Heges lille rom

Det har vært tunge uker nå, og sånn er det innimellom- og det lærer jeg meg sakte men sikkert å leve med. Jeg har mine greier for å holde hodet over vannet, når kroppen er på sitt verste. Jeg er ekstremt dårlig på stress, og kroppen min reagerer så veldig når jeg er under stress. Det har jeg vært en stund nå, og det sammen med vinter og kulde- vel mange av dere skjønner hva jeg mener.

Det er vanskelig å forklare for noen som ikke har det selv, så det prøver jeg sjelden på. Men jeg sier at i dag er det ikke en bra dag til å gjøre det, så i dag må jeg velge noe annet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For med den sykdommen her- så må jeg faktisk velge meg. Jeg må velge meg, og de tingene hjemme med min familie, som selvfølgelig er de jeg prioriterer mest. Og som er de jeg VIL ha mest energi til.

I altfor mange år så har jeg valgt å ikke gjøre velge meg, og jeg har latt det gå så langt at det har blitt legevakt og sykehus- gang på gang på gang. Jeg forventer ikke at noen skal skjønne det, men jeg forventer å bli respektert. Når jeg sier at det ikke er en bra dag, vel så er det ikke det. Jeg har bare ikke lyst til å utdype det noe mer.

Det er så lett for andre å si; Alle er slitne i blant, eller – ta deg sammen- det er verdt det.

For det første. Å være sliten og å være sliten er to forskjellige ting. Jeg liker ikke snakke om sykdom, men nå føler jeg at det må beskrives litt- for jeg er så uendelig lei av at noen ikke gir seg.

Når jeg sier jeg er sliten, så ligger jeg- eller sitter i sofaen. Jeg klarer ikke fokusere blikket på en ting, det gjør vondt i kroppen- spesielt i brystet da jeg ofte har betennelse der. Kroppen min føles som om den er 200 kg, og alt jeg vil er bare å slappe av. Men det klarer jeg ikke.

For samtidig som om kroppen min er tung som bly, så er den kjempeurolig. Det dirrer i kroppen, og jeg skjelver når jeg flytter på meg. Hjertet hopper kollbøtter, og pulsen er høy. Hele kroppen min jobber, og det eneste jeg klarer er å være der jeg er. Det er som regel et resultat av at jeg ikke har lytta til kroppen i forkant. For advarsler får jeg flust av.

Jeg får ikke med meg hva andre sier, og hver bevegelse kjennes som et maraton.

Det skal være så unødvendig at jeg må si det, og at jeg må forklare det- fordi jeg ikke orker en tur eller en fest akkurat i dag. Mest sannsynlig så har jeg gleda meg like mye som deg til det vi skulle gjøre, og skuffelsen er like stor hos meg. Men jeg kan ikke bare kjøre på. For det kommer en vegg hos meg, og da klarer jeg ikke uansett hvor mye jeg vil.

Ja, det kan hende du syns det er verdt det. Men jeg gjør ikke alltid det. Og jeg syns også det er å forvente litt for mye av meg. Jeg kan ikke ta meg sammen, bare fordi du ønsker det. Jeg kan ikke late som jeg ikke har den fibroen her, bare fordi du syns det er en tullesykdom.

For meg så er den høyst reel, den hindrer meg i mye, og det må jeg akseptere. Jeg liker det ikke, men jeg må akseptere det.

Jeg skulle så ønske at jeg slapp å forklare, fordi jeg vil ikke høres sytete ut. Jeg liker ikke å klage, og jeg føler på en skam ved å ha en sykdom som mange mener er en tullesykdom. Og jeg skulle så gjerne vært uten.

Jeg takler det her så godt jeg kan, men da må jeg få gjøre det som er best for meg også. Det kan hende at det ikke er tur akkurat i dag, og sånn er det. Dessverre. Det kan hende jeg ikke får vært med på den festen vi har planlagt i evigheter, og det er noe jeg er like lei meg for.

