Det gir meg en vond klump i magen

Det siste året har vel fått fram mye rart i oss mennesker, og vi ser kanskje hvor priviligerte vi egentlig er.

Vi har en pandemi å sloss mot, sammen med resten av verden. Det berører ikke bare oss her oppe i Nord, selv om man kanskje skulle tro det. Det berører folk i flyktningleirer, og det berører fattige land hvor de ikke har rent vann til å vaske henda heller. Det viruset her berører alle- derav ordet Pandemi!

(FHI)

Men her oppi lille Norge så virker det som vi tror at vi er beskytta mot det meste, og kan bare leve våre liv videre som vi vil. For Gud forby om noen skulle ta fra oss hyttetur, sydentur og vin. Ikke minst vin.

Hvor er perspektivet blitt av ? Folk dør av det viruset her, mange er syke i lange tider etterpå. Mange har mistet jobbene sine, og mange sliter med ensomhet og isolasjon. Men nei, bare vi får skynda oss å dra på polet før det stenger så er det aller viktigst.

Drikker folk så mye ? Jeg mener, nå skal vi ikke besøke hverandre- vi skal ha lite sosial kontakt og på vinmonopolet selger de mer enn noen gang.. Det blir jeg jo litt bekymra av. Og jeg begynner kanskje å skjønne litt mer bekymringen til Guri Melby over at barna må på skolen. For hvis det drikkes så mye rundt om i hjemmene, uten at det er noe sosialt ..Det gir meg en vond klump i magen. For i mange av de hjemmene, så er det barn…

/screenshot VG

Klart det er godt å ta seg et glass vin. Godt å slappe av på kvelden med et glass vin og bena på bordet, men det er vel ikke en nødvendighet ?

Er det så viktig med alkohol, at alle nabokommunene til de som har stengte pol nå, får så lange køer som vi i går så i Bærum? Hvis vi har blitt så avhengig av å ha alkohol hjemme, så kanskje dem burde holde stengt en stund ;)Mulig vi trenger litt  nye vaner ?

Og nå som alt stenger, vi er mer hjemme enn noen gang- så drikker vi tydeligvis mer også.

I Fredrikstad blad i dag så står det at ungdommer samles i store klynger og drikker seg sanseløse. Og noen spør seg hvorfor. Da er det vel heller legitimt å spørre; Hvorfor ikke? For det er jo foreldre og besteforeldre som løper til polet for å sikre at de har nok alkohol gjennom en nedstenging. Og vi kan si hva vi vil, men ungdommen gjør som vi gjør, ikke som vi sier ..

Det viktigste må være at flest mulig kommer igjennom det her – i live. Det viktigste må være at vi klarer å se lenger enn oss selv, og tar vare på de som trenger det aller mest. At vi kan holde litt fast i det gode i hverandre, og kanskje det som er ekte. Som betyr aller mest.

Det tyder vel på at vi egentlig har det veldig bra , når de største bekymringene er hytteturer og at polet stenger. Er det et sånt Norge vi ønsker å ha ? Jeg blir litt flau jeg av at det er det vi skriker høyest om. Og jeg lurer på hva i all verden hva som har skjedd? Og hvor stoppet det hen lissom ? Er det sånn her vi vil være?

Jeg tror at vi alle syns det her er kjipt og vondt, og kjenner på en følelse av klaustrofobi nå. Og da må vi ta vare på hverandre så godt vi kan.

Det er ingen krise om du ikke har alkohol på en uke, men det er krise om du har barn sammen med all den alkoholen. Barn og fulle voksne, det hører absolutt ikke sammen- og den utryggheten er noe som kommer til å følge ungene for alltid.

Så i en tid som er skummel for alle, også de små- så vær den tryggheten de trenger. Og trenger du hjelp, så søk hjelp.

Mental helse ; 116123

Rustelefon; 08588

Alarmtlf for barn og unge ; 116111

Selv om du tenker du bare slapper av, og blir blid og glad- så er det ikke sikkert ungene dine ser deg på samme måten..

Det kommer en vår

Og jeg merker at den kommer stadig nærmere . Sola skinner, og verdens beste selskap på tur. Det er håp, og vi går mot lysere tider.

