Etter en uke med ganske intense smerter, så letter det endelig litt, og for en glede det er. Det er nesten ubeskrivelig å endelig kunne sove litt, og å puste litt ikke minst. Det er sol og det er fredag, og jeg føler meg på det beste hittils denne uka 🙂 Og bare det å orke å være ute igjen.. For en lykke ..
Og det er ikke så langt jeg trenger å gå for å finne noen gleder. Det bugner rundt her, og høsten er sakte på vei. Men enda er det varme og fine dager. Samtidig forandrer fargene seg litt og blir litt sterkere, og litt klarere.
Vepsen trives fortsatt , og blomstene klamrer seg til sommer en liten stund til. Livet er ikke så verst.
Ikke i dag 😉
God start på helgen her, og det håper jeg det er hos dere og:)
Nyt fine dager, og finn gleder der dem kan finnes.
Jeg får stadig vekk meldinger av noen som sier jeg er for godtroende og naiv, gjerne basert på innlegg om homofiles rettigheter eller om å hjelpe flyktninger. Da er det gjerne mange “godord” som strømmer på, og det går igjen at jeg er naiv.
Det kommer så ofte at jeg nesten ble litt usikker på betydningen så det måtte jeg slå opp. I Store norske leksikon så står det at naiv betyr ; Godtroende, barnlig, enkel og naturlig.
Og det kan jeg leve med. Kanskje verden skulle vært litt mer naiv da ? Ha litt mer barnlighet og enkelhet? For det er altfor mye ondskap, og det trenger man ikke gå langt for å finne. Ja kanskje det er enkelt å si at mye er gjort med å være litt snillere med hverandre, og ha litt respekt for andre mennesker som er ulik deg selv også. Men bør det være så vanskelig ? Er det enklere enn vi tror ?
Jeg har sett kommentarene som har haglet etter Birgit Skarstein ble med i Skal vi danse i rullestol, og det er jo pur ondskap bare . Det koster så lite å være litt snill og hyggelig med hverandre. Det koster lite å løfte hverandre litt opp og å hjelpe hverandre.
Politikken blir verre og verre, mange demonstrasjoner blir verre, religioner blir verre i små grupperinger, og det er blitt ytringsfrihet å hetse hverandre.
Det koster lite å hjelpe de som har mindre, det bør iallefall koste lite.
Mulig det hadde vært lettere om det barnlige sinnet hadde fulgt oss litt. Barn er hverken dømmende eller intolerante. Det er det voksne som lærer dem. Barn ser ikke forskjell på deg om du er homofil, eller fra Somalia eller Norge, de ser deg som et menneske- og det tror jeg vi har mistet litt på veien. Alle de som hetses i kommentarfelt og media, det er mennesker, med følelser.
Jeg skjønner ikke hvorfor det er blitt så legitimt å rakke ned på hverandre.
Jeg skjønner ikke hvordan kommentarfelt kan være lov lenger.
Så mens jeg ligger her på sofaen med masse tid til å lese nyheter og se tv, så er det det jeg tenker på i kveld. Godtroende og naiv- og trives med det 😉
Helga ble avsluttet så bra etter en fin tur med fire gode venner, og etter den søte kløe- kom den sure svie 😛
Det bruker ikke å være så stille på meg, men nå er ikke akkurat overskuddet på sitt beste. Det beste er å holde sofaen i fosterstilling, og vente på bedre dager..Medisin lageret er fullt opp, så det er vel bare å ta tiden til hjelp.
Jeg fikk akutte magesmerter mandags morgen og etter legevaktbesøk og legebesøk så er det antagelig magesår/magekatarr.. Så jeg sitter nå her, ute av stand til å gjøre så mye akkurat nå. Men jeg satser på at medisinene og alle kjerringrådene snart slår inn.
Ungene ordner mat, og gode venner går tur med hund min og kjører meg dit jeg trenger, så jeg har ikke så veldig mye å klage over<3
Og selskap av et lite nytt familiemedlem som flyttet til oss på søndag.
Her er Magnus 🙂
Det er livet det her og, bare ikke av de beste dagene .
Om bare smertene gir seg litt nå, så er jeg back in track.
Med noen få gode venner har helga vært utrolig deilig. Etter den våren og sommeren her som er så rar, så var det så deilig å bare sette seg i bil og ture avgårde mot fjellet og fred og ro.
Så deilig å legge vekk telefon litt innimellom. Sosiale medier og telefonbruk opptar mye av hverdagen til mange av oss, og det er først når den legges litt vekk at jeg merker hvor utrolig deilig det er. Den brukes jo til alt. Til kamera, til nettbank, til sosiale medier og nyheter og til å holde kontakt med folk- til enhver tid. Vi har blitt så opptatt av at vi skal kunne nåes til alle tider.
