I dag skulle det kanskje vært et innlegg om en perfekt kvinne. Som jobber i et manns yrke og som har likt lønn for likt arbeid.
Isteden så legger jeg ut et innlegg om meg. Jeg er arbeidsledig, og litt i tvil om veien videre- men jeg er kvinne. Jeg er sterk og jeg er stolt. Og jeg trenger ingen bekreftelse fra andre på at jeg er bra nok.
Jeg er mamma til fem gutter, jeg er lesbisk og jeg er 42 år. Og jeg er kvinne.
Jeg er meg !
Jeg er kvinne selv om jeg vil ha kort hår, jeg er kvinne selv om jeg går i bukser. Jeg er kvinne om jeg sminker meg eller om jeg ikke sminker meg. Jeg er kvinne selv om noen føler for å fortelle meg at jeg ikke er feminin nok.
Jeg er fri. Jeg har en frihet som utrolig mange kvinner ikke har hatt før meg, og jeg har en frihet i meg sjøl til å være den jeg. Jeg kan stemme ved valg, og jeg kan være med å bestemme viktige saker, på lik linje som alle andre.
Jeg er stolt.
Jeg er stolt fordi jeg er den jeg vil være. Jeg har en frihet til å være den jeg er, og jeg kan ta valg uavhengig av hva alle andre mener. Jeg kan gjøre som menn kan, og det kan jeg fordi jeg ønsker det selv. Fordi jeg er like mye verdt som noen andre.
Gratulerer med dagen, alle verdens kvinner. Håper dere alle vet hvor mye dere er verdt, og hvor viktige dere er. Akkurat som dere er.
Søndag er vanligvis hele Norges turdag, og einstøing som jeg er 😛 så liker jeg best de dagene i skogen som ikke er full av folk. Men i dag er det søndag, og det ble tur i skogen likevel. Og det beste er at vi nesten hadde hele turen for oss selv.
Elingårdskogen ble det i dag, i sol og med lukter som minner om vår overalt. Det lukter at det snart er vår.
Jeg kan lett se for meg hvordan det så ut for 200 år tilbake her, med arbeidere over alt, lyder av dyr og mennesker og hestetramp på tunet. For meg så virker det nok mye mer idyllisk enn det faktisk var, men jeg liker å tro at de levde saktere. Og er det noe pandemi tiden her har lært meg, så er det at jeg liker å leve litt sakte.
Jeg liker å tro at dem satte mer pris på de små gledene som fantes, og hverandre.
Det er jo ganske artig å sitte her og se for seg hvordan det var for 100, og 200 og 300 år siden. Når beryktede Birgitte Christine Kaas gikk rundt her med sine flotte kjoler.
Eller General Birthe som ho også kaltes. Det heter seg jo at ho er her enda, og folk sier de har sett både fresende katter og hodeløse ryttere på tunet her.
Uansett så er det fint, og vel verdt en tur om du ikke har vært der.
Tar du litt sjanser, eller vandrer du bare i det vante og trygge?
Jeg har jo gjort noe kjempeskummelt nå, og sagt opp jobben min. Dog av helsemessige årsaker, men det er jo bare så innbarka i oss at man aldri skal si opp en jobb. Og i allefall ikke i kommunen. Men skummelt er det ..
Men.. når det i gjennomsnitt tar 6 år for å få omplassering, og Nav og kommune jobber mot hverandre hele tiden, så valgte jeg, i samarbeid med lege, og si opp. For å gå i et system med sosialstønad og utprøving annenhver gang i årevis- det tviler jeg på at hadde gjort helsa mi bedre.
Hadde systemet fungert, så hadde jeg aldri sagt opp- men det gjør det ikke… og det er veldig synd, for veldig mange mennesker.
Det er noe av det skumleste jeg har gjort noen gang, men jeg har gjort det. Og er klar for nye stier å utforske .
Nå føles det jo også litt spennende. Litt blanke ark, men absolutt utenfor komfortsonen. Det føles som jeg tar litt ansvar for meg sjøl, og hva jeg vil og kan gjøre framover. Jeg har så mange år igjen i arbeidslivet og jeg vil ikke bli gående i et system som er så vanskelig at det tar årevis før jeg kommer meg dit. Og jeg vil ikke ta til takke lenger.
Nei, jeg kan ikke lenger jobbe med alt jeg vil, men det er så mye jeg kan- og det er mye jeg vil.
