Natten i ord…

Alle netter er ikke like gode, og i natt er en sånn natt. Og jeg lurer litt på hvor mange flere rundt om som sitter oppe nå, rett og slett fordi å sove lenger er helt umulig.

En skulder som ikke vil ligge lenger og verkende muskler og en begynnende forkjølelse gir sitt til at jeg har sitti oppe en del i natt. Å sove i altfor mange timer om gangen, er nesten umulig.

Da er det fint å sitte med pusekatter ved sia seg, og fyr i peisen. Så når ungene våkner om en drøy time eller to nå, så er det godt og varmt og ferdig frokost.

Og sånn tidlig morgenstund, helt alene, er egentlig ikke så ille. Bortsett fra at Charlie snorker, så er det helt stille her og bare klapring fra tastaturet som høres. Det er noe spesielt med den stillheten som er på nattan. Det føles aldri så stille ellers… Det er litt godt å sitte litt oppe når “resten av verden” sover.

Litt min stund, selv om det ikke er helt frivillig nå.

Raggsokker, pysj og en varm kopp te er trøsten i natt.

Og snart er det en ny dag. Det er torsdag 22 oktober og akkurat et år siden min Mami døde fra oss. Det blir noen tanker på merkedager, og mange gode minner å tenke tilbake på. Jeg skrev et innlegg den gangen om sorg og hvor viktig det er å ha folk rundt seg da. Det kan du lese HER. Den varmen fra mennesker rundt som er glad i deg, er helt utrolig viktig når triste ting skjer.

Og det er godt å ta med seg videre i livet. Alle dager ( og netter) blir ikke som planlagt, men det kan bli fine stunder likevel.

# Det er bare livet .

 

 

La meg være meg !

Vær så snill, la meg få være meg. For jeg skjønner ikke helt hva jeg gjør som er så ille, at du må stemme mot at jeg kan være meg.

Jeg skjønner ikke behovet ditt for å måtte sende meg meldinger, sinte meldinger om hvor mye galt jeg gjør ved å være lesbisk. Og attpåtil offentlig.

Det er for mange det verste tenkelige, og jeg blir jo fortsatt forundret over alt hatet.  Over all uvitenheten. For jeg tenker det handler om det. Det handler om mennesker som tror jeg er smittsom , og som er redd for budskapet jeg sender ut. Budskapet om at det er greit å være seg selv.

Det siste er at jeg sprer reklame om å være lesbisk. Og tenk om noen biter på?

Noen sender meg meldinger og sier at det snart ikke vil være barn igjen i verden om alle gjør som meg. Andre sender dommedagsprofetier, med ønske om å frelse meg fra den evige synden. Noen kristne, jeg kaller dem ekstreme, danner egne partier og grupper med et mål alene- og få bort homofilien fra Norge.

Og jeg klarer ikke skjønne det behovet. For det er ikke verre enn kjærlighet. Kjærlighet mellom mennesker. Kjærlighet som ikke skader noen, og som absolutt ikke burde plage noen.

Skeiv ungdom lanserer i disse dager en kampanje mot konverteringsterapi, og har kalt den #lamegværemeg. Og det er så viktig. Det er så utrolig viktig å kunne få være seg selv.

Det å hele tiden høre at du kan fikses på, og forandres – det gjør noe med mennesker. Det å få høre at følelsene du har , ikke passer inn eller er akseptabelt, det gjør noe med oss.

Konverteringsterapi ( homoterapi) skaper en arena for mobbing , og det skaper en arena for intoleranse og hat. Det sendes ut en beskjed om at den jeg er, det er ikke bra nok. Men bra nok for hvem ? For jeg har det bra, og da skulle jeg ønske at du lot meg få ha det bra.

Jeg har ingen ønske om å presse følelser tilbake fordi du skal være fornøyd og fordi du da tror jeg kommer til himmelen.

For hva betyr det å komme til himmelen når jeg er død, om det skal være et helvete å leve?

Jeg tror på kjærligheten, og jeg tror på å være snill mot hverandre, god mot hverandre og å bry seg om hverandre . Uansett ulikheter, legninger og rase. Og det bør jo ikke være verre enn å behandle hverandre med respekt. Tåle og akseptere at ikke alle er like, og at det er det som gjør verden vår så unik.

FN har bedt alle land forby konverteringsterapi, og mange land har gjort det, men Norge er ennå ikke en av de. Forslaget ligger fortsatt på vent. Derfor er den kampanjen her til skeiv ungdom så utrolig viktig.

#LaMegVæreMeg.

For jeg holder skjønner du, og jeg er bra nok som jeg er. Selv om jeg er lesbisk !