Jeg føler at jeg nesten ikke kan være inne nå når det er sol, for det gjør så utrolig godt for kroppen å være ute. Og jeg blir så innmari lei av å sitte inne å høre deprimerende nyheter om stadig mer nedstenging. Så ut er trikset, og sol og det beste selskapet .

Det blir en følelse av litt normalitet.

I dag har vært en så fin dag, med skikkelig vårfølelse. Og jeg elsker den tiden vi går mot nå.

Den tiden framover hvor alt begynner å våkne litt . Og det trenger vi kanskje i år mer enn noen gang.

Så nå er hunden fornøyd, mor er fornøyd og vi gleder oss til mye fint på tv i kveld 🙂 Annet enn nyheter 😉

Ha fin helg alle sammen <3

Skal homofile få gifte seg i kirken?

Og hvem skal i så fall bestemme det ?

I en episode på kjendisfarmen sa Øde Nerdrum at homofile ikke bør gifte seg i kirken. Han skjønner ikke heller at dem vil. Jeg forstår at Øde ikke mener  det sånn veldig mange tar det, og det blir igjen en krangel om å bli krenka.

Og her tror jeg folk må forstå noe. Det handler ikke om å bli krenka. Det handler om at det er del av hverdagen til mange homofile og få meldinger om at man er feil, syk og ikke bra nok.

 

For mennesker som er homofile, lesbiske eller trans opplever hver dag mange utfordringer med å være seg selv. Det er flere nynazister enn noen gang, flere som vil fjerne “homolobbyen”. Vi har fortsatt en lov i Norge som godkjenner konverteringsterapi, og vi har politiske partier som også ønsker frie soner uten homofile i Norge.

Vi har mennesker som blir forfulgt og slått ned fordi de er seg selv. Mennesker som blir hetset og hatet på grunn av legningen sin. Vi har fortsatt mange som sammenligner det å være homofil med å være kriminell, syk eller pedofil.

( Det her er alle meldinger jeg har fått fordi jeg er lesbisk)

Og nettopp derfor vekker Ødes ord så store reaksjoner. For det siste vi trenger, er mer av det hatet. Sønnen min på 10 så på det, og satt som et stort spørsmålstegn og lurte på hvorfor han ikke likte homofile. Jeg forklarte han at det ikke var det han mente, men min sønn- og mange med han- tenkte antagelig det samme. Og så mange får blod på tann.

Er det noe som girer opp i kommentarfelt og generelt på nett, så er det sinne og hat. Det er enkelt å lire av seg på nett, uten tanke for hvem som leser det. Det er lett å gire opp hverandre, og det ene drar det andre med seg.

Så i beste sendetid i et familieprogram, så bør det kanskje tenkes litt over hva man sier, og hvordan andre tar det. Og det er sårt , nettopp fordi vi stadig vekk opplever å bli trakassert for å være den vi er. Paven hyller homofil kjærlighet, og bibelen er skrevet om mange ganger. Og er det noe som ikke skader i verden- så er det kjærlighet.

Kan vi ikke heller bare se hverandre som mennesker? Heterofil eller homofil- det er sånn vi er født . Det er sånn vi er, og det bør holde det. Og kristne homofile mennesker, er ikke mindre verdt enn kristne heterofile.

30 januar 2017 så ble det et flertall i kirkemøte om at homofile kan gifte seg i kirken, og veldig mange ble glad for det. Heldigvis så fornyer kirken seg litt også. Fordi vi lærer mer og får mer kunnskap.

Vi lærer at kjærlighet er kjærlighet, og at det holder å være seg selv. Det håper jeg alle tar med seg inn i helga, fordi det berører så mange. Og vi har et ansvar for de som kommer etter oss. Vi har alle et ansvar for hverandre, og stort sett så holder det å være snill.

Aksepter at andre er ulike deg, det er mangfoldet av mennesker som er så fantastisk. Og kjærlighet er bare kjærlighet <3

Hvor viktig har en klem blitt ?