Så nå har jeg absolutt gått langt utenfor min komfortsone, men jeg tror jeg er på vei inn i en ny.
For jeg tror det er enkelt å bare bli gående i samme dur, mest fordi vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Nytt er skummelt- men kanskje det også åpner dører for det man aller mest har lyst til samtidig?
Noen sier at det er bedre å angre på ting man har gjort, enn å angre på ting man aldri våget å gjøre.
Så med et lite spark i baken fra helsa mi, så har jeg tatt sjansen- og det blir spennende å se hvor det her fører meg 🙂 Jeg velger å glede meg.
Ha en fin søndag alle sammen, og kanskje du våger å ta sjansen på noe du vil også ? Det er jo ingen andre enn oss selv som er ansvarlig for hvordan vi har det, og hva vi gjør ut av livet vi lever.
Hvis man seriøst tror at vi i Norge lider på samme måte som flyktninger, så må det ha skjedd en stor feil et sted i kunnskapslæren.
Vi har det så jævla godt vi , og kan sitte å tenke at ingen skal komme å ta fra oss godene våre, mens vi nipper til kaffe og bayleis. Gjerne med føttene i et fotbad samtidig. På hytta til 3 millioner i solveggen, mens vi skriver klageinnlegg om hvor mye bompengene koster på vei til hytta.
Vi kan klage over at uføretrygden ikke er høy nok til at vi kan kjøpe bobil til flere millioner. Men vi HAR uføretrygd. Vi har sykepenger, billig lege og gratis skole. Vi har ikke mistet hus og hjem til bomber, og vi har ikke blitt voldtatt på vei til frihet. Vi har ikke mistet våre nære og kjære fordi en vei bombe har truffet bilen deres.
Vi har det så jævla godt at det største dilemmaet er hvem tv kanal vi skal se på, eller hvem vin vi skal drikke i kveld. Vi har det så godt at når bilen vår bikker tre år- så er den gammel!!!!
Vi har det så godt at vårt største problem er at hytteferien går i dass, eller at vinmonopolet stenger. Kom ikke å fortell meg at de fleste av dere som klager, bryr dere om dyr medisin til kreftpasienter eller andre personer i Norge. Dere fremmer det ene og alene for å få fram en mening om at dere ikke ønsker utlendinger i Norge.
Nå må dere for pokker skjerpe dere?? Hvem har gitt dere retten til å tro at dere er så mye bedre enn alle andre ? Hvem har gitt dere troa på at dere bør ha så mye mer enn andre? Hvem har lært dere at det alltid er deg selv først ?
Jeg ser flere av mine bekjente på facebook skrive det ene rasistiske etter det andre. Alltid med setningene- hjelp dem der de er, eller – hjelp våre egne først. For noe tull!
Når vi bor i en av verdens rikeste land , hvorfor skal det ene settes opp mot det andre ? Vi har råd til begge deler. Og kanskje om vi senker standarden litt, så har hver og en av oss råd til å hjelpe litt og..
Jeg gleder meg til generasjonen etter dere , blir voksne. Jeg gleder meg til dere skal sitte på sykehjem omgitt av mennesker fra Syria , Marokko og Afghanistan. Med menn i dameklær og lesber i dress bukse . Som faktisk, uansett av hvem de er og hvordan de ser ut , vil hjelpe dere . For de har skjønt mer og de har lært mer.
De som du mobber i kommentarfelt, fordi de bryr seg om klima. Du vil se at de har rett, og det er de som vil klare å forandre noe i verden. Til det bedre.
Jeg gleder meg til den generasjonen som bryr seg om hverandre, kommer til makta. Som bryr seg om klima og om mennesker- uavhengig hvor dem kommer fra eller hvilken legning dem har.
Heldigvis har vi en ny generasjon på vei opp. Og du som skylder på ungdommen for alt mulig, du skal få se at du tar feil. For er det noe den generasjonen som vokser opp nå har, så er det evnen til å bry seg om det rundt seg. Evnen til å bry seg om hverandre, som mennesker. Evnen til å se hverandre som mennesker. Evnen til å ta vare på jorda vår.
Når de vokser opp, da tror jeg forandringen vil komme. Og det gleder jeg meg til .
Det er ingen hemmelighet at jeg er Sv”er, og stolt av det. Men jeg er også av den mening at man skal kunne ha respekt for hverandre, og for andre mennesker, uansett politisk mening. Men det holder hardt. Det holder veldig hardt Sylvi.