Jeg forstår at det er vanskelig for andre å skjønne, jeg gjør virkelig det, men innimellom så skulle jeg ønske at det var en sykdom som var synlig. Bare for at folk skal slutte å presse meg. Fordi det er ikke alltid verdt det, ikke for meg.

Det betyr ikke at jeg ikke vil, det betyr ikke at jeg er mindre glad i deg. Det betyr bare at jeg må velge meg.

Jeg grøsser nesten av å skrive et sånt innlegg. Det verste jeg vet er å klage, og å snakke sykdom. Men for at andre skal skjønne det- så tror jeg nesten at jeg må. Det er vanskelig å sette ord på noe som er så vondt for meg, og det er vanskelig å tenke at sånn blir det for meg framover.

Forhåpentligvis med masse gode dager, og for at jeg skal få ha det- så må jeg velge det som kroppen min takler best.

Du bør ikke skjønne det, men jeg setter pris på om du respekterer det.

Og kanskje jeg må bli flinkere til å sette ord på ting, og forklare hvorfor jeg velger som jeg velger…

Noen dager er bedre enn andre, og nå om dagen så er det ganske fine dager. Og på toppen av det hele så snør det. Og det liker jo frøken Hansen godt.

Jeg har tatt noen valg for meg sjøl som gir en spennende tid framover. Det har vært kjempeskummelt, for nytt og usikkerhet er skummelt, men samtidig utrolig spennende. Jeg starter litt på nytt, visker bort litt valg som ikke har passa meg som jeg trodde, og velger nytt. Det er skummelt å tenke ny jobb, og ikke vet jeg hvor veien fører meg, men det kan være spennende det og. Og det kan gå bra.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg velger meg sjøl, kroppen min og helsa mi- og jeg tenker at de som sier 40 årene er de nye 20 årene- ikke er helt på jordet. For det er utrolig deilig å gjøre som jeg selv ønsker og vil, og som jeg trenger ikke minst.

For det er ikke så aller verst å bli voksen. Det er ikke så verst å finne en ro og trygghet, i meg sjøl, og sammen med andre. Det er ganske godt å velge seg selv, og å stole på at også jeg fortjener å ha det bra.

Det er alltid mange som har noe å si på valg vi tar, og hvordan man velger å leve livet sitt. Men så er det nå sånn at ingen andre går i dine sko. Ingen andre går i mine heller. Og om min livsstil ikke passer noen andre, så er ikke det mitt problem. Så lenge jeg har det bra. Med meg sjøl, og med mine folk.

Det er fint å bli litt mer egoistisk på voksne dager. For jeg tror oppriktig at hvis du skal kunne være en ressurs for andre, så må du være det for deg sjøl også.

Voksen er ikke så aller verst. Og nye tider bør heller ikke være så skummelt:) Det kan jo gå bedre enn vi frykter 😉

Hva betyr denne dagen for dere ? Hva betyr Valentine, og hva betyr morsdag?

Jeg er litt rar på sånne dager, og har ikke helt sansen for dager som nesten er skapt av salgsindustrien. Disse dagene hvor man skal handle i overflod for å vise noen hva de betyr. Det er ikke det som teller. Et kort, og en klem og noen fine ord- det holder det.

Jeg prøvde å google litt hva Valentinsdagen betyr, og når den oppsto- men jeg finner ingenting som handler om kjærlighet. Bare om martyrer og selvmord… Eller dagen hvor fuglene begynte å parre seg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så hvordan det har blitt en kjærlighetens dag, det ga jeg opp å finne. Men valentins dagen er det blitt <3

Og kjærlighet kan vi vel egentlig aldri få nok av <3 Uansett hvem du elsker .

Det kan jo selvfølgelig være en fin dag, og det er hva vi gjør det til. Har man det bra, så er det jo en dag hvor man kan huske litt ekstra på mye man setter pris på hverandre, og hvor heldig man er.

Morsdag , syns jeg er veldig koselig. Og det syns jeg fordi ungene ikke har skjønt den kjøpepress biten heldigvis.

