er det. Det virker som hele Fredrikstad ligger under vann snart. Føles som det har regna så lenge jeg kan huske. Så nå er det bare å krysse fingre for at ikke kjelleren snart er under vann igjen.

Bekken på nedsiden av huset er rene fossen nå, og komlokkene over alt flyter over. Det er julestemning i Fredrikstad nå 😛

Som jeg skulle ønske at det kom litt snø nå. Fått det renere og lysere.

Men været er som det er, og vær har vi. Så det er bare å ta som det er.

Men i dag skal jeg gladelig innrømme at livet er best inne. Med fyr i peisen, god musikk, godt selskap og god mat.

Håper dere alle har gode romjulsdager, uansett vær 😛

Juleværet er vel som forventet her på Østlandet og nå sitter jeg inne med uværet som er i gang på utsiden.

Fyr i peisen og noe koselig på tv og en sliten og fornøyd hund.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Juledagene er deilige dager og den jula her mista jeg julestresset et sted på veien og fant det ikke tilbake igjen. Jeg har bare kosa meg, og nytt tiden med mennesker som jeg er så glad i.

I dag var det så deilig å komme seg ut, og jeg elsker sjøen. Uansett vær, så gjør det noe med meg å være ved sjøen. Jeg har jo labrador, og han er jo strålende fornøyd med vann. Bader året rundt om det er sjø eller søledam:P

Det blåste godt og så kaldt, men likevel så deilig.

En fin 2 juledag på tur. Det gjør noe med hodet og komme seg ut, og det er så utrolig godt å komme inn etterpå. Dagene er litt hva vi gjør dem til tenker jeg. Og det hjelper sjelden å sitte å grave seg ned, eller syns synd på seg selv. Da er det mange av dagene som bare forsvinner i det store intet.

Og det er faktisk dager vi aldri får tilbake.

Gjør det beste ut av det du har, for det er deg selv som mest av alt kan velge å gjøre noe med ting. Det finnes alltid gleder, uansett vær.

Ønsker alle en fortsatt fin jul <3

Har du møtt noen, eller har du noen i livet ditt som du føler deg helt trygg på ? Og om du har det, har du tenkt over hvor utrolig viktig det er ? Og kanskje hvor sjeldent det er ? Noen mennesker har bare den egenskapen av å få andre til å føle seg trygg, umiddelbart. En du senker skuldrene fullstendig med når dere er sammen.

Hva gjør det med oss å være sammen med noen som gir en trygghet? Jeg har opplevd mye usikkerhet gjennom årene, og har vel sjeldent tillatt meg å være helt trygg på noen. Så skjedde det ting, som gjorde at jeg ble trygg i meg selv- og det var åpningen til ganske mye.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det skjedde gjennom erfaringer, gjennom å stå fram som lesbisk, gjennom å være meg selv. Etter hvert så skjønte jeg at det er ikke hva andre sier eller mener som bestemmer hvordan jeg skal ha det. Jeg er meg selv, og det får jeg lov til å være. Og jeg skjønte at livet er nå.

Fortsatt er det få mennesker som får meg til å føle meg helt trygg, men de finnes og jeg har noen av de i livet mitt.

Etter å ha sluppet den muren litt så har jeg også sett andre på en annen måte. Jeg har sjeldent vært helt trygg på noen, og med erfaringer som ikke er bare av det bra slaget, så har det på en måte vist meg at den eneste man kan stole på, er seg selv. Men det er jo ikke riktig det. Og det kan bli ensomt og…

Klart vi kan stole på andre mennesker, og få være trygge. For de menneskene – de finnes. Om det er kjæreste eller venner eller familie, så er den tryggheten utrolig viktig. Det er viktig for barn og være trygg på sine omsorgspersoner, og det er viktig for voksne å være trygge på de menneskene som er i den innerste kretsen.

For å ikke vite hvor man har andre mennesker, den utryggheten, det kan slite voldsomt. Å ha det uforutsigbart og være utrygg, det gjør ingen godt. Ikke barn og ikke voksne.

Om du har venner eller kjæreste som du er trygg på- ta vare på det forholdet. Det er en så god ting å ha i livet sitt, og det er ikke alle som kan få deg til å føle deg trygg. Sånn ordentlig trygg. Uansett hva som skjer, så vet du hvor du har den andre , og det er en så vanvittig god følelse. Å være med noen som tar deg som du er, og som setter pris på den du er. Som er glad i deg for den du er, og som syns den du er- er mer enn bra nok.

Som med hele sin væremåte viser deg hvor trygg du kan være.

Som viser deg at du er verdt det.

Ja vi kan ta feil, og ja vi kan noen ganger ønske at vi ikke stolte på noen. Men likevel så tror jeg det er verdt det. Jeg tror det er verdt å ta sjansen. Jeg tror det er verdt å ta sjansen på å stole på hverandre, og å føle seg trygg.

For tenk om det varer ?

Det her er så trist å lese 1 juledag.

Fra VG; En trist julefeiring, flere barn ringte politiet om vold.