I dag er det den store klemmedagen, og hvem skulle tro hvor viktig en klem skulle bli for oss. Hvem kunne sett for seg at det ikke er lov å klemme hverandre?

Jeg har noen få jeg klemmer, og dem klemmene setter jeg enormt pris på. Noen i min helt innerste sirkel som jeg klemmer ofte. Men verden utenfor er det nesten blitt helt naturlig å holde avstand til.

Og det er rart. På nyhetene i dag så skulle det vært klemmebilder, men isteden forteller alle hvor mye de savner en klem og hva det gjør med oss.

Ja, for hva gjør det egentlig med oss? Klemmene og nærkontakten vi får som barn er helt avgjørende for utviklingene vår, og sånn er det vel når vi er voksne og. Nå har vi kanskje sett det, hvor viktig det er med nærkontakt og en klem. Det er noe vi kan ta med oss i jobbene våre, kanskje spesielt i helsevesenet hvor de fleste møter hansker og hastende besøk. De møter sjelden pleiere som har tid til litt snakk og en klem. Berøring er superviktig, og det gir også smertelindring.

Det innlegget her hadde jeg i Fagbladet for noen år siden ; ikke kjenne nærhet til andre mennesker.

Det er skrevet før Koronaen sin tid, men det setter litt ting i perspektiv, og kanskje vi kan se litt med andre øyne på de vi vet er alene og ensomme. For de fleste av oss, har kjent litt på den ensomheten nå, og det rare greiene med å ikke klemme hverandre. Og for noen, så er det livet . Hver dag uten berøring fra andre mennesker…

Jeg har jo sagt at jeg ikke er en klemmer, men det er ikke det at jeg aldri klemmer folk. Jeg klemmer bare ikke dem jeg ikke kjenner eller er nærme. Mine folk og venner og bekjente, som jeg er glad i, dem gir jeg gjerne klemmer. Eller jeg gjorde det i allefall.

Før pandemien satte en stopper for det. Nå tror jeg at jeg kunne klemt de fleste, kjente eller ukjente 😛

Den nærkontakten, og den berøringen- det er så utrolig viktig for oss mennesker

Det er forsket på at en klem, en god klem fra en du bryr deg om, gir helsegevinster fysisk og psykisk, og reduserer stress. Det gir positivitet og trøst, og det å få en lang klem av en du er trygg på- det kan være så godt på så mange måter.

Å klemme noen som er lei seg, det er nesten som å si at jeg tar litt av smerten for deg. Jeg kan stryke deg på ryggen , og bare holde rundt deg litt- så kan du bare stå her å føle deg trygg. Når ikke det er så mye å si, så sier en klem alt som trengs. Nå blir vi isteden stående å se på hverandre, og ikke helt vite hvordan vi skal oppføre oss.

Jeg håper 2021 vil etter hvert bli mer normalt, med klemmer og sosial kontakt. Med mindre avstand og nærere kontakt <3 Og jeg tror aldri jeg vil ta en klem for gitt igjen ..

 

Spre litt farger

I år håper jeg det blir en Pride feiring. Mulig den ikke blir som tidligere år- men jeg håper vi kan møtes et sted og få føle den tryggheten sammen med andre. For det er noe eget med Pride. Det er noe eget med å være sammen med så mange andre mennesker, og føle seg helt normal.

Det er noe med å få lov til å være stolt. Og året som har vært nå tror jeg også har vært vanskelig for mange skeive som har mistet en del av det trygge nettverket de har hatt.

Jeg har tatt inn en del av disse armbånda her, og t-skjortene på bildet kommer utover. Armbåndene koster 199 kroner, så rop ut om du vil ha et:) Kommenter under, eller send meg en melding.

Det er så lite som skal til for de som trenger det, og det at du bærer et regnbuearmbånd viser at du støtter og at du aksepterer kjærlighet sånn den er. Vi trenger alle noen regnbuer i livet, og i disse pandemi tider så er regnbuen blitt et symbol på at det blir bra igjen.

Vi fortsatt rope høyt ut. Vi fortsatt være ekstra synlig, og lære bort at dette verken er farlig eller skummelt. Vi rope ut, fordi så mange mennesker fortsatt opplever trusler, hat og hets for å være homofil. Og i dag, i Norge, så er ikke det greit.