Frokost på senga ble det- til ungene- men likevel, jeg har de aller beste å være mamma til.

Jeg er heldig <3 på alle måter. Nå varmer jeg opp huset mens ungene koser seg under hver sin dyne, for på Østlandet i dag våkna vi opp til 17 minus.

Så blir det god middag, og litt kake med de aller beste jeg vet <3

Gratulerer med dagen til alle mammaer. Håper dere har det like fint som meg.

Tenk at det jeg skriver, får andre til å stå fram og til å være seg selv <3 Jeg blir så rørt over at noen finner en styrke, og en trøst i å lese det jeg skriver. Og jeg er så takknemlig for at dere sender meg melding om det.

Jeg får jo mye rart av meldinger, men det er så mange bra og. Det er mange gode framsnakkere, og det å få en melding hvor det står; Setter pris på det du skriver. Eller som jeg fikk tidligere i uka; Du har hjelpt meg til å stå fram. Jeg ba familien min lese det du skrev om å være seg selv, og hvor viktig det er. Det førte til at jeg sto fram for dem.

Jeg har litt vanskelig for å se at det jeg skriver, og at min erfaring- kan hjelpe andre på den måten. Og det rører meg så mye å få lov til å være en del av det som er så stort for den det gjelder <3

I dag har det vært tur i skogen, med en sol som begynner å varme litt sånn midt på dagen.

Med fine folk og fine hunder .

Marsipangrisen min digger vinter og kulde, mens mora aller mest digger ren hund og sol som varmer.

Livet er ikke så aller verst på en kald lørdag, midt i en pandemi. Naturen er heldigvis åpen, og heldige meg som bor med skogen som nærmeste nabo.

Nok en gang, tusen takk for alle meldinger. Om ikke jeg svarer med en gang, så leses de. Ofte flere ganger, og ofte med en tåre i øyekroken. Jeg vet hvor vanskelig det er, og jeg vet hvor mye det koster- men jeg vet også hvor verdt det er den vanskelige reisen.

Jeg heier på dere.

Reklame |

På Kiwi endog, men likevel. Finnes det noe sikrere vårtegn?

Når jeg står opp til 13 grader i stua, så er det bare å gripe tak i de gledene som finnes. Det er en lei tid nå, med pandemien som aldri tar noen ende, og den ene kalde dagen etter den andre. Men gledene finnes.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Litt varm te, og en god frokost- med nydelige tulipaner, og gåsunger i vinduet. Det gjør dagen litt bedre.

Jeg har det med å gruble meg litt fast, og det har jeg gjort mye i det siste med jobb og nav og pandemi. Men det handler jo om hva jeg gjør med det. Og jeg må se det bra likevel. Jeg har nedtelling til bedre dager “med” helsedirektøren;) På tavla i dag så står det 97 dager. Men jeg kan ikke vente på det.

Dagene , dem 97 dagene- inneholder jo også alt av livet, og blir litt hva jeg velger å gjøre det til .

Så i dag er jeg glad for gåsunger, tulipaner, fine folk og en ren hund etter tur 🙂 Og det holder i dag <3

Jeg har også bestilt meg den her i dag, den er jeg helt avhengig av for vonde og stive muskler. Verdt å ta en titt på den om du sliter med det samme. Utrolig god krem for vonde muskler. Den har jeg brukt i flere år, og kan virkelig anbefale. For den kulda her sammen med fibromyalgi- er ikke alltid helt bra, og da er en varmende krem god å bruke. Så da klarer jeg meg fram til sola varmer mer.

Linnex Mildere Varmekrem, 100 ml

Selv om jeg sitter med lue og spiser frokost, i et 130 år gammelt kaldt, men fint hus- så er det lørdag. Og det er ubrukte timer som skal fylles med alt og ingenting . Så da tar vi fatt på dagen her i skogen.

Ha god lørdag alle sammen:) Unn deg en glede 😉

Eller har vi allerede en gapestokk som kalles sosiale medier? Burde kommentarfeltene heller blitt kalt gapestokk?