 

 

Hjemme hos meg

Flere har spurt om jeg kan legge ut noen bilder fra mitt gamle hus, og det skal jeg gjøre. Jeg elsker plassen jeg bor på, og jeg elsker den gamle stilen. Ungene mine mener det ser ut som det bor en bestemor her- men det kan jeg leve med;)

Og utsikten kunne ikke vært bedre heller .

Og når mørket kommer mer og mer på utsiden, så er det veldig hyggelig å gjøre det koselig inne. Og litt forandring fryder alltid. Jeg liker høsten, jeg liker høstfarger og den litt stille og rolige tiden som kommer.

Blomstene i vinduet er fra rusta, og evigvarende i en vakker høstfarge. Gardinene er mange år gamle, men dem liker jeg veldig godt.

Jeg syns den mørke rustfargen gir en lun og fin atmosfære inne. Hadde ikke skuldra vært så vond så skulle jeg starta med litt maling på vegger, men det får bli en annen gang. Imens gjør gardiner og blomster en hel del:)

Jeg har tre stuer, og dette er en av dem og den jeg koser meg mest med akkurat nå. Så har vi en tv stue og en spill stue til ungene. Fordelen med sånne gamle hus som jeg bor i , er mange rom og mange spennende kriker og kroker. Mye historie, og mye sjel.

Jeg er opptatt av at vi lever her, så her er det dyna ned på morran når det er kaldt, og det er ofte rotete og et hjem. Et hjem vi skal trives i, og leve i.

For er det noe sted vi skal slappe av, og være oss selv så er det hjemme. Her er vår base, som det alltid skal være godt å komme hjem til. Vårt fristed.

Det skal leves her, med alt som hører til.

For det er ingen sted som hjemme <3

 

Så kom mørket ..

Reklame |

I dag er det så mørkt ute, og det kom ingen snø. Jeg elsker jo snø, så sånn sett så bor jeg vel i det dårligste vinterfylket. Men de få gangene de hvite store fillene laver ned, så er det jo så fint.  Det ble ikke i dag..

Det er grått og regn og mørkt.

Men været er som det er. Litt farger frisker opp humøret uansett, og når det er mørkt ute så lager vi litt farger inne. En liten smoothie piff til frokost funker på mitt humør i allefall.

Ha en fin dag der dere er, uansett vær . Det er jo egentlig bare å kle på seg riktig, så er det ikke så galt likevel 🙂

Jeg elsker farger, og spesielt gult så sender med noen linker til fine høstklær her. Været kan vi ikke gjøre noe med, men vi kan trives med så mye annet. Jeg elsker den gule genseren til høyre her, og den brukes flittig og ofte. Klikk på bildet for å se mer. Flotte gensere til fine priser, og i så fine farger.

Rut & Circle//ONLY//ONLY

Lag en fin tirsdag. Og gi et smil til noen i dag. Kan være de trenger det 😉

Innimellom Nav og alt så er det livet …

Nav er en rar ting, og er det noe jeg skulle ønske meg mest her i verden akkurat nå, så er det å ikke måtte være i et nav system. Jeg skulle ønske jeg kunne fungere i full jobb nå, og det er en liten sorg å innse at akkurat nå så går ikke det. Jeg venter på vurdering til operasjon av skulder, og jeg har en kropp som ikke fungerer som jeg vil at den skal nå.

Jeg har en del helsemessige utfordringer som ikke hodet alltid er med på, og det er vondt og leit å innse at jeg må begynne å tenke annerledes. Det er ikke lett å omstille hodet på noe annet når jeg trives så godt med det jeg har. Men jeg prøver å finne det positive i dagene, og jeg prøver å være her og nå. Det har blitt utrolig viktig for meg når jeg har dårlige dager.

Jeg er dårlig på stress, og da må jeg finne holdepunkter som får meg til å være akkurat her og nå.

Og akkurat det er jeg blitt ganske god på. For i en hverdag hvor formen er dårlig og det å vente på telefon fra nav, er mye av det tiden dreier seg om, så er det viktig å ikke glemme å leve.

For det er jo sånn at ALLE dager er livet. Til og med dem dårlige, og jeg er overbevist om at en positiv innstilling kan gjøre det litt enklere. For selv om jeg syns nav er en prøvelse, og jeg ikke trives med mye vondt, så er jeg jo  heldig.

Selv om det tar tid så bor jeg i et land som tar vare på meg når jeg ikke er frisk. Jeg får legehjelpen jeg trenger, og selv om det tar månedsvis så er det et system gjennom nav som også skal hjelpe meg.