Alle rundt oss skal nå oss til alle tider, og vi dem. All informasjon om skole og fritidsaktiviteter, jobbgrupper og sosiale grupper. Alt finnes på telefon vår. Og det tror jeg kanskje vi har godt av å la ligge litt innimellom. Jeg har iallefall det.
Livet er bestandig her og nå. Vi kan mimre og vi kan se framover, men det aller viktigste øyeblikket du har, er her og nå.
Så , nå er det tilbake til hverdagen igjen- og hverdag er fint det og <3
Ha en fin uke alle fine folk 🙂 Og grip øyeblikkene som er her akkurat her og nå.
Jeg er så lei av Korona. Jeg er så utrolig lei av å måtte tenke på avstand og hvem man er sammen med og alle begrensingene som følger med.
Jeg sitter å klager over å ha på munnbind, holde avstand, ikke få klemme folk som før og hele tiden ha Korona hengende over hodet. Jeg er lei av nyheter og jeg skulle ønske viruset bare forsvant like fort som det kom.
Så setter jeg meg ned å ser nyheter og tenker bare -skjerp deg Hege!
Fordi det sitter mennesker rundt om i verden som skulle gitt alt for å sitti her jeg sitter. I trygge Norge, med et bra helsevesen og med ordninger som tar vare på deg om du ikke har jobb eller blir permittert. Med mat på bordet, ved i vedskjulet og i et hjem som ikke bare er trygt og varmt, men også koselig. Det sitter mennesker i flyktningsleirer som ikke snart har mer håp igjen. Som er klar over at hele verden vet, men ignorerer.
Bilde fra VG
Oppi all den elendigheten så skal de også måtte hanskes med et virus.
Og hvordan bekjempe noe som krever god hygiene når det ikke engang er tilgang på vann..
De har bekymringer jeg ikke engang kan ha noe anelse om, men jeg tror mange har som mål å bare komme seg gjennom dagen. Og et håp om at neste dag vil bli bedre…. Et håp om at verden vil se dem, og at verden vil være med å redde barna deres… Men som jeg skrev i går ; Hvor lenge kan det være liv i et håp ?
Det føles så fjernt at i en verden så er det så store forskjeller, og hvor ulikt vi har det etter hvor vi er født. Det er vondt og trist å tenke på og det sitter ting litt mer i perspektiv på hva jeg selv klager over. Jeg forstår at ikke en kan redde alle, men alle kan gjøre noe. Og noe, det kan egentlig være ganske mye det… Det kan bety hele verden for den det gjelder.
Så Korona eller ikke, her har vi de beste forutsetningene for å hanskes med det. Andre steder i verden har de knapt ork til å bekymre seg over noe mer…..
Med det i tankene så ønsker jeg dere en god helg. Ta vare på gleder, for de finnes uansett. Det gjelder bare å se dem og holde fast i dem. Og ta vare på hverandre.
Livet suger noen ganger. Det kommer dager i livet ditt hvor du egentlig bare vil sove, og som du vil låse døra og bare ha det kjipt. Det kommer til å skje dere alle. Dager hvor det å våkne opp føles som å våkne til et mareritt istedenfor av et. Hvor det enkleste er å sove og drite i resten av verden. Det kommer dager du vil være så lei deg at det føles helt uoverkommelig og det kommer dager da alt kjennes meningsløst.
Da bør du finne frem din hær. Din hær av mennesker.
Forvent ikke at livet skal gå på skinner, for det gjør det absolutt ikke. Ikke for noen.
Det vil bli kjærlighetssorger , det vil bli dødsfall og det vil bli vanskelige dager med venner , skole og jobb. Men du kommer deg gjennom.
Selv om det ikke føles sånn , så kommer du deg gjennom. Ha tro på at du gjør det og bruk din hær for alt det er verdt. Bruk dine personer som er tilstede for deg, og som ( selv om du ikke tror det) vil hjelpe deg.
Jeg har vært så dårlig på å bruke folk som er glad i meg. Jeg har ikke ville være sårbar eller svak for noen og det har kosta meg noen vennskap opp gjennom. Jeg har skjønt nå at de som er glad i meg, gjerne vil stille opp for meg og gjøre hverdagen litt lettere når ting er kjipt og leit. Og det hjelper så mye. Jeg elsker diktene til Trygve Skaug og syns det her sier så mye.
Det er alltid noen som vil ta vare på deg. Men da må du våge å si at du ikke har det så bra. Du må våge å slippe maska og ta i mot.