Kommentarfelt på nett er blitt et sted hvor mennesker tømmer seg for all dritt de har innvendig. Hvor ord bare spys ut, uten noe som helst form for filter. UANSETT hva artikkelen handler om, så er det flust av mennesker under som har krav på å vite mer, og som føler at de har  rett til å fortelle hva de mener om andre mennesker.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

(ian Hubbal/Ntb scanpix/PelleNilsen)

Som gjemmer seg bak begrepet ytringsfrihet.

Jeg undrer meg jo litt hvem alle disse menneskene er, de som hele tiden har et behov for å fortelle at andre tar feil, og at andre rett og slett bør skamme seg. De som ikke tenker to ganger over hva de skriver om personlighet eller utseende til andre mennesker. De som kommenterer grove beskyldninger, ofte uten engang å ha lest innholdet i artikkelen.

Hvem er dere? Og hvilken glede får dere av å spy ut drepende ord til hvem som helst ? Hva er det som gjør at akkurat du føler du kan si hva som helst til andre mennesker? Og hvorfor slipper du unna med det ? Er det kult å være den store, stygge som gjemmer seg bak et tastatur og som får andre til å føle seg dårlig ?

Den ene drar den andre med seg, og det er spekulasjoner og ytringer som grenser til hat i så mange kommentarfelt, og jeg lurer stadig på hvorfor det får stå? Hvis ikke noen kan sitte å moderere dem, så bør de vel vurdere å stenge sakene for kommentarer?

Det ER faktisk en forskjell på ytringsfrihet- og hatytringer. Ytringsfrihet betyr ikke at du kan si akkurat hva du vil, til hvem du vil. Og selv om det er “lov” å rakke ned på noen- må du ? Føler du deg bedre, om du får andre til å føle på en skam?

Tenk over hva du sier og skriver til andre. Tenk over at det som er feil for deg, kan være riktig for en annen. Godta at folk er ulike, og ikke skriv så stygge ting overalt. En dag så er det ungene dine som leser hva mamma eller pappa har skrevet på sosiale medier. For det forsvinner ikke !

Er det et innlegg om et dyr som er skadet, forsvunnet eller lignende- så er kommentarfeltene fulle av mennesker som mener det ene verre enn det andre- om dyreeier. Sikkert ikke passa godt nok på, skulle aldri hatt dyr- og dyret så altfor undervektig ut og. Eller for feit … Nett trollene har gjort seg opp en egen mening uten å vite noe som helst.

Er du homofil eller lesbisk, og uheldigvis har et innlegg et sted- så drar det med seg spådommer om helvete, og hatord som ikke burde vært tenkt engang.

Har du eller dine ansatte fått Covid19, da dreier kommentarene seg om dårlig smittevern, trusler og et dårlig skjult, ønske om en offentlig gapestokk. Folk mener de har krav på alt, til enhver tid. Og alle vet best. Hva med å feie for egen dør ?

Før var nett troll bare noen innimellom. Nå er det nett troll over alt ! Kanskje det er en britisk mutert utgave av trolla? For de sprer seg jo som ild i tørt gress. Det som før var et troll her og der, er nå blitt helt vanlig, og i alle kommentarfelt. Akkurat som virus.

Og en vaksine mot nett troll tror jeg er vanskelig å lage.

En smart dame lærte meg en gang at det eneste vi kan kontrollere er oss selv og vårt.

Kanskje det er noe å ta med seg inn i helga 😉

God helg <3

99 dager! Ifølge helsedirektøren så blir det bedre om 100 dager, sa han i går.

(adressa)

Og det tok jeg til meg, og nedtellingen er i gang. Jeg trenger noe å se fram i mot.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

99 dager folkens. Og vi holder ut.