Det er mange som ikke tør å stå frem, og det er fortsatt så mange som lever skjult med legningen sin, og da må vi ufarliggjøre.

Love is Love 

Det er en menneskerett å være du er, og alle burde få leve i trygghet og frihet uavhengig om de elsker en han eller hun eller hen.

Vær med å spre litt farger, vis at det går bra- at det blir bra- og at folk er bra nok!

Ikke fortell meg hvem du vil jeg skal være

For det er ikke helt sånn det fungerer.

Og jeg trenger faktisk ikke at alle liker meg, eller er enig med meg. Det jeg trenger- er å få være meg.

Dette skriver jeg litt i lys av alle terapiformene som blir tilbudt meg, og alle som så gjerne vil si at mitt liv går imot deres tro. At jeg synder, kommer til helvete og drar alle som kjenner meg med i fallet. Det her skriver jeg fordi jeg fikk en melding fra en far som mener han har gjort sønnen sin frisk av homofili med å benytte kristen terapi, som han kaller det. Det følte han at han måtte dele, og han var svært behjelpelig med kontakt om jeg ønsket å prøve.

Men det er ikke JEG som har et problem med at jeg er lesbisk. Jeg sliter ikke med det, og det kan hende sønnen din ikke hadde gjort heller- hvis han hadde en far som aksepterte han som han er. Isteden så må han i terapi fordi den han er, ikke funker for faren. Og resultatet vil antagelig være at han aldri kommer til å slippe deg inn i hans innerste tanker. For det han føler og tenker- det er ikke bra nok for deg.

Og jeg grøsser langt inn i ryggmargen av tanken. DET ER IKKE GREIT! Det er utrolig vondt og trist å lese at barn fortsatt opplever det. Og det opplever de hjemme, bak de fire veggene som skal være deres tryggeste havn. Der får de beskjed fra de menneskene de elsker mest, at den de er- ikke duger. Den de er- er ikke bra nok.

Det er ikke greit at du ikke godtar ungene dine som de er. Hvis du forventer å få barn av plastelina, så du kan bestemme hvem de skal være og hva de skal gjøre, så burde du kanskje ikke hatt barn. Barna våre er ingen leketøy som blir som vi forventer.

De er seg selv, og er det noe vi skal gjøre som foreldre, så er det å elske de ubetinget, og lære de å elske seg selv. Og godta at de er annerledes enn oss, tenker annerledes. Vi skal egentlig glede oss over en selvstendighet og at de er seg selv. Den tryggheten skal de få hjemmefra.

De skal få høre hvor bra de er, kun ved å være seg selv.

Tårene rant når jeg leste den mailen, samtidig som om kroppen dirret av sinne. At Norge fortsatt kan godta denne formen for terapi, er over min fatteevne- og så utrolig balleløst og pysete av Norges ledere. At dere som regjerer, ikke klarer å gi et nei her- og bli ferdig, det gjør at jeg ikke føler meg trygg.

Jeg føler meg ikke trygg på at Norge er for et inkluderende samfunn.. Jeg vet det er tatt opp, og jeg vet det er på vent, men det har det vært altfor lenge- og nå må det tas tak i .

Men det hjelper ikke hva som sies, når handlingen er fraværende.

La folk få være seg selv, være den der er. La andre få lov til å være lykkelige, og elske den de elsker. Å være homofil, lesbisk, bifil eller trans er ingenting skummelt. Det er normale følelser, og det betyr at du er i stand til å elske et annet menneske.

Ikke la noen tro at du ikke duger akkurat som du er <3

Og vær så snill å ikke si til ungene at de ikke er bra nok. Det vil følge dem hele livet. Les deg opp, lær deg litt om hva homofili er. Det er ingen skam, og det er ikke noe man velger heller.

For det er ikke opp til andre og bestemme hvem vi selv er, og hva vi føler.

Det er bare kjærlighet .

Ny uke, nye muligheter

Tenk at vi hver eneste mandag starter en ny uke. Det blir litt nye muligheter , og litt blanke ark. En ny uke skal fylles opp av hverdagslige gjøremål, og livets aktiviteter.