Så innimellom litt frustrasjon så er det livet, og det skal jeg ikke glemme. For alt det som jeg går å knipser bilder av her i dag, er syn jeg gleder meg over hver eneste dag. Kanskje jeg trenger en liten påminnelse om det noen ganger, og den påminnelsen gir jeg meg sjøl i dag.

Det er oktober, det er høst, det er sol og det spirer og gror fortsatt her i skogen.

Jeg har mange fine folk i livet mitt som gjør at dagene blir ekstra bra, og det er mange gleder rundt meg.

Og det skal jeg ta vare på <3

Akkurat i dag så trengte jeg denne lille påminnelsen , på en helt vanlig mandag i livet.

Håper dere alle får en fin høstuke, og har mange fine øyeblikk<3

 

 

 

Hva feiler det folk ?

Det er jammen ikke rart det er krig i verden.

Noen skal henge seg opp i alt og har så mye stygt å si om Birgit Skarstein i skal vi danse. Jeg skjønner ikke. Jeg skjønner bare ikke.

Dama er knallflink og dans er dans, tenker jeg. Jeg syns nå i allefall det er fint å se på, og ho er en del av konkurransen som de andre. Og det er dans for meg <3

Mange klager på at de med et handikap krever særbehandling og har så mye rettigheter, men når de viser at de ikke er ulike “alle andre” – så er ikke det bra nok heller . Noen har noe å si på alt og du blir aldri bra nok uansett. Så lenge noen er utenfor en a4 boks så vil alltid mange ha mye å si.

Syns du en annen er bedre, så stem på den du heier på da. Det er ikke verre enn det. Må du virkelig lire av deg den ene strofa styggere enn den andre på nett? Og bør det her være en sak i det hele tatt?

Hvorfor være så slem mot andre mennesker ? Og hva gir det deg ? Hvilken glede får du ut av det ?

Hva er det som gjør at det er så lett å si stygge ting til andre mennesker ? Hva er det du sier til deg selv som rettferdiggjør de ordene du spyr ut av deg på nett? Om ei som ikke har gjort deg noen ting, annet enn å ha en litt annen dans enn det du er vant med? Til ei som gjør det aller beste ut av livet hun har fått utdelt, med et smil og med en forståelse som er ganske unik. Som gjør det selv om så mange mennesker tydeligvis er uenig.

Annerledeshet er ikke ønsket i Norge, det viser seg på ganske mye og det blir jeg så oppgitt og trist over ,og det gjelder så utrolig mange ulike ting. Og jeg skjønner ikke at noen orker å bruke så mye energi på å irritere seg over sånne ting som egentlig ikke har noe å si.

Og hvis noen utmerker seg på et eller annet vis, så er det så mange som har behov for å påpeke at janteloven lever i beste velgående. Jeg legger heller ut anti janteloven her.

Det har vel ingenting å si om Birgit Skarstein er med i skal vi danse i rullestol? Er det ikke fint å kunne vise alternativer og ulike typer dans ? Hvorfor så utrolig mye hets over en dame som ikke er noe annet enn blid og glad og gjør sitt beste for å vise at det går. Og gjett om det går. Dama danser jo som en superstjerne … Og for et forbilde ho er.

Jeg skulle ønske folk bare kunne feie for sin egen dør, og ikke plage andre så mye. Så mye enklere det må være å bruke litt energi på å være snill istedenfor å spy ut så mye hat.

Og vil du ikke se skal vi danse, så er det hundrevis av andre kanaler å se på, så da er det jo bare å scrolle videre..  Herregud, vi lever i 2020. Det må da være andre ting å gjøre enn å være enn å være slem.

Og til Birgit ;

Det du gjør, er en glede for så mange mennesker, og jeg tror mange finner en stor inspirasjon og motivasjon av å se på deg danse. Du rører hjerter, og du er så bra. Og det er som du sier;

“Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det “.

Pupp er pupp !

I dag leser jeg et stykke i Foreldre og barn, hvor de intervjuer pilotfrue Julianne Nygård om barn og amming, og pupper. Hvor Julianne poengterer at hun er villig til å fikse på puppene etter amming, og det må jeg si er provoserende å lese. For med fem svangerskap bak meg, og tre kg heng på hver side, så har jeg det likevel bra. Jeg kunne valgt å gjøre noe med det, men jeg hadde ikke snakka så høyt om det. Men altså, jeg har det bra som jeg har det.

Fiks det du vil, når du vil, men skriv ikke om det til dine tusenvis av følgere. Det er med på å skape et så forvridd syn på menneskekroppen, og det viser nok engang at man ikke kan være bra nok som man er. Og jeg er sikker på at den som elsker deg, mest sannsynlig elsker deg for den du er.