For når du, Sylvi Listhaug, med korset rundt halsen din, legger ut poster om at det vil bli en enklere hverdag uten flyktninger, og nå setter flyktningene fra Moria oppi mot kreftpasienter og mennesker som savner sine kjære på grunn av pandemien… Da mister jeg respekten.
For det første, så er det utrolig lavmål å ikke hjelpe andre som lider. Det er lavmål å ønske at flyktningene drukna istedenfor å komme hit. Du skriver det “pent pakket” inn, men hatet lyser gjennom. For det andre så kan du virkelig ikke sammenligne mennesker som har reist fra krig og død og tortur, med en bestemor fra Oslo som savner barnebarnet i London. Du kan ikke sammenligne medisin til kreftpasienter med flyktningbarn, for vi vet alle at det er to ulike budsjett. Det ene bør ikke være mer verdt enn det andre!
Jeg har lovt meg selv å aldri skrive et innlegg til om Sylvi Listhaug, men jeg klarer rett og slett ikke å la vær. Jeg klarer ikke å holde kjeft om noe så stygt som det hun gjør. Og attpåtil så viser hun fram korset sitt, som et tegn på at hun er en god kristen.
Vet du hva jeg vil kalle en god kristen? En som behandler mennesker likt, og med respekt. En som ser at folk er folk, og likeverdige- uavhengig av hvor de kommer fra, eller legning. Og som strekker ut en hånd, til de som lider.
Politiske meninger kan være så mangt, og vi trenger politiske syn fra alle sider. Men vi må ikke glemme det vi trenger aller mest, og som vi bør klare å ha selv om vi er uenig med hverandre. Og det er RESPEKT!
Det går an å være uenige om ting, men likevel klare å ha respekt for andre mennesker. Det går an å vise våre kommende generasjoner at alle mennesker er like mye verdt, selv om man ikke er enige. Og som en offentlig person, så mener jeg det er din plikt å gjøre.
Det du legger ut på facebook, kan bidra til mange kriminelle handlinger. For ja , det er ytringsfrihet- men det er ikke ytringsfrihet uten grenser. Og det du skriver, er det alltid noen som drar videre- og det har du et ansvar for. Du har et ansvar for å fronte dine meninger med respekt for andre mennesker.
Happy er en medblogger på blogg.no, du kan lese bloggen hennes her. Hun skriver om lyspunkter i hverdagen, håndarbeid og bare hyggelige ting. Og om sin jobb i helsevesenet. Hun er fra Filipinene, men bor i Norge. Altså, en helt vanlig dame i Norge som skriver om ting som gjør hun glad, og som får andre til å bli glad.
I går kommenterte hun hos meg og skrev at hun hadde fått hatmeldinger på et innlegg. Og når jeg går inn å leser de kommentarene, så blir jeg så sint. Jeg blir så sint over at noen kan være så slemme mot andre mennesker, og jeg blir sint over hvor ofte det skjer. Fordi vi blogger, så føler mange det som sin rett å fortelle oss hva som er feil med oss. Hatmeldingene handler sjelden om hva vi skriver om, det handler om hvem vi er som person. Og det er så lite greit ! Innlegget hennes kan du lese her.
Til deg det gjelder. Til deg som sitter å skriver stygge og hatfulle ting til andre. Har du det bra ? Gjør det deg lykkelig ? Hva er det inni deg som rettferdiggjør de ordene du spyr ut, og hvordan kan du sove godt om natten etter å skrive sånn til andre ?
Du skriver at du skal lage et helvete på sykehjem for alle utlendinger, men jeg tror du heller skal være bekymra for om du får hjelpen du trenger. Og det skal jeg fortelle deg- at det får du . Fordi de fleste andre, ikke er som deg. De fleste føler omsorg og empati for de fleste andre, og har ikke det behovet du har for å rakke ned på andre mennesker.
Å få andre til å føle seg så små, det er en ekstremt dårlig egenskap.
At unger mobber hverandre, er ikke så rart når det finnes foreldre med holdninger som du har. At unger kaller hverandre stygge ting som går på person, det er ikke rart i det hele tatt. Det hadde nesten vært merkelig om dem ikke gjorde det, når de som skal lære dem rett og galt- har den type språk og holdninger. Skremmende holdninger, og det skremmer vettet av meg hvor mange som er som deg. Likevel er dere i mindretall.
Heldigvis så er dere i mindretall !