Og det å være helt meg selv for noen, sårbar og ikke på mitt beste, det syns jeg fortsatt er vanskelig, men jeg jobber med det. For vi er jo ikke perfekte noen av oss. Men det uperfekte er vel egentlig det mest perfekte.
Det hjelper med en klem og et smil. Og det hjelper å tenke på andre ting. Om ikke annet for en liten periode.
I dag er det så mange som sliter psykisk , som får en smell og som er langt nede.
Kanskje man skal senke forventningene til livet litt ? For å leve , å fullt ut leve er å kjenne på alt av følelser. Og for å virkelig ha det bra tror jeg man også må kjenne på de følelsene som ikke er bra. Og din historie er din. Det er ikke noe oppskrift på sorg og savn, du må gjøre det som faller deg naturlig og du må ta tiden det trenger for deg. Og det kan være like ille å miste et dyr , som en venn eller kjæreste eller et familiemedlem. Sorg og tristhet kommer og jeg tror det på en måte må omfavnes litt det og. Livet siler dessverre ikke ut de kjipe tingene. De kommer. Og da gjelder det å ha mennesker rundt deg som finner deg når du en periode mister deg selv.
Det finnes folk som vil løfte deg opp når du faller og som vil plukke sammen bitene av deg sånn de er ment til å være. Det finnes folk som forstår puslespillet deg.
Som får deg til å le når du ikke engang tror du klarer å le.
Og de menneskene skal du ta vare på ❤
Livet er flott på mange måter og opplevelsene står i kø. Det vil være glede, latter , kjærlighet og moro. Men det vil også være sorg og savn og tristhet. Så gjelder det bare å ha redskapene du trenger for å komme igjennom. Og det gjelder å klare å ta i mot en klem. Det vil nemlig alltid være noen som bryr seg.
Jeg har lest litt kommentarfelt i dag og nok en gang blir jeg helt sjokkert over ondskapen. At noen kan få seg til å si sånt om andre mennesker, er over min fatteevne. Det blir et kort innlegg i kveld, for jeg er litt tom for ord. Men jeg vil dele det her til de som måtte ville hjelpe. Dette deler jeg fra Trygve Skaug sin side.
Følg budbringeren fra helvete på facebook, så får dere et glimt av den brutale sannheten for mange mennesker.
Vis hverandre at ikke Norge er som kommentarfeltene i dag.
Min mormor har alltid sagt ; ” Det kommer ingenting i en lukket hånd”. Det tror jeg er noe de fleste bør ta med seg….
Jeg tror vi alle kommer lengst med å være snille mot hverandre, og ved å hjelpe hverandre.
Legger ved en sang av Trygve Skaug, og tenker det er lenge til solen igjen lyser over Moria. Vis at vi er medmennesker, og at vi bryr oss <3 Forhåpentligvis så kan vi være solen til mange av dem. For vi har plass, vi har råd og vi har en plikt til å hjelpe mennesker. Det burde være en selvfølgelighet!
Evakuer nå! Det er krise og det haster. Det her er mennesker det gjelder.
Jeg våkna opp til nyheter om at Moria leiren står i brann. Mennesker som fra før, er utslitt og fortvilet, blir igjen tvunget på flukt. De mister det bittelille de har, og hvordan kan man beholde håpet? Hvor lenge er det liv i et håp?
Vi lever i en verden som er så digital, og vi ser og vi vet hva som skjer i verden. Vi ser at barn slutter å prate og barn som ikke lenger vil lukke opp øya av frykt. Vi ser barn som er så mimikkløse i ansiktet, og vi ser barn som har gitt opp håpet. Og vi tar det ikke innover oss. Vi tar ikke innover oss at det her er mennesker. Det er barn, ungdom, foreldre og besteforeldre.
Hentet fra nett
Gud forby om noen skal komme å forstyrre velferden vår. Gud forby om noen skal komme å ta nav pengene våre. Gud forby om noen skal komme å ødelegge velferden vår hvor overskriftene viser at det største problemet mange her har, er å ikke få handle i Sverige eller dra på hytta.
Hvordan kan et menneske bety så lite? Hva er det som skjer i verden, og hvorfor er det min og din verden? Hvorfor er det ikke vår verden?
Vi har kunnskap til å vite bedre, men isteden for å bre om oss med kunnskap så lukker vi øyne og ører. For ingen må forstyrre velferden vår. Ingen må forstyrre fredagstacoen. Vi kan slå av tven, ta oss et glass vin og late som vi har vår egen verden her i Nord.