Man ofrer  kroppen sin“, sier du. Og det er jeg så uenig i.

Kroppen gir kjærlighet og bærer fram et nytt liv. Den gjør det den er ment for, og det er ikke alle som er så heldige og får oppleve det. Du gjentar at du ikke har noe problem med å si høyt at du gjerne fikser på kroppen hvis du ikke er fornøyd. Og du forstår ikke hvorfor det er så tabubelagt å si.

Artikkelen kan leses her .

Vel, vil du høre hva jeg mener? Mest sannsynlig ikke, men du skal få høre det uansett. Du er en profilert blogger og en offentlig person, som har så mange følgere som ser opp til deg. Det du sier her, planter ideer i unge jenters sinn, og det er ideer som ikke er bra.

Fordi….Vi blir ikke lykkeligere av penere pupper eller fastere lår. Alt bør ikke fikses på.

For etter barn og amming så kommer alderen også. Kanskje mer på kroppen forandrer seg, noe det SKAL gjøre, det er på en måte litt livets gang da.

Skal det opereres det og da?

Gjør hva du vil med kroppen din, men du bør ikke si det høyt. Du bør ikke oppfordre andre mennesker til slike tanker. Tenk heller hvor utrolig fantastisk kropp du har som klarer det den gjør nå. Som klarer å føde et barn og som klarer å mate det barnet etterpå. Det gjør du fordi du har en kropp som fungerer.

Du ofrer ikke kroppen din!

Og forandringene som kommer i etterkant, dem viser bare hvor utrolig bra kropp du har. Og hva den er i stand til. Vær stolt av den isteden, og kos deg over forandringene.

Og tenk litt vær så snill… Tenk litt over hvordan andre tar det du sier, og hvordan du får dem til å føle seg med sin egen kropp. Ikke alt bør snakkes høyt om.

Man blir ikke lykkeligere over at brystvorta peker oppover istedenfor nedover. Man blir ikke lykkeligere av å bli elsket for hvordan man ser ut. Lykke er å kunne være seg selv, være stolt av hvem man er og akseptere at man er som man er. Og å bli elsket for den man er.

Som en offentlig person så har du et stort ansvar for hvilke holdninger man har og som sies høyt!

Og lang eller kort, stor eller liten, innover eller utover…

Pupp er pupp!

Jeg har en oppfordring i helga

Nå er det helg, og for mange så er det to dager hvor man kan puste ut litt fra hverdagen. Hvor man har tid til å senke ned i sofaen, hele familien, og bare kose seg sammen.

Min minste på 10 år, spurte meg i stad om hvorfor jeg så opptatt av at dem skulle vite at dem er bra nok. Han skjønte ikke helt poenget, fordi han viste jo at han var bra. Og det er vel gleden med å være 10 år.

Men så vet jeg det, at når årene går og hvor eldre dem blir, hvor større blir presset rundt dem. Og det varer helt til voksenalder, kanskje gjennom voksen alderen og, men de aller fleste av oss kommer nok til en alder hvor vi innser at vi er faktisk bra nok.

Hvor vi innser at det viktigste er faktisk hvordan vi selv har det med oss selv, og at det er det vi har på innsiden som har mest å si. For å ha selvtillit, det lyser igjennom og påvirker vårt ytre også.

Jeg tenker at om jeg forteller ungene mine opp igjennom at jeg er stolt av dem, og at de er bra nok som de er, unike og verdt sin vekt i gull- så håper jeg noe fester seg, og sitter når alt presset prøver å få dem ut av balanse.

Jeg forteller dem at den de er født som, er den beste de kan være for seg selv og for alle andre. Det gjør at vi er ekte, og å være ekte fører til nærere relasjoner og det fører til at man blir kjent med seg selv. Og jeg skulle så ønske at jeg selv skjønte det for lenge siden.

Men det er kanskje noe av gleden med å bli voksen….

I perioder av livet så vil vi alle føle på å ikke strekke til, og å ikke være bra nok. Vi vil kjenne på dårlig selvtillit, og en følelse av å ikke klare det alle andre klarer. Det tror jeg er helt normalt.

Og da gjelder det kanskje å ha den bagasjen som sier deg at  det ikke er sant. For om du ikke klarer det som “alle andre” gjør, så klarer du andre ting. Om du ikke er best i matte eller engelsk, så er du flink i andre ting.

For å få lov til å være seg selv, det er så viktig. Det er så viktig for å leve livet helt. Det er så viktig for at andre mennesker skal bli kjent med hvem du egentlig er.