Jeg får mange hatmeldinger og trusler, og det burde ikke lenger overraske meg, men det gjør det. Hver eneste melding overrasker meg og jeg skjønner ikke hvor all den ondskapen kommer fra. Jeg fatter ikke at noen kan synke så dypt og si så mye stygt til andre.
Men karma er en fin ting. Jeg tror på at det du gir fra deg, kommer tilbake.
Og hvis du er bekymra for hvordan du skal ha det på sykehjemmet, så kanskje du skal begynne å oppføre deg litt bedre mot alle andre. Det er ikke kult å mobbe andre, det er ikke kult å være slem. Kanskje når du ligger på dine siste dager, og tenker over hvor få dager du har igjen- så går det muligens opp ett lys. Men da, da er det for sent.
Så begynn å vær snill, så kanskje du vil oppleve snillhet tilbake!
Jeg har aldri pyntet noe særlig til påske, unntatt det ungene har laga, men så blir jeg eldre jeg og 😉 Og jeg elsker jo farger, så de siste årene så har det blitt mer og mer pynt i skogen her 😉 Det gir vårstemning og er farger jeg blir glad av.
Det er jo stas med påskeegg jakt og det er stas med farger og ikke minst mye gult og vårlig stemning. Nå satt jeg å kikka litt etter noe ny påskepynt og den høna her var bare superfin. Klikk deg inn for å se mer eller om du vil bestille.
Den er herved bestilt og jeg gleder meg til å gjøre vinduene litt fine med farger.
Vi skal jo også bare være hjemme i år, så da er det jo hyggelig å gjøre litt ekstra ut av det. Vi bruker å ha påskeegg jakt ( hvor til og med de store barna er med), og litt grilling og kos ute.
I den hverdagen vi har hatt lenge nå, så tror jeg det er viktigere enn noen gang å holde fast i litt vante ting. Gjøre det samme som tidligere, bruke tradisjonene. Det har vært et år med så mye nytt, og enda viktigere tror jeg det er med noe som er som det pleier.
Og hva er vel bedre enn å glede seg over litt farger:)
I fjor så lærte vi oss å hekle påskehøner, og det ble en haug med kule høner i alle farger 🙂
Så med litt mer påskeinspirasjon fra min favorittbutikk, Indiska- så gleder jeg meg til late dager, sol, familie og nye, kule høner 🙂
Nå nærmer våren seg, vi kan være mer ute og det går mot Pride i mange kommuner rundt om. Hvordan det blir i år, vet vi vel ikke helt enda- men desto viktigere tror jeg det er å vise at vi er mange som støtter. Vil du være med å støtte opp om inkludering og mangfold, og at mennesker skal få være seg selv- så har jeg fortsatt noen armbånd til salgs igjen. 200 kroner inkludert frakt.
Vi er mange som ikke bryr oss om hvilken legning du har, og vi er mange som heier på deg. Vi er mange som syns du er bra nok . Og vi er mange som vil vise det.
De som hater, det er mange det og- men jeg er overbevist om at vi er så utrolig mange flere som heier på kjærligheten, og som mener at det å elske er en menneskerett. Og det er oss du skal høre på.
Du skal høre på de som vil deg vel, som ønsker at du skal få være deg.
Ingen skal få lov til å fortelle deg at du trenger terapi for at du elsker en av samme kjønn. Ingen skal få lov til å rakke ned på deg for at du er den du er.
For vi vet, de aller fleste av oss vet, at det er bare kjærlighet.
Å elske et annet menneske, er så fint. Det er så godt og ekte, og det er kjærlighet mellom mennesker som betyr mest i livet.
Noen ganger så er det dessverre sånn at de du har rundt deg, ikke skjønner det og kanskje ikke har kunnskap nok til å vite at de følelsene vi har- er helt normalt. Da må du utvide kretsen din litt, og få mennesker rundt deg som er glad i deg akkurat som du er. For det holder det . Vi er bare mennesker vi og. Med sunne og friske følelser.
La ingen fortelle deg at du er syk eller kriminell pga legningen din. La ingen fortelle deg at du er mindre verdt.
Vær stolt av den du er, og vit at du er heldig som har muligheten til å kjenne på kjærlighet.