Selv om 99 dager føles som en evighet. Hadde jeg ikke hatt så bra folk rundt meg, så tror jeg at jeg hadde blitt sprø. Familien min, og de få nærme mine. Noen å gå tur med, og noen å slappe av hjemme sammen med. Noen å le med, og noen som gidder utbruddene av frustrasjon og. Noen som får hverdagen til å føles normal.

Det føles ut som det ikke er noen ende på det her, og det er iskaldt attpåtil.

Men det er jo livet det og… Skulle bare ønske den våren kunne bli framskyndet litt. I dag står det 99 dager på tavla. Og plutselig så er vi et skritt nærmere det som forhåpentligvis blir en deilig vår og sommer, med klemmer og nærhet og folk.

Imens skal jeg ta vare på det jeg har, for det føles som er viktigere enn noen gang.

Vi holder ut sammen, og teller ned…

Forside – www.hegeslillerom.com

Eller ble det ikke ? Nja, det er egentlig ingen helt sikre på. Makan til rot på tiltak og anbefalinger. Er han nærkontakt, eller nærkontakt av nærkontakt. Er du hustandsmedlem, så er du nærkontakt av nærkontakt, men er du beste venn og sammen mye- da er du ikke nærkontakt likevel. Du trenger ikke testes, eller jo- kom ned nå du. Akkurat nå!

Jeg faller av lasset her. Og jeg har fulgt anbefalinger og råd NØYE hele veien, men nå melder jeg meg snart ut. Jeg skjønner ingenting, og syns det virker balleløst og pinglete dem tiltaka som blir gjort nå.

Ring 1, ring 2- A-B-C-D, grønn- gul- rød. Man bør tydeligvis ha en mastergrad for å følge det her.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

(Screenshot fra dagbladet )

Det er et kaos ut av en annen verden, og her er vi i karantene. Tror vi … Etter påvist negativt svar så kan mamma og pappa komme og gå som dem vil, men ungen må være hjemme noen dager til. Hurtigtest er negativ, men du bør vente svar på hoved test også.

Heldigvis så kan vi tenke sjæl og tar de forhåndsregler vi skal. Som vi tror vi skal i allefall. Vi tror vi gjør riktig, men helt sikre kan vi ikke være.

Hadde det vært opp til meg, så kunne de stengt ned nå fram til vinterferien, så kanskje det i det minste kunne blitt et ordentlig hjemmeskole opplegg.  Isteden er alt så halvhjerta, og veldig lite forståelig.

Jeg er lei av korona, jeg er lei av å måtte forholde meg til så mange regler, og ulike hele tiden. Jeg er lei av at vi ikke vet fra dag til dag, eller time til time,  og jeg er lei av å være redd for Korona. Så utrolig lei!

Jeg leser i dag at andelen av folk som følger tiltakene har rast fra 70 prosent til 30 prosent. Og det er ikke rart. Vi klarer ikke følge med lenger, og vi forstår heller ikke prioriteringer. Vi skjønner ikke greia lenger, og har falt av lasset. Jeg orker ikke en gang å klikke meg inn på den siste hvor Bent Høie skal forklare alle de nye begrepene.

Jeg tror jeg legger meg, og står opp i April !

Jeg har snakket med flere mennesker som har en psykisk lidelse, og spurt litt om hvordan pandemi tiden har påvirket deres psykiske helse.

Kari, 46 år, har slitt med angst og psykiske utfordringer mesteparten av livet. Hun har taklet det så godt hun kan, men så ble det unntakstilstand. For mange med psykiske utfordringer, så er det å ha kontroll en stor del av hverdagen. Og her har nok mange følt de har mistet kontrollen. Anbefalinger og regler har forandret seg med vinden, og frykten har blitt større for mange.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når jeg snakker med Kari, så er hun sliten. Hun er sliten av å måtte ha fokus på å finne de riktige anbefalinger og regler, og hun føler hun ikke klarer å følge med. Hun sier selv at hun er redd for å gjøre feil, og resultatet er at hun nesten ikke våger seg på utsiden av døren. Hun har sosial angst, og sier det blir vanskeligere og vanskeligere å ta det skrittet med å bevege seg ut fra tryggheten hjemme.