Her starter mandagen med et møte med Nav, og derfra kan det bare gå oppover tenker jeg.

Når dette er starten på mandags morgen, så skal det ikke så mye til å toppe det;) Men med varm te i koppen, og forberedelser unnagjort så er det bare å vente på at minuttene tikker og møtet kan starte.

Fordelen med teams møter er at under bordet er det fortsatt pysj og tøfler , men over bordet så ser jeg i det minste påkledd ut. Så er det en hel ny uke, med nye dager foran meg. Nye opplevelser og nye fine stunder med de aller beste jeg vet- som gjør livet så utrolig bra. Hver eneste dag.

Jeg har troa på at det med Nav løser seg tilslutt, og at jeg snart kan blomstre i en jobb som kroppen min takler:)

Ha en fin mandag alle, og takk for alle fine meldinger som har kommet i løpet av helga. Jeg rekker ikke svare alle, men jeg leser alle- og er så takknemlig for at dere sender så gode ord og egne historier.

Stor klem<3

Vaksinen gjør deg homofil

Det her er det morsomste jeg har lest på lenge, og jeg fikk meg en god latter i kveld. En religiøs leder, kalt Daniel Asor, mente for litt siden at Pride paradene hadde skylden for korona viruset, og i en ny video nå- så mener han at vaksinen mot Covid 19 vil gjøre de som tar den, homofil.

Screenshot fra sx.se

Jeg vet vi får skylden for mye, og skal være årsaken til veldig mye rart, men å få en vaksine for å bli homofil? Det er jo fantastisk. Homofile har fått skylden for Korona viruset på alle tenkelige vis. Noen mener det er Gud som viser sin vrede over homofile mennesker, det er Pride paradene som startet pandemien … og så videre…

Det her blir jo kjempespennende å følge med på .. Kanskje homofil blir den helt nye normalen, og at heterofile blir en minoritet? Da kan jeg i allefall oppfordre til alle til å vaksinere seg. For det er ikke så skummelt å være lesbisk.. Det handler bare om å ha evnen til å elske et annet menneske.

En vaksine for å være seg selv, det hadde jo vært noe. Er du usikker på hvem du er, hvem du elsker eller har du mistet deg selv litt- ta en vaksine! Det hadde jo vært århundrets vaksine. Men så er det vel fortsatt sånn at det er opp til oss selv å finne ut.

Jeg syns jo det er trist og leit, at så mange religiøse grupperinger har så utrolig mye å si om homofile mennesker. Det er trist at vi ikke har kommet lenger. Det gjelder også i lille Norge, hvor det dannes politiske partier og kristne grupperinger med hovedformål å få vekk homofili.

Det er jo morsomt å lese om de ekstreme motstanderne, og alle disse teoriene som er helt på jordet, samtidig så vet vi jo at disse lederne har mange tilhengere , og det er mange som går til drastiske skritt for å vise hat mot mennesker som kun er seg selv. Vi kan le av det, og riste på hodet, men samtidig så må fortsette å kjempe en kamp for at alle skal få være den der er.

Vi må fortsette å vise at hat bekjempes med kjærlighet.

Ingen blir homofil av en vaksine, og homofili kureres heller ikke med medisiner, vaksiner eller terapi. Hvem du er, er den du er- og da er det om å gjøre at vi alle viser at det er greit, og kjemper imot alt dette hatet.

For det  finnes ikke noe finere enn kjærlighet <3

 

Gi litt slipp..

I går på Hver gang vi møtes, så sa Maria Mena, ” Noen ganger er de fineste valgene å slutte å kjempe, og gi slipp”. Det har jeg tenkt litt over. Det var i tankene mine i går kveld, og når jeg våknet nå.

Jeg er jo en stor fan av Maria Mena og tekstene hennes har betydd og betyr mye for meg. Jeg elsker den åpenheten, og ærligheten hennes. Den såre, men samtidig så sterke stemmen hun har.