Ikke tro at livet ditt ikke er verdt nok til å være den du er. Du er verdt det, og jeg heier på deg
Jeg ser med gru på kommentarfeltene etter 35 flyktninger kom fram til Råde i går kveld. Og jeg lurer på hvor alt hatet kommer fra ? Og hvorfor kommentarfelt ( i allefall på sånne saker), blir tillatt. Det er foreløpig snakk om 50 mennesker. Mennesker som har flyktet fra krig og død. Og som trenger at noen rekker ut en hånd. Men i kommentarfeltet så høres det ut som om det er 3 millioner med terrorister som har ankommet Norge.
Den ene hauser den andre opp, og det er eder og galle i annenhver kommentar.
Det her er mennesker som endelig kan få litt stabilitet og trygghet i livet sitt. Mennesker som har vært igjennom ting som vi her i Norge ikke kan forestille oss. Mennesker som endelig får muligheten til å få litt ro, og til å bare være barn- og mamma og pappa. Vi burde være stolt over å kunne tilby dem trygghet, og vi burde være stolt over å kunne bidra. Og vi burde tatt inn så mange fler…
Det her er barn som burde få lov til å vokse opp i trygghet..
Hentet fra VG.
Hvorfor er det så lett å spre hat i kommentarfelt? Hva er det som gjør at folk tenker det er helt greit å si at andre burde vært voldtatt? Som plutselig er redd for Korona, selv om de gir blanke ellers. Som ber de dra hjem igjen, og at hele leiren burde vært bomba og utsletta.
Det er noen av kommentarene jeg så i går.
Og det kommer fra hvite, norske, sinte, voksne menn og damer !
Det kommer fra mennesker som bor i et land som skryter av felleskap og inkludering. Som skryter av at hat skal bekjempes med kjærlighet.
Hvorfor hates det sånn? Og hvorfor er det så enkelt å skrive det offentlig så alle kan lese? Hvorfor er det så enkelt å tråkke på og såre andre mennesker? Og hvor kommer det hatet fra ? Er det frykt, kunnskapsløshet eller er det bare ondskap ..
Alt utenfra Norge er blitt en trussel. Alle som ikke er i en A4 boks, er blitt en trussel.
Mange mener jeg er veldig naiv, og det kan dem jo tenke- men jeg mener helt bestemt at vi må ta litt bedre vare på hverandre. Og vi må slå ned på ondskap. Vi kan ikke bli så lettlurte at vi tror grønne uniformer i VY er et tegn på snikislamisering.
( screenshot rights.no)
Vi har trukket gullbilletten som er født i Norge, og som har de velferdsgodene som vi har. Men har den gullbilletten gjort til at vi er blitt et så utrolig egosentrisk folk som ikke ser noe annet enn oss selv? Og som ser alt annet som en trussel ? Som har null filter om hva som skrives om og til andre?
Hva har skjedd med det landet som skulle stå sammen, og bekjempe hat med kjærlighet ? Er det kun på våre egne premisser? Er det regler på hvem vi kan vise kjærlighet og omtanke til ?
Sier igjen som Liv Ullmann; Det er ikke oss og dem- det er vi!
Måneden hvor våren sakte begynner å krype inn i alle celler, og det merkes at en lang vinter er på hell.
Jeg tenker hver dag at jeg skal gjøre mye inne, men nei. Ikke i dag heller. Kan ikke bruke disse dagene her inne. Bør ikke se ut av vinduene når jeg isteden kan være ute. Det er ikke noe som går fra meg uansett. Tvert i mot 😛
I dag har vi vært i skogen, og en tur på stranda så badeenglene våre fikk en god avslutning på en gjørmete tur.
Jeg er arbeidsledig og helsa er ikke helt på topp om dagen, men det bør ikke si at jeg ikke har gode dager. Og det er noe med å bruke dem. Og det gjør vi- nyter hver eneste time med sol. For å kjenne at det begynner å varme- det er den beste følelsen.
Når vi kom hjem, så hang de nye hengekøyene som sønn og svigerdatter har kjøpt, på døra, og dem måtte jo prøves. Her er det ikke snakk om kamuflasje, så jeg blir nok et lysende punkt av rosa i skogen;)
Litt tung i rumpa enda, så noen høyere trær er nok tingen 😉 Og godt sikra for lumske insekter.
Enda et tegn på at en fin tid er på vei:)
Når jeg om mange år tenker tilbake, så er jeg sikker på at det ikke er husvask jeg husker, men alle øyeblikkene som vi ga blanke i husvasken, og som vi brukte dagene på å kose oss isteden.
Jeg tror det er lurt å gjøre mer av det som gjør deg glad;)