Jeg blir så lei meg, og jeg blir så sint. Verden vår er full av hat og krig, full av fattigdom og full av religioner som slåss om hvem som tror riktig. Verden er full av frykt og hat mot hverandre, og det skremmer meg hvordan verden ungene mine vokser opp i.
Jeg skjønner at det ikke bare er å knipse med fingrene så får alle hjelp. Jeg forstår det. Men jeg forstår IKKE hvor medmenneskeligheten er blitt av. Jeg forstår ikke alle kommentarene som hagler etter det her. ” La det brenne”, “endelig”…. Og å lese dem gjorde at tårene rant godt før klokka 07 på en onsdags morgen. Hvor kommer all den ondskapen mot hverandre fra? Er det frykt, eller er det ren ondskap?
Når Listhaug deler et bilde av en båt med flyktninger i nød, og skriver under ; En enklere hverdag. Så er det grobunn for helvetes mange holdninger her i landet. Det må være selve oppskriften på å lære bort dårlige holdninger. Det ble vel et problem mindre nå for våre politikere nå som hele leiren er brent opp
Det her tok meg skikkelig i tidlige morgentimer, og jeg tenker på om det hadde vært mine barn. Vi har trukket gullbilletten med hvor vi er født, og det bør ikke tas for gitt. Norge skuffer stort her…Mennesker skuffer stort. Hva har skjedd med oss som gjør det så lett å hate, og se ned på andre mennesker som er mindre heldig.
Når til og med lille Luxemburg klarer å hjelpe noen her, hvor er vi ?
Hvorfor hjelper vi ikke til? Erna skriker om at vi trenger flere barn i Norge, så hent dem ! Hent dem nå.
Fordi det er grenser, det er grenser for hvor lenge noen klarer å holde liv i et håp <3
Hvor stor påvirkningskraft har alt utenfra på deg ? Venner og familie, jobb, media, sosiale medier… Har du tenkt over hvor mye som påvirker måten du lever livet litt på? Og er du tilfreds med det?
Eller gjør du alt av gammel vane, eller kanskje fordi det er mest beleilig for alle andre?
Det er enklest å please andre, det er enklest å få andre til å ha det bra.
Når jeg sitter her ved sjøen nå, og hører bølgene og vind, så tenker jeg på hvor liten jeg egentlig er. Liten, men stor. Verden er jo full av sånne som meg. Vi er så mange, og likevel så er vi alle helt unike og forskjellige. Bittesmå brikker i et vanvittig stort puslespill.
Vi er jo ment til å være oss selv. Og hvorfor skal det være så vanskelig? Det er kanskje enda verre i dag enn før, nettopp på grunn av sosiale medier og et press om å være det beste hele tiden. Men den beste for hvem? Hvorfor er vi så opptatt av hva alle andre mener om oss til enhver tid?
Holder det ikke at du er den beste for deg selv?
Hvorfor skal ikke du være bra nok lissom? I den store verden her med så mange ulike mennesker, så er du født som deg. Og jeg tror det er meninga at vi skal være oss selv.
Prøv å være bare deg litt, og prøv å bær alle fargene dine med stolthet. De fargene og de tingene som gjør deg til deg. Vær sammen med de som ser deg som den du er, ikke de du føler du må imponere. Vær sammen med mennesker som gjør deg glad. Og gjør deg selv glad.
Vær ekte, og vær deg. For den du er- det holder i massevis.
Min fine rare og morsomme Charlie er den beste turkameraten. Han er den som alltid får meg ut, uansett form og humør og er min lille store gledesspreder, trygghet og normalitet i en litt unormal hverdag.
Det er høst og det er sol, og livet er virkelig best ute.
Charlie er halvannet år, og vi begynner å se effekten av all trening og jobbing med han. Han kan fortsatt ødelegge en dorull på 2 minutter og gå til angrep på støvsugeren, men for en glede av en hund. Han er så snill og god, fins ikke dominant og er nesten for snill. Jeg er super streng på hvem han får leke sammen med og er skeptisk til alle hunder jeg ikke kjenner. Og det gir seg utslag i en trygg hund som leker godt med sine venner.
Mange tror at labrador er en lat og bedagelig rase, men der tar de voldsomt feil. Charlie er sprell levende, ofte et fyrverkeri som ikke har anelse om hvor mange kilo han besitter. Han sitter gjerne på fanget og tror han kan komme gjennom de smaleste ting. Han er alltid klar for tur, og alltid klar for å bade. Dårlig på varme, så disse dagene vi har foran oss nå, er pur lykke for oss begge to.
Håper dere alle har fine dager der dere er, og nyter høsten uansett hvor mye skremmende og rart som skjer rundt oss. Vi kan uansett ikke sette livet på vent. Livet er nå.