For å ha psykiske problemer, gjør noe med konsentrasjonen vår. Det gjør noe med evnen til å få med seg alt, fordi kroppen og hjernen allerede jobber på høygir for å takle hverdagen. Så skjer det som har vært nå, og som ingen av oss har opplevd før, og hva gjør det da med et sinn som er fullt med frykt fra før av ? Hva har det gjort med tilbudet psykisk syke får ? Med behandlingen?

Jeg har blitt fortalt av noen som har egen erfaring med det, at det er lite treff med andre mennesker, både privat og under behandling. Noen har vært lagt inn og omtrent blitt isolert på rommene sine. Og det her er mennesker som også har slitt psykisk før Covid. Mennesker som er helt avhengig av andre for å klare å stå i livet.

Så tenker jeg også på .. hva med alle de andre? Hva med alle de som har opplevd å miste jobben sin, de som har levd i frykt og isolasjon alle disse månedene? De som kanskje for første gang kjenner på en ustabil psykisk helse nå.

Når ser vi toppen av det? Og har vi et helsetilbud klart?

Hva med barn og unge som ikke har fått sosialisert seg på samme måte som før? Som mister litt av læren i samspillet med andre mennesker? Som har foreldre som ikke har taklet det her bra, og det har vært forandringer både hjemme og på skole. Hva har det gjort med lite nærkontakt og lite berøring?

Hva gjør det her med oss? Og når se vi langtidsvirkningene av hva den pandemien her har gjort med oss?

Er vi så tilpasningsdyktige som det kan se ut, eller er det mye som ulmer her som kommer fram når ting roer seg.

Som kommer frem når frykten slipper, og vi kan leve tilnærmet normalt igjen?

Uansett så gjelder det vel å se hverandre, og å bry seg om hverandre- for jeg tror ikke akkurat ventetiden i helsevesenet blir mindre…Og jeg undrer meg litt over hva det året har gjort og vil gjøre med folks psykiske helse. Hva som blir langtisvirkningene av den pandemien som traff oss…

Og når vil den være over ..?

Det er flere religiøse ledere som mener homofile har skylden for pandemien, og nå at alle som blir vaksinert- har blitt homofile .

Screenshot fra nettavisen

Det er jo artig og lese, og jeg begynner umiddelbart å le. Og jeg får jo lyst til å spørre om hva som vil skje når vi som er homofile og lesbiske tar vaksinen? Blir vi heterofile da? Eller enda mer homofile kanskje ? Kanskje jeg blir en enhjørning? Eller en regnbue ?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tenk så ille om alle som ble vaksinert, ble homofile. Tenk om verden ble full av mennesker i alle slags farger, glade mennesker som aksepterer hverandre, og er snille mot hverandre. Mennesker som vet hva det vil si å ikke bli akseptert for den man er, og som kanskje har en høyere toleranse grense og aksept og respekt for andre? Tenk så grusomt det ville vært 😉

Det som er skremmende og absolutt ikke morsomt her, er at denne mannen har følgere fra hele verden- som tror blindt på hva han sier. Som får ungene sine i terapi for å drive vekk synden. Som støter vekk familiemedlemmer fordi de er den de er. Som får media til å skrive om han, så han skal få nå alle verdens hjørner med galskapen sin. Og i alle de hjørnene, så sitter det noen og tror på han.

Verden vår er full av fordommer, Norge er full av fordommer- og det virker som det blir verre og verre. Vi går mange skritt tilbake, og det skremmer meg. Det skremmer meg at folk ikke vet mer enn det i dag.

Hadde jeg kunnet utvikle en vaksine mot hva som helst, så skulle det vært mot fordommer. En vaksine for å bli snill- det hadde vært noe. En vaksine som hadde gjort til at alle så hverandre som mennesker. Som ikke henger seg oppi legning eller rase, men som ser folk som folk.

Folkevaksina…. Det hadde vært noe..

Heges lille rom