Her våkner vi i pysj, og her var det bare en kveld full av latter og glede fra liten til stor. Ene eksen var sammen med oss, og andre eksen kjøpte oppvaskmaskin til oss 😉

Så sitter jeg her nå, det er sol ute og ungene begynner så vidt å våkne. Så fornøyde etter gårsdagen med gaver og mat, og så mye hygge med mennesker de er glad i, og trygge på. Mormor er skilt og har med sin mann, morfar er her, min eks- som er pappaen til de små, og barna mine. Og vi har det hyggelig. Vi har det fordi vi har barn her.

Og fordi vi ønsker at disse dagene skal være kun glede.

Og jeg blir så utrolig trist over å lese om barn som har så tunge dager i julehøytiden. Om foreldre som drikker seg fra sans og samling og bråker og tyr til vold, så politiet må komme.  Om barn som er livredde for hva resten av jula vil bringe. Det er så utrolig trist.

Til dere som drikker for mye i jula, til dere som ikke klarer å la vær å krangle eller lage faenskap, til dere som ikke klarer å gjøre dagene trygge for barna deres.. Vær så snill å si i fra. Søk hjelp, og si i fra at du trenger hjelp. Det her kan gjøre til at barna dine aldri blir trygge voksne heller. De minnene, og de tingene dere gjør nå – det vil følge det barnet for resten av livet.

Det vil skape relasjoner til andre som barnet ikke fikser, ei heller som voksen, og hjernen vil for alltid mangle noe læring, som er ødelagt av vold og alkohol. Som er ødelagt av å føle seg utrygg og redd. Som er ødelagt fordi foreldrene ikke klarte å ta vare på deg selv…

Tanken på at det sitter barn rundt om nå, som er redde og lei seg, er nesten ikke til å bære. Fordi barn skal ikke ha det sånn.

Og det beste du kan gjøre da, er å få hjelp. Dra vekk fra familien din, og skaff hjelp.  Vær ikke sammen med barna om du bidrar til utrygghet hos dem. Det hjelper ikke å ha dårlig samvittighet etterpå, det hjelper ikke å si unnskyld dagen etter- gang på gang. For minnene og den redselen kommer til å følge barnet ditt for alltid.

Du har et valg– det har ikke sønn eller datteren din.

Og er du en nabokjerring eller familiemedlem som ser at det foregår ting hvor ungene har det vondt, så gjør noe med det. Det er vår plikt, og du kan være den eneste som kan gjøre noe med barndommen til det barnet. Du kan være den tryggheten den ungen trenger, og det er en plikt vi ikke kan la vær å gjøre noe med.

At unger skal ha det sånn, alle dager, og spesielt i jula, det skjærer meg helt inn i hjertet. Og når jeg hører den gode barnelatteren som rommer stua her, så er det vondt å tenke på at andre barn tilbringer juledagene med frykt og redsel. Med en redsel som kommer til å følge dem i årevis, og kanskje resten av livet- om det ikke gjøres noe med.

Se rundt deg, det må vi alle gjøre. Og trenger du hjelp, så søk hjelp.

For du har et valg, det har ikke barna.

Min hær <3

2020 har vært et annerledes år hvor jeg har kjent på ting jeg aldri har kjent på før. Det har vært tøffe tak både med Covid19, og med egen helse og utfordringer som har fulgt med det. Det har vært mange dager som ikke har vært like alreight og mange dager som har vært vonde å komme gjennom.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det har vært en del prøvelser og lufta gikk litt ut av meg på tampen av året. Jeg fikk en liten smell hvor jeg egentlig mest ble sittende i sofaen uten å orke noe annet. Helt til Charlie har fått dratt meg ut.

Men så blir det bedre. Det blir det alltid, og det blir jul i år også. Uansett.

Og hva hadde dette året vært uten min hær? Mine folk. Min familie og mine venner. Herlighet som jeg setter pris på alle de fine menneskene jeg har i livet mitt. De folka som er en del av hverdagen min.

Jeg blir så rørt og takknemlig når jeg tenker på mine foralltid folk. Som gjør livet så mye bedre bare ved å være seg selv.

Nå er ikke jeg noen stor fan av alt det gavehysteriet i jula, men som det varmer å få disse ordene her. Hele året egentlig men kanskje litt ekstra på en tid som denne.

Det å ha mennesker rundt meg som er glad i meg som den jeg er, det er egentlig helt ubeskrivelig.

Som strikker genser til meg i ordentlig Hege farger.

Eller ho som kommer innom med Jansons fristelse som julegave fordi hun vet jeg elsker den<3

Alle disse menneskene som har gjort 2020 bra likevel, fordi jeg har dem i livet mitt. Uansett korona, eller nav eller bytte av jobb- så er det her det som gjør livet så bra <3

Jeg er sikker på at dere vet hvem dere er, og hva dere betyr for meg. Hva dere, på hvert deres vis, gjør bare med å være dere selv.

Og når vi nå går inn i jula med begge beina, så blir jeg alltid litt ekstra varm om hjertet, og tenker på det jeg har i livet mitt som er så utrolig bra <3

Og med det tar jeg en liten juleferie.. Ønsker dere alle fine dager med mennesker dere er glad i. Vær dere selv og ta vare på hverandre.