For, med å være så ærlig, så vil man oppdage at det er så mange andre som har det på samme måten. Det er ikke mye vi trenger å bære helt for oss selv, og det er godt å finne trøst i andre om de vanskelige tingene i livet.

Og jeg har tenkt litt på den setningen hun sa i går. Kanskje det ikke er alltid meninga man skal kjempe så hardt for noe. For hvis ting er riktig og rett, så tror jeg ikke den kampen  må bli så stor. Hvis brikkene faller på plass, du lander på riktig sted og har de riktig følelsene- så skjønner du kanskje at det ikke skal være nødvendig å kjempe så hardt.

Om det kjempes for noe som ikke er riktig i utgangspunktet,  da må du kanskje til slutt gi slipp, og ikke kjempe sånn.

Kanskje du kjemper for å holde igjen følelser, eller kjemper for å ikke vise hvem du  er, eller hvem du er glad i. Kanskje du kjemper for å tviholde på noe du mener kan bli riktig, eller noe du ønsker skal være riktig.

Hva skjer om du gir slipp?

Tenk da om det du egentlig drømmer om kommer til sin rett? Og at det er så mye lettere enn hva du har trodd.

Du er hovedpersonen i ditt liv, sammen med de rundt deg. Vi skal aldri slutte å bry oss om andre, men vi må ikke glemme oss selv heller. Og hva som er rett for oss selv. Det vil alltid være mennesker som syns valgene våre er feil, men så er det vårt liv. Vårt eget liv- og det må vi ikke glemme.

Ingen andre er bedre på å være deg- enn deg.

Noen ganger tror jeg kampene vi kjemper varer for lenge. Det er lettere å stå i kampen, enn å bevege seg ut på ukjent og skummelt farvann.

Jeg har også hatt noen sånne. Kamper for ikke å vise hvem jeg er, eller vise hva jeg føler, og kamper for å tviholde på noe. Så legger jeg kampen til side, står opp for meg selv- uten beskyttelse- og ender opp med å senke skuldre, og å finne den roen jeg nesten ikke var klar over at jeg kunne ha.

Og det er så fint. Det er så fint å være trygg på seg selv, og på de nære menneskene i livet mitt. Det er fint å vite at jeg er bra nok som jeg er , og at det holder det. Og det er utrolig fint å vite at jeg ikke trenger å kjempe hele tiden. Jeg trenger ikke kjempe for at alle skal like meg, eller være fornøyd med hvem jeg er, hva jeg sier eller hva jeg gjør. Det holder at jeg er meg.

Og det holder at du er deg… Du er bra nok, og du er verdt det .

 

 

 

Noen ting kan utsettes ..

I dag ble det først en liten luftetur med pelsdotten i snø og ni kalde. Deilig med kulde og frost og sol, og ikke minst ren hund når vi kommer inn igjen.

Jeg hadde store planer om å vaske i helga, men så kom det bedre ting. Resten av dagen tilbringes med gutta og svigerdatter med god mat, og spill og fyr i peisen. I koseklær og tøffler.

Og jeg tror det er det ungene vil huske mest når de blir store. At vi bruker hele helgedager i pysj, spiller spill og koser oss sammen. Dem ser ikke rotet som jeg gjør, og det er ikke det viktigste. Vi lever jo her, hver eneste dag. At i er sammen og ser hverandre, og koser oss sammen- det er det aller viktigste.

Så både fredags og lørdagsvaska er utsatt denne uka, det kan vente litt til.

Isteden blir det pledd og kos og jeg bare nyter hvert sekund av at huset bugner av liv. Sønn og svigerdatter kokkelerer biffsnadder til hele gjengen, og bikkja er glad og fornøyd og nyter varmen og selskapet.

Før så klarte jeg sjelden å slappe av før alt som skulle vært gjort, ble gjort. Men med litt helseutfordringer som har kommet med årene, så har jeg blitt nødt til å prioritere. Og det hadde jeg godt av å lære. Vi kan kose oss selv om huset ikke er strøkent , og det er folka jeg er rundt som er det viktige.

Det er dem jeg vil spare overskuddet til. Jeg sier som Per Fuggeli; Gi litt mer faen. Det tror jeg vi alle har godt av innimellom;)