For den du er, og den det er meninga du skal være- det er bra nok ! I massevis !

Bruk helga til å fortell hverandre at dere er bra nok. Fordi som Astrid Lindgren sa ;

Og vi er nå lagd sånn at vi har mye tvil og usikkerhet. Vi kan ikke lese hverandres tanker, så si det heller en gang for mye enn for lite.

DU ER BRA NOK .

Det her gjør meg så glad :)

Se her da folkens. Fotballens 7 skeive bud.

Bilde fra Hadeland if

Du tenker kanskje at dette burde ikke være nødvendig i 2020, men det er det. I aller høyeste grad, og det her gjør meg varm i hjertet.

For å se skriftlig at du betyr like mye som alle andre, det gjør noe med mennesker som føler seg litt utenfor “normalen”. Det betyr at det er tatt et standpunkt som viser at her er det nulltoleranse for mobbing, og at alle skal få være med, og legning har ingenting å si. Det inviterer til et samhold, og viser hva som er viktig.

Det er Norges Fotballforbund som har skrevet det her først, og noen klubber har valgt å henge det opp. Jeg syns alle bør følge etter og gjøre som Hadeland her.

For det trengs!

Mange mennesker i Norge i dag har ingen problemer med homofile, lesbiske og transpersoner. Mange tenker ikke over det, og føler da at de ikke trenger å si noe. Der vil jeg forandre litt på tankegangen. For hvordan skal de rundt deg vite om du ikke sier noe?

Flere som har stått fram, og som har gått gjennom flere år med usikkerhet, har kjent på en frykt og redsel over hvordan de nærmeste vil ta det. Ofte så går det bra, men fordi det aldri er snakket om så skaper det i verste fall år med usikkerhet og frykt. Så si det!

Si det høyt, og vær med å skap åpenhet.

Det bør ikke være så vanskelig, men det kan gjøre så mye om den rette hører ordene.

Fordi … Ikke alle er hetero

Barn blir utfordret til å skade seg selv..

Blue whale challenge… Hørt om det?

Det hadde ikke jeg heller før 11 åringen fortalte meg det. Så spurte jeg de to andre, og begge hadde hørt om det. Det har vært et tema i vennegjengen og på skolen.

Det sendes forespørsler på Tik tok og snap til barn og ungdom hvor de blir bedt om å følge en challenge som skal vare i 50 dager. Hver dag skal de høre på spesielle sanger, og se spesielle skrekkfilmer. Så kommer det utfordringer om at de skal tegne en hval, og størrelsen du tegner skal du skjære på kroppen din… Og så blir det bare verre. Det ender med en utfordring om å ta livet sitt.

Det skremmer vannet av meg når min sønn på 11 år sitter å forteller meg om det her, og viser meg på youtube hva han og vennene har sett på. Det her er figuren som er han de skal høre på.

Jeg hadde ikke hørt om det her før, men når jeg googler så kommer det opp mye. Så google litt å se litt, og følg med på telefonen til ungene. Det er en verden av galskap der ute, og vi følge med. Unger og ungdom i sårbar alder er et lett bytte på mange områder, og mange går gjennom skoletiden uten å helt finne sin plass- og søker tilhørighet et sted. Da er det lett å bli dratt med i et spill hvor det føles ut som om noen bryr seg, og som sier de vil at du skal få en bedre hverdag.

Helt til det snur….

Noen er bare nysgjerrige og vil tøffe seg for vennene og blir, uten å mene det,  dratt med på noe skummelt, og så er det plutselig for sent å komme seg ut av det.

Vår generasjon og eldre er vel ikke dem beste på nettvett, men vi må følge med! Vi må lære oss, og følge med på litt av hva ungene blir utsatt for.

For en stund siden så var det Momo spillet vi snakket om, og det kommer hele tiden nye. Vi klarer ikke å beskytte barna for alt det uansett hvor mye vi prøver, men det gjelder å lære de å ta vare på seg selv. Å bry seg om seg selv, og være trygge nok på oss voksne til å fortelle om det, og å snakke om det. Det hjelper ikke bare å slette appene heller, for det vil alltid være noen andre som har det.

Så et lite tips om det her på en onsdags morgen. Følg med !

Vil du vite mer om det her så er det en video her som forklarer hvor galt det kan gå.

Og en link fra tv2 HER, som forklarer hva du skal gjøre om du oppdager dette på telefonen til noen av dine.

Så gjelder det vel bare som ellers, bry deg og spør, vær engasjert og interessert, og ta en jevnlig sjekk på telefonen til ungene. For det viser seg jo gang på gang hvor viktig det er at vi følger med.